Under Forskningsdagene i fjor ba vi barn og unge fortelle om sine hjertesaker. 362 barn svarte, og disse var blant de vanligste innspillene: Å bli sett og hørt, å være inkludert, og å få hjelp om en har det vanskelig.
Når fremtidens beredskapsplaner legges må kunnskapsberedskap stå sentralt. Ved å sikre oss gode kunnskapsmiljø bygger vi opp noe som er klart til bruk på kort varsel.
I kampen mot koronaviruset og for å hjelpe smittede og syke, er bioingeniørene en svært viktig ressurs. Men hva gjør egentlig en bioingeniør?
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Det er 80 år siden den finske vinterkrigen ble avsluttet. Krigen er også min families historie, skriver Soilikki Vettenranta i denne kronikken.
Vi er i en fase der koronastrategien til våre politikere settes på prøve. Det å gjøre det rette er vanskelig, særlig i en periode der det er tvil rundt hvilke tiltak som virker.
Norske sykehus har måttet begrense testing av korona fordi det ikke er god nok tilgang på testutstyr. Nå har forskere ved NTNU og St. Olavs hospital utviklet en test som kjapt og sikkert kan påvise koronasmitte. På under én uke.
NTNU i Gjøvik har utviklet en bedre design på ansiktsmaskene, som er en del av smittevernutstyret til helsepersonell. Denne uken starter storproduksjon av det nye utstyret på universitetets 3D-printere. Antagelig kan de lage oppimot 250 pr dag.
Hjerteskjærende bilder av barn i flyktningeleirer i Hellas og i Syria minner oss om hvordan krig driver barn på flukt. Mindreårige sendes av gårde til fremmede land. Men dette har skjedd også i vårt naboland, Finland, under den andre verdenskrig.
Selv om det er spesielle tider, må bikkja luftes som vanlig. På turen møter du naboen, som pleier hilse og klappe din firbeinte. Er det greit?
Mangel på kontinuitet hemmer tilrettelegging av lindrende omsorg til personer med demens i sykehjem. Tidspress og økte krav om effektivitet rammer spesielt beboere med demens.
Havbruk påvirker mennesker og miljø og vil alltid vekke følelser. Derfor er det viktig å legge til rette for en god dialog, der følelsene kan påvirkes av fakta.
Hvorfor blir vi så irritert når julemusikken kommer tidlig, men pinlig gjerne lytter til den i desember? Og hva er hemmeligheten til «White Christmas»?
Er det slik at svovelutslipp fra skipsfart kjøler klimaet så mye at vi bør fortsette med svovelholdig tungolje?
En nyere målemetode har hjulpet forskerne å datere en del stavkirker mer nøyaktig enn før. Metoden viser at flere av stavkirkene er eldre enn man har trodd.
For 500 år siden fikk erkebiskopen i Nidaros trykket en bok som beskrev hvordan gudstjenester skulle foregå i hele erkebispedømmet. Eksemplar av boken Missale Nidrosiense fins ved NTNU Gunnerusbiblioteket.
Artifish ved NTNU gikk til topps i NM for Studentbedrifter – med en løsning for å trene opp rensefisk til å spise lakselus.
Den har fått navnet Zelentia ninel og er en ny nakensnegl-art i Norge. Den fant vi da #sneglebuss gjorde innsamlinger i Altafjorden nylig.
Et nøkkelfritt skap kan være greit når du skal ta en pause fra alpinkjøringa.
Matematikksenteret og Skrivesenteret ved NTNU har fått 5,7 millioner kroner. De skal brukes til å utvikle digitale løsninger som skal styrke kompetansen til lærerne.
Glem konfliktene rundt vindmøller på land et øyeblikk. Vær klar over at vi akkurat har forlatt startstreken i et kappløp om å bli den nasjonen som erobrer havet med vindmøller på dypt vann.
De koster stadig mindre, og tar oss lenger og lenger. Veien videre henger sammen med råvareprisene og batteriforskningens evne til å finne alternative materialer til elbilbatteriene.
Arkeologer ved NTNU har funnet tuftene etter et hus fra vikingtid/tidlig middelalder. – Et svært sjeldent funn, sier prosjektleder Merete Moe Henriksen.
Kan vindkraft til havs kombineres med en god forvaltning av sjøfugl? Ved hjelp av GPS-logging av sjøfuglers bevegelser, har et forskningsprosjekt et kanskje overraskende svar.
Er du i dårlig form eller sliter du med depressive symptomer? Kanskje begge deler? Du vil leve lenger om du får til å forbedre det ene eller andre. Og det fungerer selv om man er godt oppe i årene.
Professor Anders Hammer Strømman er en av de 19 norske fagfolkene som skal jobbe med neste klimahovedrapport.
Tørr nysnø gjør deg lettere påskebrun – eller brent, enn vått klisterføre.
Forskere bruker musikk for å gjøre folk nysgjerrige på livet i det mørke havrommet.
Professor Trude Helen Flo har blitt innvilget ti millioner kroner over fire år for å forske på bekjempelse av tuberkulose.
Et italiensk jordbrukssamfunn, preget av fattigdom, mafia og vendetta, ble studert og beskrevet av en antropolog for 50 år siden. Den antropologiske avhandlingen er nå oversatt til italiensk. Det hjelper befolkningen å forstå seg selv bedre.
Små barn i Trondheim sier «jenten», og Tromsøbarn sier «en jente». Grammatisk hunkjønn ser ut til å kunne bli erstattet av hannkjønnsord. Nå skal forskere se på årsaken.
Karoline Osnes sprenger vinduer. Det gir henne kunnskap om de beste vindusløsninger – i tilfelle en terrorsituasjon oppstår.
