– I dag bærer barna byrden av plastkrisen
Dagens barn kan kalles generasjon plast. De blir utsatt for plast før de er født, og vil vokse opp med plastprodukter og plastavfall gjennom oppveksten. – Den globale plastavtalen som forhandles denne uka i Sør-Korea er vår beste sjanse å innføre tiltak mot den globale plastkrisen, sier Kam Sripada.
Dersom det ikke tas snarlige politiske grep globalt, anslår forskere at bruk og produksjon av plast vil øke med 70 prosent fra 2020 til 2040. Og feilhåndtering av plastavfall og lekkasje av plast til miljøet vil doble seg i dette tidsrommet.
Kam Sripada er nevroviter ved NTNU og Unicef-konsulent. Hun er førsteforfatter av en Unicef-rapport om barn og plast, som skal legges fram denne uken. Rapporten gir en oversikt over plastforurensningens innvirkning på barn – og anbefalte tiltak for bedre å beskytte barn mot skadene.
Kjemisk cocktail
Dagens barn er omgitt av mer plast enn noen gang før. Til tross for dette er kunnskapen om effektene av denne kjeminske coctailen forsatt begrenset.
Sammenlignet med voksne absorberer barn mer plastforurensning i forhold til størrelsen, og kroppen er mindre i stand til å kvitte seg med dem. Barn har også flere leveår foran seg der sykdom og funksjonshemming kan utvikle seg.
Barn helt ned i 5-årsalderen og gravide er kjent for å jobbe med sortering, demontering og gjenvinning av e-avfall – som er laget av ca. 20 prosent plast.
Barn er spesielt sårbare fordi de puster mer per kroppsvekt enn voksne, noe som fører til høyere eksponering for giftstoffer. Foto: Colourbox
– I dag bærer barna byrden av plastkrisen. Barn som jobber i åpne avfallsdeponier og forbrenning av plastavfall er de som er mest utsatt for sosiale og miljømessige risikoer. De behøver verdens oppmerksomhet og strakstiltak. Plast må ikke fortsette som et problem som den rike verden eksporterer til barn i Det globale sør, sier Kam Sripada.
Plastsøppel kan gi økt flom
Barn påvirkes potensielt også når familiers levebrød påvirkes av plastforurensning. Eksempler på dette er lokal nedgang i fiske og turisme. Plastavfall som flasker, nylontråder fra fiskeindustrien, plastposer og brukte bleier er vanlig å finne i avløpssystemer. På denne måten kan plast og annet avfall bidra til økte flomproblemer, og forurense mat- og vannforsyninger.
Forskere har funnet over 16 000 kjemikalier i plast. En fjerdedel av dem utgjør en fare for helsa og miljøet, og er ikke regulert av global politikk.
Professor Kam Sripada er hovedforfatter på en Unicef-rapport som legges fram denne uken. Foto: Geir Mogen
I Unicef-rapporten kan vi lese at tallrike plastprodukter markedsføres mot barn og familier. Det er alt fra engangsbleier til tåteflasker av plast, leker, matemballasje og kosmetikk.
Rapporten mener det er nødvendig med en tilnærmet føre-var-prinsipp – for å beskytte barn mot ukjente skader fra plastproduksjon, bruk og avfall. Og at det trengs forskning som prioriterer barns eksponering for plastkjemikaliene.
– Det er meget viktig at vi tenker løsningsbasert når det gjelder plast. Den globale plastavtalen som forhandles denne uka i Sør-Korea er vår beste sjanse til å innføre tiltak mot den globale plastkrisen, sier Kam Sripada.
– Bedre løsninger for plastavfall – slik at vi unngår åpne deponier og forbrenning i nærheten av hvor barn bor – må på plass, umiddelbart.
Rapporten fra Unicef:
Generation Plastic: Unpacking the impact of plastic on children (“download English”)
