– Korallfisk tåler surere vann enn antatt
Flere studier har påstått at havforsuring får korallrevfisk til å oppføre seg så annerledes at det kan true overlevelsen deres. Det viser seg å ikke stemme.
Havforsuring skulle visstnok påvirke oppførselen til fisk ved korallrev. Fiskene skulle bli mer uforsiktige, slik at de lettere ble offer for rovfisk og andre dyr som ville spise dem.
Men forskere fra Australia og Norge har studert saken i tre år, og de finner ingenting som tyder på at dette stemmer.
Resultatene er nå presentert i en artikkel i Nature.
Neglisjerbar effekt
CO2-nivået i havet ventes å øke. Det vil gi et surere hav.
En ny studie ville sjekke om et surere hav påvirker fisken. Forskere utsatt fisk fra korallrev for CO2 i konsentrasjoner som kan gjenspeile situasjonen vi kan ha ved neste århundreskifte.
Dette førte slett ikke til at fisken endret aktivitetsnivå eller ble dårligere til å gjemme seg for predatorer, altså de som vil spise dem.
– I motsetning til tidligere studier har vi demonstrert at CO2 på et nivå som vi venter å nå mot slutten av århundret, har en ubetydelig effekt på oppførselen og sansesystemet til korallfisk, sier hovedforfatter og professor Timothy Clark fra Deakin University i Australia.
Fredrik Jutfelt, høyre og Timothy Clark ute i feltet på Australias Great Barrier Reef. Det treårige forskningsprosjektet deres viste at forsuring av havet hadde en ubetydelig effekt på oppførsel av korallrevsfisk. Foto: Josefin Sundin / SLU
Selv om dette er gode nyheter i seg selv, er havforsuring og global oppvarming fremdeles et problem for korallrev, understreker flere av forskerne som var involvert i studien.
Forsuringen er et problem for dyr som krever kalsiumkarbonat for å lage skjell og skjeletter, som organismene som danner korallrevene. Økt temperatur gir bleking av korallrevene og død.
CO2-nivåer fyker i været
En av de mange oppgavene til havet er å ta opp en del CO2 som kommer fra bruk av fossile brensel.
En studie fra US National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) fra mars 2019 viser at verdens hav absorberte 34 milliarder tonn karbon fra forbrenning av fossile brennstoffer i årene 1994 til 2007.
Det utgjør rundt 31 prosent av all CO2 som ble sluppet ut i atmosfæren.
Forskere tror at mengden CO2 i havet kan stige så kraftig i dette århundret av den når et nivå som livet i havet ikke har opplevd de siste 30 millioner årene.
Prøvde å gjenta tidligere studier
Likevel mente de fleste fiskefysiologene at fiskene ville greie å takle et surere hav, fordi de har effektive reguleringsmekanismer.
Spiny chromis, en av fiskene som er studert av forskere for å vurdere påvirkningen av forsuring av havet på oppførselen til korallrevsfisk. Foto: Fredrik Jutfelt / NTNU
Så kom et halvt dusin rapporter som fikk mye oppmerksomhet. De viste at spesielt korallfisk ble påvirket kraftig. Blant annet kunne fisk svømme mot predatorer istedenfor vekk fra dem.
– Rapportene beskrev hvordan fisk ble påvirket i flere stadier av livet. Fisken kunne få endret luktesans, hørsel, syn, aktivitetsnivå, djervhet, angst og hvor utsatt de var for å bli spist, sier medforfatter og førsteamanuensis Fredrik Jutfelt ved Institutt for biologi ved NTNU.
Men disse rapportene viste også tydelig motstridende resultater, selv om forskergruppene brukte sammenlignbare testmetoder.
Clark, Jutfelt og kollegaene deres bestemte seg derfor for å se om de kunne duplisere, gjenta, disse resultatene ved å utføre forskningen selv.
De fikk komplett motsatte resultater. Fiskene de observerte oppførte seg helt normalt.
Matchet arter, livsstadier med mer
– Uventede forskningsresultater fanger alltid interessen til andre forskere, men før vi kan stole for mye på resultatene, må effektene gjentas av andre forskergrupper. En slik uavhengig gjentakelse av forskningen er en viktig del av vitenskap, sier Jutfelt.
Forskergruppen så at det var et internasjonalt behov for å utføre slike globalt viktige studier på en måte som gjør at andre forskere kan gjenta dem. Derfor designet de den flerårige studien sånn at den matchet artene, livsstadiene, stedene og årstidene til de tidligere studiene som hadde vist så katastrofale effekter, forklarer Jutfelt.
Korallfisk ved et korallrev ved Great Barrier Reef utenfor kysten av Cairns, Australia i oktober 2019. Foto: NTB scanpix / REUTERS / Lucas Jackson
De dokumenterte også effektene ved hjelp av video, og gjorde rådataene og analysene tilgjengelige sånn at andre forskere kunne se nøyaktig hva de hadde gjort, forteller Josefin Sundin, sisteforfatter av artikkelen og forsker ved Sveriges lantbruksuniversitet.
– Så langt det var mulig, brukte vi software for å spore bevegelsene til fisken automatisk og for å analysere videoopptakene, sier Sundin. Dette var for å minimere effekten av forskernes egne forventninger.
Resultatene er konsistente og klare. Korallfiskene endret ikke oppførsel i surere vann.
Fremdeles alvorlig
Selv om dette gir et lite glimt av håp for fiskene ved korallrev, er klimaendringene fremdeles et enormt og alvorlig problem, mener forskerne.
– Havforsuring gir kanskje ikke en nedgang i bestandene på grunn av endret oppførsel, men den globale oppvarmingen ødelegger korallrevene på grunn av blekingen under hetebølger, sier Clark.
– På tross av de nye resultatene våre står korallrevene og fiskene der i stor fare på grunn av det økte nivået av CO2 i atmosfæren.
Kilde: Ocean acidification does not impair the behaviour of coral reef fishes.
Timothy D. Clark, Graham D. Raby, Dominique G. Roche, Sandra A. Binning, Ben Speers-Roesch, Fredrik Jutfelt & Josefin Sundin. Nature.
