Fridtjof Nansen utforsket de polare strøk både som polfarer og vitenskapsmann. Ti forskningsinstitusjoner har gått i Nansens fotspor og samarbeidet tett for å undersøke Barentshavet. Dette har skapt en unik kunnskapsbase.
Når fisk må tilvenne seg høyere vanntemperaturer, kan det gå ut over svømmeferdigheter og yngling. Men sebrafisken i laboratoriet overrasket forskerne.
Sjøfuglene våre sliter. Krykkjer på Svalbard har kvikksølvmengder i kroppen som kan gå ut over forplantningsevnen.
Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
Den dro fra jorda i en av Elon Musks raketter for litt siden. Nå er forskningssatellitten fra NTNU i full sving med å overvåke kyst og havområder.
En slangerobot med spesielle «øyne» ser at granater på bunnen av innsjøen har sitt helt unike fingeravtrykk. Dermed kan forskere overvåke om de lekker miljøgifter.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
Professor Jane M. Reid får EU-støtte på 29 millioner kroner for å undersøke hvordan dyr tilpasser seg raske endringer i miljøet.
Forskere har funnet over 16.000 ulike kjemikalier i plast. Rundt en fjerdedel av disse kjemikaliene kan være skadelige for helsa og miljøet.
Plast kan inneholde kjemikalier som påvirker både hormonbalanse, forbrenning og overføring av kroppens signaler.
De jakter om natten og navigerer i mørket etter ekko for å finne insekter og annen mat. Om vinteren må flaggermus i Norge klare seg som best de kan i en slags dvale. Hvordan de fikser dette, har vi visst lite om. Før nå.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
En internasjonal forskergruppe skal se hvordan planter takler tørke. ERC bidrar med 10 millioner euro, over 115 millioner kroner.
Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.
Vi bør utnytte hele laksen og ta vare på mer av den hjemme i Norge. Da skåner vi miljøet samtidig som laksen trives, mener forskere.
Miljøgifter er rundt oss overalt, og påvirker helsa vår. Plast er en enorm kilde til miljøgifter. Av og til spiser vi rett og slett gift. Det går blant annet utover fruktbarheten vår.
Talet på lemen varierer sterkt frå år til år. Også andre artar har liknande svingingar. Kvifor er det slik, og kva skjer om lemenår kjem sjeldnare?
Forskningsmiljøer har jobbet lenge og tverrfaglig med tematikken omkring marin mineralutvinning som regjeringen nå åpner for. Forskerne understreker at det det gjenstår mye kunnskapsinnhenting før vi vet om dette kan bli en forsvarlig næring.
Fugleartene kommer ikke samtidig til våre breddegrader. Noen kommer tidlig, noen litt senere. Her kan du lære deg fuglesanger fra flere arter som synger en stund utover sommeren.
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
Førsteamanuensis Lena van Giesen mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 18 millioner kroner for å forske på korallen Lophelia pertusa.
Hvilke organismer vil overleve og hvilke vil bukke under når klimaet endrer seg? En liten fiskelarve har gitt overraskende innsyn i hvordan hjernen reagerer når temperaturen stiger.
