Hvordan drive risikofylt og innovativ grunnforskning
Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.
NTNU Amos står for Senter for autonome marine operasjoner og systemer. Amos oppsummerte nylig sitt ti år lange virke som Senter for fremragende forskning (SFF). SFF-ordningen ble etablert for 20 år siden, og forskningssentrene finansieres av Forskningsrådet.
– SFF er det sterkeste verktøyet vi har innen nysgjerrighetsdrevet forskning. To viktige kriterier for å få status som SFF er høy grad av innovasjon og internasjonal høy standard på forskningen. Amos har bygd en unik plattform, sier Petter Helgesen, avdelingsdirektør i Forskningsrådet.
Nåløyet for å bli et Senter for fremragende forskning er trangt. Av de 60 SFF-ene som har kommet gjennom nåløyet i løpet av 20 år, er det kun tre av dem som har jobbet med teknologiutvikling. Amos er et av de tre.
Sentrene kan få finansiering i maks to perioder, til sammen ti år. Oppsummeringen av Amos sin tiårsperiode viser også hvordan forskningen og innovasjonene videreføres i nye satsinger.
Tverrfaglighet er av nøklene
Et ubemannet fartøy ute på oppdrag for Munkholmen i Trondheimsfjorden. Foto: Ole Martin Wold
Amos-miljøet har to hovedområder:
• Robotikk og autonome fartøyer som opererer under vann, på havoverflaten,
i lufta og verdensrommet
• Tryggere, smartere og grønnere skip, havkonstruksjoner og marine operasjoner.
Tyngdepunktet i det tverrfaglige forskningsmiljøet involverer marin- og kybernetikkingeniører, biologer og marinarkeologer. Miljøer fra kjemi, matematikk, elektroniske systemer, data, samfunnsvitenskap og humaniora har også blitt påkoblet.
Forskningspartnere til NTNU har vært SINTEF Ocean, SINTEF Digital, DNV og Equinor. I tillegg har en rekke ledende nasjonale og internasjonale forskningsgrupper vært med på laget.
Hva har Amos-miljøet gjort?
– SFF er et av de viktigste verktøyene for å styrke for innovativ og risikofylt grunnforskning, og Amos har vært et lokomotiv i sin sjanger, sier Tor Grande, NTNUs prorektor for forskning.
Senteret har utdannet 1000 mastergradsstudenter. 230 stipendiater har jobbet med sin doktorgrad i Amos og har bidratt betydelig til innovasjon og nyskapende forskning.
Illustrasjon av observasjonspyramiden som Amos har utviklet for overvåking av havområdene i nord. Ulike teknologier observerer havet fra lufta, fra havoverflaten og fra under vann. Illustrasjon: Kanna Raja, NTNU
Det har også 50 post doc-stipendiater, og flere av disse er nå ansatt som førsteamanuenser eller professorer ved NTNU og andre universiteter. 2000 vitenskapelige artikler er publisert.
– Amos har hatt store, hårete mål. Forskerne jobber med teknologi og kunnskap som er svært relevant for Norge, og de har vist hvordan grunnforskning skaper verdier, sier Kjetil Skaugset, seniorrådgiver i Equinor.
– Amos representerer et tidsskille. Relevansen og viktigheten til forskningen og innovasjonen som er gjort i senteret, må sees i lys av dagens sikkerhetssituasjon. Vi har trusler i havområdene i nord, både av militær karakter og av marinbiologisk karakter, sier Skaugset.
Toppidrett
Sjefen for det hele, Amos-direktør og professor Asgeir J. Sørensen, sier det slik:
– Vi jobber etter godfot-teorien til Nils Arne Eggen: Utvikle deg innen det du er god på, sier Sørensen.
Slangeroboten Eelume er én av innovasjonene som nå kommersialiseres gjennom et spinoff-selskap med utspring i Amos. Foto: Live Oftedahl, NTNU
Godfot-teorien inkluderer også prinsippet om samhandling og å spille hverandre gode.
– Jeg har vært mer som en spillende trener, og vi har hatt tre verdier som kompass: Vi skal være modige, rause og fremragende. Et mantra med å være tverrfaglige er at vi også skal være grensesprengende, sier Sørensen.
Han er også tydelig på at Amos har jobbet mot ambisiøse mål.
– Det er de beste som utvikler ny teknologi, de bedriver en type toppidrett. For oss handlet det om å skape fremragende resultater med stor betydning for vitenskap og for samfunnet basert på langsiktig og strategisk forskning. Et viktig element har vært å styrke forsknings- og forskerdrevet innovasjon, sier Sørensen.
Han framholder at den største gevinsten med Amos er alle de som senteret har utdannet.
– Disse er endringsagenter som vil ta oss videre.
– Arroganse aksepteres ikke
– Det å jobbe på kryss og tvers i et tverrfaglig senter på NTNU har gitt oss et enormt konkurransefortrinn. Tverrfaglighet krever mye fra den enkelte der arroganse og ignoranse ikke aksepteres, understreker Sørensen,
– Jeg vil også vektlegge betydningen av samarbeidet med Equinor, DNV og SINTEF. Det gir oss en innsikt som gjør at vi treffer bedre og kan rykke raskere frem med høyere kvalitet og relevans.
Det var daværende rektor Torbjørn Digernes som ga Asgeir J. Sørensen «marsjordre» om å bygge opp et forsknings- og innovasjonsmiljø omkring den nye blå økonomien.
Professor Kristin Y. Pettersen og dekan Olav Bolland foran slangeroboten som Pettersen har utviklet. Bolland er dekan for vertsfakultetet til Amos. Foto: Idun Haugan, NTNU
– Vi har hatt fremsynte ledere, og de har heiet på oss gjennom alle disse årene. Og det fantastiske med NTNU er at vi kan være både spisset og tverrfaglig, sier Sørensen.
Norge spiller en viktig internasjonal rolle som en av hovedaktørene i økonomien som er knyttet til havets ressurser. Mer enn noen gang er det nødvendig med en helhetlig og bærekraftig tilnærming for å møte globale utfordringer, verdiskaping og kunnskapsbasert forvaltning av de nordlige regionene og havet.
– Vi har dessverre mindre rom for å gjøre feil, og vi må sørge for at det vi lanserer som løsninger ikke blir en del av problemene siden, sier han.
Åtte spinoff-selskaper med base i Trondheim
Forskningsmiljøet har også vært opptatt av produktutvikling, kommersialisering og verdiskaping. Åtte spinoff-selskaper er etablert i løpet av de ti årene, og alle har base i Trondheim.
De er med andre ord ikke en del av teknologi-fluktfrekvensen til Oslo som Trondheim ofte opplever med gründerbedrifter. I prosessen med å etablere levedyktige bedrifter har NTNU Technology Transfer (TTO) vært viktig. TTO jobber med kommersialisering av NTNU-innovasjoner.
Dette er de åtte selskapene:
- ScoutDI Et inspeksjonssystem med droner.
- Zeabuz Utvikler og tilpasser løsninger til selvkjørende fartøy.
-
Skarv Technologies Jobber med autonomi for undervannsdroner, kamerateknologi og kunstig intelligens under vann.
- Eelume Utvikler slangeroboter som brukes til inspeksjon og reparasjoner på installasjoner under vann.
- Blueye Utvikler og produserer undervanndroner som filmer ned til 500 meter dyp. Blueye-drone ble brukt for å kartlegge skadene skadene på North Stream-gassledningen.
- Norwegian Subsea Utvikler og produserer bevegelsessensorer til bruk i skipsbevegelsesovervåking, hydrografi, grønn energi og oljeproduksjon.
- SentiSystems En plattformløsning for sanntidssensordatabehandling.
- UBIQ Aerospace En løsning for å hindre ising på droner og helikoptre som operer i kalde strøk.
Quo vadis? Lærer roboter å samarbeide under vann
Forsknings- og innovasjonsarbeidet fortsetter gjennom disse selskapene, men også gjennom forskningssentret NTNU VISTA CAROS – Centre for autonomous operations subsea som springer ut fra Amos.
VISTA er et forskningssenter for robotikk som skal gi økt kunnskap om havet ved hjelp av undervannsdroner og -roboter. Det ble etablert i 2020 og ledes av Asgeir J. Sørensen.
– Målet vårt er å utvikle teknologi som på kort sikt kan redusere miljøavtrykket av industri til havs samtidig som miljørisiko reduseres. På lengre sikt vil teknologien kunne bli en del av en undersjøisk infrastruktur av stor betydning for overvåking og forståelse av biologi, kjemi, fysikk og dynamikk i sjøen og på havbunnen, sier Sørensen.
Slik er VISTA finansiert:
Det Norske Videnskaps-Akademi og Equinor støtter NTNU med til sammen 25 millioner kroner, fordelt på fem år.
Det er instituttene for marin teknikk og teknisk kybernetikk som mottar forskningsmidlene.
NTNU bidrar i tillegg med egenfinansiering.
– Hvis vi lykkes med å bygge infrastruktur for digitaliseringen til havs, og samtidig få ulike robotsystemer til å samarbeide under vann, på vannoverflaten og i luft, vil vi mangedoble de operative kapabilitetene for datafangst til kartlegging og overvåking av havet, sier han.
- Les mer: Skal lære roboter å samarbeide under vann
Forskere og stipendiater fra Amos samt samarbeidspartnere er samlet for å oppsummere og stake ut kursen videre. Foto: Ole Martin Wold
- Referanse: Towards contract-based verification for autonomous vessels. Ocean Engineering, January 2023
- Referanse: Coregistration of Hyperspectral Imagery With Photogrammetry for Shallow-Water Mapping. IEEE Transactions on Geoscience and Remote Sensing, March 2023
- Referanse: NTNU Amos Final Report 2013-2023
