– Mange veiprosjekter er begrunnet med et ønske om mer pendling, gjerne over lange avstander. Til tross for det, fant vi færre positive virkninger enn ventet på antall pendlere mellom kommuner, skriver kronikkforfatterne. Foto: NTB

Bedre vei berger ikke distriktene, men kan forsterke veksten rundt byene

Troen på at veiprosjekter gir vekst og verdiskaping, er sterk. En ny studie viser at det oftest skjer i befolkningssterke områder i vekst. I spredtbygde strøk er det få tegn til at bedre veier kan snu tilbakegangen.

Utvikling av transportsystemet har vært avgjørende for dagens velstandsnivå. Men vil ytterligere forbedring bidra til ytterligere velstandsøkning?

I en ny studie dokumenterte forskerkolleger og jeg ringvirkninger av et utvalg veiprosjekter.

I studien så vi på hvordan bedriftsetableringer, pendling, folkemengde og sysselsetting i eksisterende bedrifter hadde utviklet seg i 20 kommuner etter åpning av ti større veiprosjekter i årene 2005–2014. Vi så på flere kommuner for hvert prosjekt, for å studere om en positiv utvikling i en kommune gikk på bekostning av en annen.

Prosjektene var tilstrekkelig store til at samfunnsvirkninger ut over direkte brukereffekter kunne oppstå. Og de var lokalisert i deler av landet hvor det til en viss grad var mulig å isolere virkningene.

Mange veiprosjekter er begrunnet med et ønske om mer pendling, gjerne over lange avstander. Til tross for det fant vi færre positive virkninger enn ventet på antall pendlere mellom kommuner.

Resultatene var blandede. Vi fant økt antall bedriftsetableringer for tre av prosjektene, men vi så også tegn på lavere bedriftsetablering for to prosjekter.

Det var krevende å finne klare sammenhenger, men de mest positive effektene var for kommuner i nærheten av større byer.

Mange veiprosjekter er begrunnet med et ønske om mer pendling, gjerne over lange avstander. Til tross for det, fant vi færre positive virkninger enn ventet på antall pendlere mellom kommuner. Det kan tilsi at arbeidsmarkedet er relativt statisk, og at det kan ta lang tid før vi ser store strømmer mellom ulike arbeidsmarkeder.

I tillegg var over halvparten av prosjektene i utvalget delvis finansiert med bompenger, noe som kan øke kostnaden ved pendling betydelig.

Det ser ut til at bedre veier kun fører til økt befolkning i mindre kommuner som knyttes sammen med en større kommune.

Virkningen på folkemengde i kommunene varierte også, men igjen størst for prosjekter i nær tilknytning til byer eller regionale sentre. Men selv i slike områder var ikke resultatene entydige.

Det ser ut til at bedre veier kun fører til økt befolkning i mindre kommuner som knyttes sammen med en større kommune. Vi fant flere eksempler på at befolkningen gikk ned i den største kommunen og økte i den mindre kommunen. Det er et tegn på at det først og fremst er byspredning som skjer.

Veiprosjekter som knytter sammen befolkningssvake områder, har ikke positive effekter på bosetting.

Sysselsettingseffekter for eksisterende bedrifter var krevende å finne, men enkeltkommuner i nærheten av større byer eller tettsteder har opplevd en viss økning.

Det er ingen tegn på at bedre veier kan snu negative tendenser i befolkningssvake områder.

Vår studie ga ikke noe entydig svar på om veiprosjekter er et egnet virkemiddel for å oppfylle politiske målsetninger. Disse er økt regional integrasjon og vekst i form av flere bedrifter og økt befolkning. Selv om virkningene i mange områder er positive, er det altså ingen holdepunkter for å si at veiinvesteringer er et generelt potent virkemiddel for å oppnå positive lokale virkninger.

Det er ingen tegn på at bedre veier kan snu negative tendenser i befolkningssvake områder.

Samfunnsvirkningene av bedre transportinfrastruktur er med andre ord oftest nokså beskjedne. Det kan skyldes at de direkte transportkostnadene kun utgjør en mindre andel av bedriftenes totale kostnader. Videre har husholdningenes utgifter til transport også gått ned de siste tiårene. Da vil bedre veier kun ha en begrenset virkning på økonomisk aktivitet.

Vi vil likevel understreke at selv om det er krevende å identifisere endringer lokal verdiskaping og vekst, betyr det ikke prosjektene ikke har hatt positive effekter. Prosjektene førte til betydelige reduksjoner i reisetid. De ga folk og næringsliv en enklere reisehverdag, og de ga i stor grad positive trafikksikkerhetseffekter. De direkte brukereffektene var positive.

Kortere reisetid innebærer at bedrifter kan utnytte arbeidsdagen mer effektivt til produktivt arbeid, og at arbeidstagere kan bytte reisetid mot mer arbeid eller mer fritid. Disse effektene gir deretter bare unntaksvis bredere samfunnsvirkninger.

Referanse
Morten Welde, Eivind Tveter, Anne Gudrun Mork: Consept-rapport nr 62. Vegprosjekter, verdiskaping og lokale mål. Sammendrag

Kronikken er også publisert i Dagens Næringsliv.