Institutt for biologi

Laste ikon
LASTER INNHOLD

Hva skjer i Barentshavet om isen forsvinner?

Isen i Arktis smelter. Det kan få store konsekvenser for alt fra havstrømmer til mengden fisk på vårt matfat. Prosjektet «Arven etter Nansen» skal hjelpe oss å forstå bedre hva endringene betyr.

De største truslene mot livet på jorda

Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.

Reinen spiser tang for å overleve

Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.

Lev lenge eller få mange barn fort

Flere fiskearter kan endre kjønn etter behov. Dyrs og planters evne til å endre seg kan av og til gi tilsynelatende ekstreme utslag.

Smart AUV kartlegger planteplankton

Planteplankton er notorisk vanskelig å telle, litt som å prøve å telle støvpartikler i lufta. Nå kan en selvgående undervannsrobot (AUV) gjøre jobben.

Regn på snø gir matmangel på Svalbard

Arktis får mer regn om vinteren, og dermed mer regn som faller på snø. Resultatet kan bli isdannelse under snøen. Det vil påvirke arktiske økosystemer.

Maneter til medisiner og plastfangst

Hvorfor blir det manetoppblomstring noen år? Hvor flytter de seg etter de blir voksne? Hvordan påvirkes de av vind- og vannstrømmene? I GoJelly-prosjektet forskes det på manetens liv. Og også på hvordan slimet fra maneter kan benyttes til å fange mikroplast.

Slik reagerer planter på angrep

Planter må forsvare seg mot både tørke, fiender og sykdom. Men ulike trusler må gi ulik respons. Så hvordan vet plantene hva de angripes av?

Sildelarver kan trives i et surere hav

Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.

– Fang og slipp-fiske verre for fisk enn antatt

En ny undersøkelse kan avsanne myten om at fisk som blir sluppet ut igjen etter fangst, har det greit. Forskning ved Barriererevet i Australia viser at fisk som har vært oppe i luft og blitt fotografert og håndtert av mennesker, blir veldig stresset. Når den slippes ut igjen, svømmer den tregere og kan lettere bli et bytte.

Vindmøller og sjøfugl, side om side?

Kan vindkraft til havs kombineres med en god forvaltning av sjøfugl? Ved hjelp av GPS-logging av sjøfuglers bevegelser, har et forskningsprosjekt et kanskje overraskende svar.