Dennis Meier og forskergruppa han leder skal lage verdens minste elektroniske nettverk. EU har så stor tro på forskningen at Meier får et ERC Consolidator Grant. Dette gir ham økonomisk støtte i fem år.
Antakelig trengs karbonfangst for å få ned nivået av karbondioksid i atmosfæren. Et overraskende materiale kan kanskje hjelpe oss.
At byggeklosser bygger med seg selv høres merkelig ut, men Onsager-professor Daan Frenkel ser at det kan være mulig.
Den danske fysikeren senket lysets hastighet. Til sist stanset hun lyset helt. Hun besøkte nylig NTNU.
Det høres litt rart ut, men noen materialer kan bli sterkere når de utsettes for påkjenninger. Hvorfor det, og hvorfor gir de til slutt etter likevel?
Klimaendringer påvirker mange arktiske arter. For hvitkinngåsa på Svalbard kan endringene være både gode og dårlige nyheter.
Planter flest har nok av fiender, fra insekter og andre beitende vesener til sykdommer, tørke og mange andre påkjenninger. Hvordan kan planter skille mellom ulike typer angrep og forsvare seg mot dem?
Restråstoffer er delene av råstoffene som tradisjonelt ikke utnyttes til menneskemat. Men det går an å utnytte mer av fisken.
Har du en telefon eller en bil som alltid går tom for strøm? Ingeborg Treu Røe forsker på batterier som inneholder mer energi og som kan tredoble rekkevidden på bilen din.
Tre av fire plastprodukter inneholder skadelige stoffer. Også bioplasten har giftige kjemikalier.
Hva om vi kunne lage kunstige bier som hjalp oss med matproduksjonen? Ola Gjønnes Grendal trykkoker frem de materialene vi trenger for å få dette til.
Ny studie bekreftar oppdrettsnæringas rolle for spreiing av resistent lakselus.
En kreftsvulst kan få muskelceller i kroppen til å bryte ned seg selv. Mange kreftpasienter dør av følgene. Nå vet forskerne mer om hvordan kreftceller i en svulst kan utløse en slik tilstand. Dette kan på sikt gi legemidler som kan bremse denne alvorlige komplikasjonen av kreft.
Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.
Tang og tare brukes som mat flere steder i verden, men her til lands er vi ikke kommet skikkelig i gang ennå. Det kan endre seg.
Norske og sveitsiske forskere foreslår en løsning der CO2 fanges fra havet for å produsere et drivstoff som erstatter fossile drivstoff.
Algedyrking er populært, men fremdeles mangler det gode anvendelser av råstoffet. Det skal forskere i Norge gjøre noe med. Målet er en fullstendig utnyttelse.
Forskning i Norge bidrar til at aluminium kan brukes i alt fra biler til glidelåser.
Forskningen kan gi oss bedre medisinsk utstyr, bedre overvåking av miljøet, flere mediekanaler. Og kanskje bedre solcellepaneler.
Fornybar energi kan være vel og bra, men ofte trenger vi energien til andre tider enn når det blåser eller sola dukker frem. Energien må derfor lagres. En ny løsning er på vei.
PoreLab studerer porøse medier, teoretisk. Men drømmen er blant annet at resultatene kan forutsi leirras.
Klimaendringene rammer Svalbard hardt. Disse forandringene tvinger villrein til å spise tang. Det gir dem større sjanse for å overleve.
Utslipp av legemidler er et stort problem i verden, men en ny studie av ferskvannsfisken lake viser at det er håp.
Klar for Geminis påskenøtter? Sender du oss riktig svar, er du med i trekningen av en Kindle eller to dagsbilletter til vitenskapsfestivalen The Big Challenge i Trondheim.
