Nye, små og urbane leiligheter har ofte for dårlig inneklima
Du har kjøpt ny leilighet. Utbyggeren har fulgt de byggetekniske minstekravene. Da er vel alt i orden? Svaret er dessverre nei, ifølge omfattende forskning.
Bakgrunnen for prosjektet Urban Ventilation er at flere og flere av oss bor i små leiligheter i tettbygde strøk. Mange av disse leilighetene har åpen kjøkkenløsning. I tillegg gjør støy og luftforurensning at det ikke alltid er en god idé å åpne vinduet.
— Vi ville undersøke om dagens ventilasjonskrav er tilpasset slike leiligheter. For det som fungerer i en enebolig på landet, er ikke nødvendigvis bra nok i en liten leilighet i byen, sier seniorforsker Kari Thunshelle i SINTEF.
Forskerne har derfor kartlagt både planløsninger, ventilasjon og bruk av nye boliger. I tillegg gjorde de omfattende laboratorietesting av ulike ventilasjonsløsninger. Hvordan fungerte de egentlig når beboerne dusja – eller lagde mat?
For dårlig avtrekk fra kjøkken
Med seg på laget fikk forskerne både utbyggere og produsenter. Deriblant Røroshetta, som lager ventilasjonsløsninger for kjøkken.
— Vår motivasjon for å delta i prosjektet var å dokumentere hvilke luftmengder som faktisk trengs for å oppnå godt inneklima i ulike boliger, sier administrerende direktør i Røroshetta Håvard Augensen.
Hans erfaring er at minimumskravet i til luftmengder TEK ikke alltid holder. Allikevel velger noen utbyggere å gå for «enkleste løsning». Resultatet? Misfornøyde kunder og dårlig inneklima.
Røroshetta har derfor jobbet en stund for å justere opp luftmengdene, slik at de sikrer et godt inneklima.
— Med dokumentert kunnskap om oppfang av matos og luftmengder håper vi at flere utbyggere og tekniske entreprenører vil være mer lydhøre for våre anbefalinger, sier Augensen.
Bekreftes av labtester
Laboratorieforsøkene ble gjennomført av SINTEF. De bekrefter i stor grad Augensens erfaringer:
Dagens minstekrav til forsert avtrekk i kjøkken (når viften øker luftmengden i en kortere periode, som når vi lager mat), er 108 kubikkmeter luft per time. Produktene som ble testet, fanget ikke opp nok av osen fra matlaging med disse luftmengdene.
Her testes ulike ventilasjonsløsninger i SINTEFs laboratorium. Forskerne tilberedte 72 laksemiddager og overvåket inneklimaet. Her er Wojciech Wojnowski ved UiO i aksjon. Foto: Ida Rambæk/SINTEF
Men både avtrekkshetter og ventilatorer som trekker matosen ned i koketoppen (down-draft), gir god nok effekt når luftmengden er tilstrekkelig: I forsøkene var det stor bedring med en økning på 180 kubikkmeter luft per time.
Vil ikke anbefale resirkulering av luft
— Riktig luftmengde avhenger av det enkelte produkt, og hvordan dette og koketoppen er plassert, understreker SINTEF-forsker Thunshelle.
Løsninger hvor lufta resirkuleres, krever mindre plass til kanaler, og er populære i små leiligheter. Men filtreringen er per i dag er ikke god nok:
Resirkuleringsløsningene som ble testet, fanger opp en del lukt og partikler. Mens effekten på gasser og de ultrafine partiklene som dannes ved matlaging, viste seg å være langt dårligere.
— Foreløpig vil vi derfor ikke anbefale resirkulering som fullgod løsning på linje med systemer der matosen trekkes ut i det fri, sier Thunshelle.
Håvard Augensen i Røroshetta var også klar over at kullfilter ikke er en like effektivt som avkastløsninger.
— FoU-samarbeidet har gitt oss nyttig kunnskap om partikkelspredning og organiske lukter. Med den kan vi videreutvikle løsninger som gjør at kullfilter likevel kan velges i noen tilfeller, sier han.
Mindre avtrekksbehov fra bad
For baderom viste forsøkene at standard ytelse for forsert avtrekk gir mer luft enn det som trengs for å fjerne fukt fra normal bruk.
— Med en riktig plassert avtrekksventil fjerner man mye fukt fra dusjing allerede med grunnavtrekk etter dagens krav. Men det bør være mulig å øke avtrekket til 75 kubikkmeter luft per time ved behov, for eksempel når man vil bli kvitt uønsket lukt, sier Thunshelle.
Hva med oppholdsrommene?
TEK setter krav til avtrekk fra kjøkken og bad, og til tilluft i soverom.
For andre oppholdsrom gjelder kun krav (TEK) om minimum luftmengde per kvadratmeter. Det sikrer ikke nødvendigvis et godt inneklima i små boliger.
Der hvor støy eller luftforurensning gjør det vanskelig å lufte gjennom vinduet, er det særlig viktig å sikre tilstrekkelig luft med mekanisk ventilasjon. For å unngå tørr luft og unødig energiforbruk er det da ønskelig å kunne regulere luftmengdene. Det viser målinger og simuleringer utført i forskningsprosjektet.
Ny og nyttig kunnskap
— Prosjektet har gitt oss mange viktige svar. Likevel må vi erkjenne at vi ikke er i mål med løsninger som vil sikre alle godt inneklima med lav miljøbelastning og et fornuftig kostnadsbilde. Men det er godt å se at flere av partnerne allerede er i full gang med forbedrede løsninger, sier Kari Thunshelle.
Rapporten Urban ventilasjon. Ventilasjon for godt inneklima i urbane boliger inneholder råd som er basert på funn i prosjektet, og beskriver konkrete behov for videre utvikling.
Her er forskernes hovedfunn:
Matlaging og eksponering:
Avtrekk til det fri fjernet forurensninger betydelig mer effektivt enn resirkulerende løsninger, og vil i dag være den foretrukne løsningen
Undersøkte filtre fjernet i liten grad de minste partiklene, og forsøk viser at eksponeringen for små partikler kan øke ved bruk av resirkulerende ventilator.
Minimum 180 m³/h trengs for å gi tilfredsstillende osoppfangingsevne for koketopp plassert mot vegg med en høyde på 60 cm.
Downdraft-løsningen ga gode resultater på lik linje med standard kjøkkenhette
Fukt:
75 m³/h er vurdert tilstrekkelig som forsert avtrekk for å fjerne fuktbelastning fra dusjing og tørking av tøy.
Lavere totalluftmengder enn 78 m³/h i leiligheter for 2 personer, og 110 m³/h i leiligheter for 4 personer, vil gi for høy fuktbelastning.
Resirkulerende kjøkkenventilator fjerner ikke fukt. Ved bruk av resirkulerende løsning er det behov for større grunnventilasjon enn dagens for å unngå kondensfare på vinduer. Behovet er størst i små kjøkken.
CO2/Personbelastning:
Dagens forskrift forutsetter en del bruk av vinduslufting som ikke alltid er ønskelig i urbane strøk.
For å håndtere CO2 fra beboere er det nødvendig med en luftmengde på 150 m³/h i leiligheter for 4 personer, og 75 m³/h i leiligheter for 2 personer.
Planløsning og ventilasjon:
Prosjektering av ventilasjonsløsningen må tilpasses boligens utforming og forventet belastning for å sikre et godt inneklima. Dagens preaksepterte løsning i veiledningen til TEK17 sikrer ikke dette i alle tilfeller.
Dagens teststandarder:
Disse bør endres. Tester bør være sammenlignbare både for standard kjøkkenhetter, downdraftløsninger og andre aktuelle ventilasjonsløsninger. Teststandardene bør ivareta både osoppfangingsevne og eksponering.
- Ytelse (osoppfangingsevne, støy og energi) bør dokumenteres ved flere og sammenlignbare luftmengder, for eksempel 108 – 180 – 250 m3 /h, i tillegg til maksimal luftmengde ved standardtesting med avtrekk til det fri. Det vil gjøre det enklere å sammenligne og velge produkter.
- For resirkulerende systemer bør det utvikles tester som dokumenterer filtrenes reduksjon av fett, angitte VOC-er og små partikler, både for nye filtre og etter en realistisk for-eksponering.
Prosjektet Healthy Energy-efficient Urban Home Ventilation var et kompetanseprosjekt for næringslivet med finansiering fra EnergiX i Forskningsrådet og bedriftspartnere. Målet var å etablere kunnskap og gi anbefalinger til robuste ventilasjonsløsninger for nye boliger i et urbant miljø.
