Hvor mye betyr blokader i krig?
Handelsblokader er et gammelt virkemiddel. ERC vil bruke 117 millioner for å se hvor mye de betyr.
Hva betydde blokader for utfallet av de to verdenskrigene? Det ønsker en gruppe forskere å undersøke. Nå gir Det europeiske forskningsrådet (ERC) et ERC Synergy Grant til denne gruppen.
– Vi mener at det å forstå blokadene er helt avgjørende for å forstå verdenskrigene og tida de utspilte seg i, sier professor Jonas Scherner ved Institutt for moderne samfunnshistorie ved NTNU.
Mer om ERC-grants
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) ble opprettet av EU i 2007, og er den fremste europeiske finansieringsorganisasjonen for fremragende forskning. Hvert år finansierer ERC de aller beste, kreative forskerne for å drive prosjekter basert i Europa.
- NTNU har et mål om å sende flere søknader og øke tilslagsprosenten i ERC-utlysningene. Universitetet har hatt en positiv utvikling og økt prosjektportefølje fra Horisont 2020 til Horisont Europa.
- ERC-stipendene deles i Starting, Consolidator, Advanced og Synergy Grants. I et Synergy grant er det 2 til 4 forskere som går sammen om å løse et spørsmål som de ikke kunne løst uten felles kompetanse.
- ERC har finansiert over 10.000 toppforskere og over 16.000 prosjekter, i tillegg til ph.d.-studenter og andre ansatte som jobber i sine forskerteam.
- ERC streber etter å tiltrekke seg toppforskere fra hele verden for å komme til Europa.
– Dette kan også hjelpe oss med å forstå hvordan blokader virker i dag, sier Alan Kramer, professor emeritus fra Trinity College Dublin og seniorprofessor ved Universität Hamburg.
ERC-støtten utgjør 9,9 millioner euro, rundt 117 millioner kroner, fordelt over seks år fra 2025. Rundt 2,8 millioner euro, eller 33 millioner kroner, tilfaller miljøet i Trondheim.
– Det humanistiske fakultet er svært stolt av denne tildelingen. Prosjektets problemstilling er veldig viktig for hvordan vi forstår historien, men også av stor relevans for samtiden, sier professor Terje Lohndal, prodekan for forskning.
Lohndal takker alle og særlig prosjektleder Jonas Scherner for den store innsatsen med å få dette til. Han gratulerer med tildelingen.
Én sammenhengende konflikt
Det er fullt mulig å se på de to verdenskrigene som én sammenhengende konflikt. Den første verdenskrigen (1914 til 1918) leder ad omveier til den andre verdenskrigen (1939 til 1945 etter vanlig, europeisk oppfatning). For å favne både opptakten og etterspillet favner forskningsperioden årene 1900 til 1960.
Jonas Scherner. Foto: NTNU
– I begge krigene forsøkte partene å blokkere fiendene sine for å kutte tilgangen på ressurser som mat, olje, informasjon og kapital, sier professor Scherner.
– Blokader var et svært virksomt virkemiddel for å svekke fienden. Dette skjedde først og fremst ved å ramme sivilbefolkningen, sier seniorprofessor Kramer.
Flere enn 30 land var involvert i den første verdenskrigen, og over 50 land i den andre. Dette fikk også store konsekvenser for mange land som forsøkte å forholde seg nøytrale. Forskerne er også interessert i å se hvordan kolonier eller nøytrale land ble påvirket, for eksempel Norge under den første verdenskrigen.
- Les også: Hvor blir det av vannet?
Etterspillet viktig
– Blokadene påvirket samfunn, nasjoner og allianser over hele verden, trigget nye løsninger og læring. De skapte nye former for vold og endret humanitære forhold, sier Scherner.
– Det er svært viktig å ikke bare se dette fra en vesteuropeisk synsvinkel, men å se det som blokader av hele regioner som tidligere ikke har fått så stor oppmerksomhet. Det gjelder for eksempel Japan, sørøst-Asia og Afrika, sier seniorprofessor Kramer.
Etterspillet er også viktig. Hvordan påvirket blokadene menneskene som gjennomlevde dem, og hvordan påvirket dette folks verdier, verdenssyn og politiske beslutninger etterpå.
Første sammenhengende oversikt over blokader
Prosjektet er kalt «The Hidden Weapon: Blockade in the Era of the Two World Wars”. Tidligere forskning på dette feltet er fragmentert. Å skaffe et helhetlig bilde over blokadenes virkninger er altså viktig for EU. Blokader er også i dag brukt som virkemiddel i kriger.
– Så vidt vi kan se, er vi de første moderne historikerne som mottar et ERC Synergy Grant, sier professor Scherner.
Dette er et samarbeid med Samuël Kruizinga fra Universiteit Amsterdam og Elisabeth Piller som i dag holder til ved Universität Freiburg, men som tok doktorgraden ved NTNU.
