Språk. Bildet viser to mennesker som ser på hus, og gjør forskjell på dette og det der borte.
Alle de 29 undersøkte språkene gjør den samme forskjellen mellom objekter du kan nå og ikke kan nå. Illustrasjon: Colourbox

Derfor har alle språk ord for «dette» og «det»

Alle språk har ord for å skille mellom «dette» og «det», viser en ny, internasjonal studie.

Tidligere har forskere trodd at språk varierer når de gjør forskjell på romlige plasseringer, og at folk som snakker ulike språk kan ha fundamentalt ulike måter å tenke på som en konsekvens av dette.

Men den nye studien viser at alle de undersøkte språkene bruker den samme måten å skille mellom romlige forhold ved å bruke ord som «denne» eller «den», basert på om de kan nå objektet de snakker om.

Studien ble ledet av University of East Anglia (UEA), med NTNU som samarbeidspartner.

Forskerne studerte mer enn 1000 ulike personer som snakket 29 ulike språk. De ville se hvordan deltakerne brukte såkalte «demonstrativer». Dette er ord som viser hvor noe befinner seg i forhold til personen som snakker, som «denne katten» eller «den hunden».

Hovedforsker Kenny Coventry, professor ved UEA’s School of Psychology, sier:

– Det finnes over 7000 ulike språk i verden. Vi ville finne ut hvordan flere ulike språk bruker de eldste nedtegnede ordene i språkene, nemlig romlige demonstrativer som «dette» og det».

Undersøkte 29 språk

Den internasjonale gruppen besto av 45 forskere. Disse undersøkte altså 29 språk, inkludert engelsk, spansk, norsk, japansk, mandarin, tzeltal og telugu. De testet over 1000 personer for å se hvordan de bruker demonstrativer i språket sitt for å beskrive hvor objekter befinner seg i flere ulike romlige konfigurasjoner.

Den statistiske analysen avslørte den samme forskjellen mellom objekter du kan nå og ikke kan nå i alle de undersøkte språkene.

– Vi fant at den samme forskjellen i alle språkene vi testet. Det finnes egne ord for objekter som den som snakker kan nå («denne»), og for objekter som er utenfor rekkevidde («den»), sier Coventry.

Grunnleggende fellestrekk

Mila Vulchanova er professor ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU, og leder NTNUs Language Acquisition and Language Processing Lab. Hun sier at funnene går imot en trend innenfor studiene av kognisjon og språk. Forskere har argumentert for at det finnes ulikheter på dette feltet innenfor språk, og en mangel på felles trender.

– Studien vår viser klart at det grunnleggende vokabularet i språk deler flere fellestrekk. Vi tror dette er et resultat av hvordan mennesker bruker hjernen på samme måte for å sette verden inn i en forståelig sammenheng, sier professsor Vulchanova.

–Dette skillet kan forklare det tidlige evolusjonsmessige grunnlaget for demonstrativer som lingvistiske former, sier Coventry.

Forskningen ble ledet av University of East Anglia i samarbeid med forskere ved hele 32 andre institusjoner, blant dem NTNU, Friedrich-Schiller-Universität Jena, Tyskland, Aarhus universitet i Danmark og University of Buffalo, USA.

Referanse: Coventry, K.R., Gudde, H.B., Diessel, H. et al. Spatial communication systems across languages reflect universal action constraints. Nat Hum Behav (2023). https://doi.org/10.1038/s41562-023-01697-4