Reinen spiser tang for å overleve
Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.

Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.
Utslipp av legemidler er et stort problem i verden, men en ny studie av ferskvannsfisken lake viser at det er håp.
Flere fiskearter kan endre kjønn etter behov. Dyrs og planters evne til å endre seg kan av og til gi tilsynelatende ekstreme utslag.
Planteplankton er notorisk vanskelig å telle, litt som å prøve å telle støvpartikler i lufta. Nå kan en selvgående undervannsrobot (AUV) gjøre jobben.
Et internasjonalt gjennombrudd fra NTNU på en blek alge kan bety noe for hvilken mat vi skal spise i framtida. Men metoden er forbudt her til lands.
Da villhundene forsvant fra den berømte nasjonalparken, fikk forskerne skylda. Men var det virkelig deres skyld?
Arktis får mer regn om vinteren, og dermed mer regn som faller på snø. Resultatet kan bli isdannelse under snøen. Det vil påvirke arktiske økosystemer.
Skrikende unger får mer, med mindre mora er vant til hylinga. Selvsagt er det planter vi snakker om.
Hvorfor blir det manetoppblomstring noen år? Hvor flytter de seg etter de blir voksne? Hvordan påvirkes de av vind- og vannstrømmene? I GoJelly-prosjektet forskes det på manetens liv. Og også på hvordan slimet fra maneter kan benyttes til å fange mikroplast.
Beitedyr påvirker landskapet. Hva slags virkning har beiting på vegetasjonen?
Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks synker. Men en rimelig løsning kan gjøre laksen enda sunnere.
Hvorfor varierer eggstørrelsen hos gråspurv så mye? Er det ikke alltid en fordel å være stor?
Planter må forsvare seg mot både tørke, fiender og sykdom. Men ulike trusler må gi ulik respons. Så hvordan vet plantene hva de angripes av?
Ekstra CO2 i atmosfæren gjør havene surere. Noen studier viser at det er dårlige nyheter for fisk, inkludert kommersielt viktige arter. Men ikke alle fiskearter reagerer på samme måte.
En ny undersøkelse kan avsanne myten om at fisk som blir sluppet ut igjen etter fangst, har det greit. Forskning ved Barriererevet i Australia viser at fisk som har vært oppe i luft og blitt fotografert og håndtert av mennesker, blir veldig stresset. Når den slippes ut igjen, svømmer den tregere og kan lettere bli et bytte.
Kan vindkraft til havs kombineres med en god forvaltning av sjøfugl? Ved hjelp av GPS-logging av sjøfuglers bevegelser, har et forskningsprosjekt et kanskje overraskende svar.
Det kan utgjøre en større forskjell enn du tror å fjerne en plastpose fra stranda.
Nesten all forskning om plastforurensning i vann, handler om havet. Men det største problemet er plasten som havner i ferskvann, mener NTNU-biolog.