Er vekttap skadelig for bittesmå topputøvere?
Vadefugler forbrenner mye fett på sine lange trekkruter. Dette kan frigjøre giftige kjemikalier som også samler seg i fettcellene.
Institutt for biologi
LASTER INNHOLD
Hvilke arter skal vi bo sammen med i byen?
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
Sporhunden som lukter mikroalger
Plankton er livsviktig for livet på jorda. Så hva skjer framover når klimaet endrer seg og havet blir varmere? For å kunne telle og overvåke de små dyra får forskere nå hjelp av en smart robot.
Hvordan får vi fuglene til å synge sammen?
Folkeforskning gir oss mye data. Hvert år noterer over 10.000 entusiaster fugler som de ser i hagene sine. Men hvordan bruker vi dataene best mulig?
Hvem kan ha satt disse dyresporene?
Kanskje kommer du over spor i snøen i vinterferien eller på påsketuren. Her finner du noen av de mulige kandidatene.
Lysforurensning i Arktis kan ha ødelagt forskningsresultater
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Oppvarming av kloden går raskere enn evolusjonen
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
ERC Consolidator Grant til NTNU
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Arter kan dø ut når klimaet endrer seg hurtig
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.
Vannlopper på lykkepiller fikk flere barn
Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.
Bioplast ikke tryggere enn annen plast
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
Forsøpling i fjellet gjør at rødrev fortrenger fjellrev
Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.
Innavl skader sjansen for å overleve
Innavlede fugler lever kortere og får færre unger. Innavl er like skadelig uavhengig av miljøet de lever i.
Ingen ulemper ved å få unger tidlig
Du har neppe noen ulemper ved å bli kjønnsmoden og formere deg tidlig. I hvert fall ikke om du er et villsvin.
Darwin kan hjelpe oss mot kreft og korona
Hvorfor utvikler noen organismer seg og andre ikke? Svaret kan hjelpe i kampen mot både kreft og korona.
Flaggermus er ingen trussel mot folkehelsen, men viktig for økosystemene
Den har fått mye negativt oppmerksomhet, men sjansen er svært liten for at viruset som forårsaker covid-19 har blitt overført fra flaggermus til menneske. Verden trenger flaggermusa. I økosystemer, til pollinering og frøspredning. Og til å ta seg av skadelige insekter rundt husene våre, i jordbruket og i byene.
Sånn lærer du noen av vårfuglene
Med litt øvelse er noen av våre vanligste fugler lette å kjenne igjen på sangen.
Så mye sjøis smelter når du tar fly
Alle vet at vi burde fly mindre for å redusere påvirkningen det har på det globale klimaet. Nå har forskere regnet ut nøyaktig hvor mye sjøis som smelter for hver flytur vi tar.
Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?
Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.
– Korallfisk tåler surere vann enn antatt
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
Var nesten utryddet – men nå er det over 20.000 svalbardrein
Reinen på Svalbard var nesten utryddet ved begynnelsen av 1900-tallet. Den ble ikke fredet før det nesten var for seint. Men nå er den tilbake for fullt.
Hvordan påvirker klimaendringer gjess på Svalbard?
Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.
Slik vet plantene om de blir utsatt for et insekt eller en sykdom
Planter flest har nok av fiender, fra insekter og andre beitende vesener til sykdommer, tørke og mange andre påkjenninger. Hvordan kan planter skille mellom ulike typer angrep og forsvare seg mot dem?
Du kan umulig vite om plasten er farlig
Tre av fire plastprodukter inneholder skadelige stoffer. Også bioplasten har giftige kjemikalier.