Bak slike tekster finner forskere skjulte historier
I middelalderen måtte flere titalls kalver bøte med livet for å skape én bok. Det verdifulle kalveskinnet ble derfor gjenbrukt til nye tekster. Nå avdekker forskere gjemte og glemte tekster fra sagaøya Islands historie med nye metoder.
Island har en lang og rik litterær tradisjon. Landet med sine 380 000 innbyggere har fostret mange store forfattere, og det sies at annenhver islending skriver bøker.
Den litterære tradisjonen strekker seg langt bakover til middelalderen.
– Tidligere var teorien at Island var så mørk og så gold at islendingene måtte fylle tilværelsen med historiefortelling og diktning for å bøte på dette. Men islendingene var absolutt en del av Europa og hadde mye kontakt med blant annet Storbritannia, Tyskland, Danmark og Norge. Det sier stipendiat Tom Lorenz ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU.
Han jakter på gjemte og glemte biter av sagaøyas litterære historie.
Takk for kongerekka
– Islendingene var en del av den felles europeiske kulturen, Island har vært et stort kunnskapssamfunn fra langt tilbake.
Vi kan takke islendingene for at vi har ganske så god oversikt over kongerekka her til lands, helt fra tidlig vikingtid og fram til Magnus Erlingssons død i 1184.
Islandske skalder var dyktige og ettertraktede, og norske konger knyttet til seg skalder for å sikre at historien om dem og bragdene deres ble og fortalt videre.
Disse muntlige tradisjonene ble skrevet på både på latin og norrønt språk. Snorre Sturlason var den siste og viktigste i en lang rekke av sagaforfattere som skrev ned kongesagaer på 1200-tallet.
Slik ble kongesagaene bevart.
– I tillegg til sagaer, eddadikt og skaldekvad, ble også vitenskapelig litteratur og politiske traktater skrevet ned på Island i middelalderen, forteller stipendiaten.
Verdifulle pergament av kalveskinn
Bøker og tekster fra denne perioden ble skrevet på pergament. Det er dyrehuder som er møysommelig bearbeidet for å kunne skrives på.
På Island var det kun eksklusivt kalveskinn som ble brukt for å lage pergament, og det gikk med flere titalls kalver for å lage nok pergament til én bok.
Dette var verdifullt materiale. Hvis en bok ble utslitt – eller uaktuell, ble pergamentene gjenbrukt. Noen ble brukt til å lage verktøy, blant annet. Og ett fragment som er bevart, ble gjort til en mitra, en type hodeplagg som ble båret av biskopen av Skálholt på Island.
Og mange pergament ble gjenbrukt som bokomslag på nye bøker.
Unikt for Island
En utbredt metode for å gjenbruke gamle manuskriptark, var å fjerne den opprinnelige teksten ved å skrape og slipe den bort. Slik kunne pergamentene brukes til å lage nye bøker og skrifter.
Dette kalles palimpsest.
– Palimpsest var vanlig i middelalderen i hele Europa, og på Island var dette særlig utbredt. Island var et fattig land, men litterært rikt. Tilgangen på dyrt pergament var skrinn, mens behovet var stort fordi islendingene hadde mye de ville formidle, sier Lorenz.
På Island ble pergamentet gjenbrukt også til trykking av bøker etter at Gutenberg oppfant boktrykkerkunsten på 1400-tallet.
– Dette er unikt i europeisk sammenheng at det finnes trykte palimpsest-bøker på Island og ikke kun håndskrevne palimpsest-pergamenter. Og dette er det ikke forsket på tidligere, understreker Lorenz begeistret.
Vraket latin til fordel for folkespråket
På Island, som ellers i Europa, ble tekster og bøker skrevet på latin i middelalderen, spesielt liturgiske tekster brukt i kirkelig sammenheng. Latin var det rådende skriftspråket i det katolske Europa.
Men, så kom den opprørske presten Luther, opphavsmannen til den store protestbevegelsen mot den mektige katolske kirken.
I kjølvannet av Luther og reformasjonen i 1517, konverterte mange nordeuropeiske land til protestantismen. Også de nordiske landene, inkludert Island mellom 1537 og 1550.
Med reformasjonen ble det slutt på at kirkelige skrifter og bøker ble skrevet på latin. Nå skulle vanlige folks språk brukes.
Eksisterende pergamenter ble skrapt rene for latinsk skrift slik at de kunne brukes til nye tekster skrevet på islandsk. Pergamentene ble dermed til palimpsester.
Den gamle teksten skinner gjennom
– I dokumenter og bøker laget av palimpsest-pergamenter kan du skimte brokker av den gamle, opprinnelige teksten under den nye teksten, forteller Lorenz.
Tekstene og ordene som er skrapt bort kan også hentes fram igjen med moderne teknikker, som infrarøde stråler. Men ganske ofte kan man lese en del av den gamle teksten med det blotte øye.
Og det er i bortgjemte rester av gamle islandske pergamenter skrevet på latin, at stipendiaten leter etter skjulte og glemte biter av historien.
Han undersøker de bevarte fragmentene fra disse gamle bøkene. Han ser også på de forskjellige formene for pergamentgjenvinning og gjenbruk.
– Målet mitt er å lage virtuelle rekonstruksjoner av noen av de gamle fragmentene som har overlevd. Dette for å kaste nytt lys over tidligere tiders kultur og samfunn, sier Lorenz.
Men da gjelder det å finne restene av palimpsestene, og det innebærer litt av en jakt.
– Svært få latinske bøker fra middelalderens Island har overlevd. På grunn av deres sjeldenhet er resirkulert pergament fra oppstykkede latinske bøker en av våre viktigste kilder til middelalderens islandske bokhistorie.
Tømte Island for middelalderlitteratur
– Jeg følger altså latinske spor fra islandske skrifter, men det latinske skriftlige materialet har vært bortglemt. Tidligere forskning har vært mest opptatt av tekster på norrønt språk i islandske skrifter, sier han.
Fra 1600-tallet og framover ble norrøne tekster viktige i byggingen av identitet, nasjonal stolthet og makt i de nordiske landene.
I Danmark fikk islendingen og riksantikvaren Árni Magnússon (1663-1730) i oppgave å samle middelalderdokumenter fra både Island og det øvrige Norden.
På denne tiden var Island underlagt Danmark i eneveldet Danmark-Norge.
Árni Magnússon var særlig opptatt av tekster om islandsk historie. Han støvsugde markedet, nærmest tømte Island for middelalderlitteratur og bygde opp en stor samling av håndskrevne bøker, Den arnamagnæanske samling.
Samlingen er i dag en del av UNESCOs Verdens dokumentarv.
Har sporet opp ukjente tekstfragmenter
Árni Magnússon var imidlertid mest interessert i bøker skrevet på norrønt, og ikke på latin. Pergamenter fra de latinske bøkene brukte han som bokomslag på de norrøne bøkene.
På tidlig 1900-tall ble bokomslagene tatt av og oppbevart separat. Og få har vist dem særlig interesse – før nå.
Dette er blant de pergamentene som Lorenz saumfarer i sin jakt på gjemte og glemte brokker av historien.
Mellom 1971 og 1997 ble halvparten av Árni Magnússons boksamling tilbakelevert fra Danmark til Island, og nå er halvparten av den originale samlingen på 3000 skrifter tilbake til Island.
Men en del middelalderskrifter befinner seg fortsatt i arkiver og museer både i Norge, Danmark og også i Sverige. Så i Tom Lorenz’ jakt har ferden gått gjennom kriker og kroker i ulike arkiver.
– Jeg har identifisert flere hittil uidentifiserte latinske fragmenter knyttet til Island. Disse nye funnene bidrar til mer kunnskap om hvilke teologiske og liturgiske tekster var i omløp på middelalderens Island. Tekstene viser at middelalderens islendinger fulgte og deltok i europeisk intellektuell kultur.
Tekstfragmentene han har funnet inneholder blant annet salmer, bønner, prekener, helgenlegender og kirkemusikk.
- Les også: Stedsnavn-koden
Det startet med vikinger
Tyske Tom Lorenz er fra Schleswig-Holstein som i sin tid var en del av Danmark-Norge. Han ble tidlig interessert vikingtiden og sagalitteraturen, noe som førte ham til studier i nordisk språk i Kiel.
Nå er han altså doktorgradsstipendiat ved Institutt for språk og litteratur og ved Middelaldersenteret, NTNU. Han har valgt å lære seg nynorsk i tillegg til bokmål.
– Jeg er fascinert av små fenomener, og valgte derfor å lære meg nynorsk da jeg tok fatt på studier i Norge. Det er nok også derfor at jeg ble opptatt av hva de små glemte palimpsestene kan inneholde av bruddstykker fra historien som til nå ikke har vært kjent, sier Lorenz på klingende nynorsk.
Referanse
Tom Lorenz: Recycling and Recontextualisation in Medieval and Early Modern Icelandic Palimpsests. Gripla, desember 2024