Hvordan får vi fuglene til å synge sammen?
Folkeforskning gir oss mye data. Hvert år noterer over 10.000 entusiaster fugler som de ser i hagene sine. Men hvordan bruker vi dataene best mulig?
Folkeforskning gir oss mye data. Hvert år noterer over 10.000 entusiaster fugler som de ser i hagene sine. Men hvordan bruker vi dataene best mulig?
NTNU-forskere har startet utprøving av en egenutviklet teststrategi: spyttprøver man selv tar, uten at helsepersonell er involvert. Dette mener forskerne vil kunne slå ned koronaepidemien raskere, enklere og mye billigere enn dagens måte. Metoden testes nå på NTNU-studenter.
Metallproduksjon gir store utslipp av klimagasser. Men malmen som brukes i produksjonen kan gjøre en stor forskjell.
Kanskje kommer du over spor i snøen i vinterferien eller på påsketuren. Her finner du noen av de mulige kandidatene.
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Lys på forskningsfartøy påvirker livet i havet helt ned til 200 meters dyp. For å forstå mer av livet i det mørke dypet, satser forskerne derfor på selvgående undervannsfarkoster som ikke trenger lys for å arbeide.
Verdens mest miljøvennlige produksjon av silisium til solceller foregår i Norge. Men nye funn kan gjøre den enda mer miljøvennlig.
Om oppvarmingen av kloden skjer for raskt, greier ikke alle arter å tilpasse seg i tide.
EU gir 21 millioner kroner til forskning på hvordan dyr takler klimaendringer.
Det som er sikkert er at på Mjøsas bunn finnes mange sunkne skip, lastebiler og ammunisjon som er dumpet i Norges største innsjø. Denne uken starter første del av et stort forskningsprosjekt som kartlegger hva som finnes i dypet. Og det er en viss sjanse for å finne spor etter vikingskip.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Kjøttmeis og andre fugler kan tilpasse seg endringer i mattilgangen som følge av klimaendringer, men får problemer hvis endringene skjer for raskt.
Dopamin kan utløse lykkefølelse i mennesker. Vannlopper som utsettes for dopaminregulerende stoffer får tilsynelatende flere fordeler.
Årets TV-aksjon går til WWFs arbeid mot plast i havet. Men hvorfor er dette et problem? Vi har samlet noen av Geminis saker om plastforurensning.
For første gang vant kunstnerisk forskning den regionale finalen i forsker Grand Prix.
For å redusere fettinnholdet i matprodukter, må stivelse tilsettes så maten får god konsistens. Cellulose ser ut til å kunne ta over denne rollen i lettprodukter vi spiser. I tillegg er den kalorifri.
Mer enn fem millioner NTNU covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå produserer NTNU tester for andre land.
Bioplast inneholder like giftige stoffer som den vanlige plasten, viser ny forskning.
En ny oppdagelse er et viktig skritt på veien mot mindre, mer avansert og kanskje også mer miljøvennlig elektronikk. I nanoskala.
Rødreven trekker til fjells for å spise søppel langs veiene. Det er dårlige nyheter for den utrydningstruede fjellreven.
Mange som får monumenter etter seg er store på ulike måter. Men ved NTNU får noen av de aller minste denne æren.
NTNU søker nå etter 13 toppledere. Disse er to viserektorer, to prorektorer, åtte dekaner og én museumsdirektør.
Når fremtidens beredskapsplaner legges må kunnskapsberedskap stå sentralt. Ved å sikre oss gode kunnskapsmiljø bygger vi opp noe som er klart til bruk på kort varsel.