Sånn former gjenstander språket vårt
Gjenstander påvirker språket og hvordan vi ser på verden. EU støtter forskning på feltet med 124 millioner kroner.
Vi oppfatter verden gjennom å kjenne igjen former. Dette gjenspeiler seg i språket vårt. Det gjelder ikke bare i vår egen kultur, men er et nær allmennmenneskelig fenomen.
Gjenstanders form er også helt avgjørende når barn skal lære et språk.
Dette er så interessant at Det europeiske forskningsrådet (ERC) støtter forskning på feltet gjennom et ERC Synergy Grant. Støtten er i alt på 10,5 millioner euro, nær 123 millioner kroner.
– Det spennende er at form også er kodet i språk på tvers av kulturer. Former har en viktig funksjon i hvordan språkets struktur er organisert gjennom grammatikk. Det påvirker også ordenes betydning og ordenes forhold til gjenstandene de representerer, sier professor Mila Vulchanova ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Mer om ERC-grants
- Det europeiske forskningsrådet (ERC) ble opprettet av EU i 2007, og er den fremste europeiske finansieringsorganisasjonen for fremragende forskning. Hvert år finansierer ERC de aller beste, kreative forskerne for å drive prosjekter basert i Europa.
- NTNU har et mål om å sende flere søknader og øke tilslagsprosenten i ERC-utlysningene. Universitetet har hatt en positiv utvikling og økt prosjektportefølje fra Horisont 2020 til Horisont Europa.
- ERC-stipendene deles i Starting, Consolidator, Advanced og Synergy Grants. I et Synergy grant er det 2 til 4 forskere som går sammen om å løse et spørsmål som de ikke kunne løst uten felles kompetanse.
- ERC har finansiert over 10.000 toppforskere og over 16.000 prosjekter, i tillegg til ph.d.-studenter og andre ansatte som jobber i sine forskerteam.
- ERC streber etter å tiltrekke seg toppforskere fra hele verden for å komme til Europa.
Prosjektet heter «SHAPE: The system of shape representations in cognition, development and across languages».
– Det humanistiske fakultet er svært stolt av denne tildelingen. Prosjektet tar for seg en veldig spennende problemstilling som kan ha stor betydning for vår forståelse av språk mer generelt, sier professor Terje Lohndal, prodekan for forskning.
Lohndal takker alle og særlig prosjektleder Mila Vulchanova for den store innsatsen med å få dette til. Han gratulerer med tildelingen.
Form en hovedkomponent i språk
Å kjenne igjen gjenstander, og dermed funksjonen til gjenstanden, hvordan vi bruker og samhandler med dem, er altså helt avgjørende for hvordan vi forholder oss til disse gjenstandene og resten av verden, mener forskerne.
I enkelte språk er for eksempel ordklasser organisert med hensyn til formen på gjenstandene som disse ordene benevner: lange slanke objekter, runde objekter og så videre.
Mila Vulchanova. Foto: NTNU
– Form er en hovedkomponent i språk som er basert på den visuelle modaliteten, altså tegnspråk, sier professor Vulchanova.
Viktig for språkutvikling hos barn
Dessuten har form en viktig rolle i språkutvikling. En gang rundt fylte 2 år begynner barn å bli oppmerksomme på gjenstandenes form. Det gjelder spesielt når disse gjenstandene første gang blir benevnt av voksne.
– Form er den viktigste nøkkelen for deretter å huske og lagre videre ord som benevner objekter, sier professor Vulchanova.
Dette fenomenet er kjent som «the shape bias». Det ble først dokumentert av professor Linda Smith ved Indiana University, som er del av dette prosjektet.
Det finnes også belegg for at barn med utviklingsvansker har problemer med å bruke form som nøkkel. Disse mangler altså «the shape bias». Det gjelder for eksempel enkelte barn med autisme og barn med utviklingsspråkvansker.
- Les også: Språkfeilen som irriterer mest
Studerer 45 språk
Forskerne tar for seg et utvalg på 45 språk. SHAPE ser på variasjonen i hvordan vi definerer former på tvers av disse språkene. De undersøker hvordan folk uavhengig av både språk og kulturer oppfatter form, og i hvilken grad vi finner forskjeller her.
– Planen er å utforske dynamikken av utviklingen av språkferdigheter hos barn i disse kulturene, og utviklingen av «the shape bias». Det gjelder både i muntlige språk og tegnspråk og hos barn med typisk utvikling og barn med atypisk utvikling, sier professor Vulchanova.
Mila Vulchanova koordinerer prosjektet sammen med forsker Valentin Vulchanov. SHAPE er svært tverrfaglig og tar i bruk metoder fra kognitiv vitenskap, psykologi, språktypologi, språkteori og nevropsykologi.
Prosjektet er et samarbeid med Linda Smith (Indiana University), Pamela Perniss (Köln University), Frank Seifart (CNRS, Paris), Larissa Samuelson (University of East Anglia) og Caroline Larson (University of Missouri).
