Det finnes 55 måkearter i verden, men under halvparten av dem er observert i Norge. Her kan du lære deg noen av de vanligste. Og litt om hvorfor mange har rømt fra kysten og endt opp i den litt stusselige kategorien bymåker.
Prøveordning gir en ekstra sjanse til dem som er gode nok, men som likevel ikke slipper gjennom nåløyet til ERC.
Det er ikke bare kinesiske bilprodusenter som forsker på nye typer batterier. I norske laboratorier prøves det ut nye materialer for å gjøre batteriene lettere, billigere og mer miljøvennlige.
I et stadig varmere hav kan et av de minste, men også viktigste, dyrene begynne å slite. Raudåte er helt sentral for livet i havet her nord.
Svalbardrein lever så isolert at den har utviklet seg til en egen underart. Men denne avstanden er ikke nok til å beskytte den mot forurensning fra industriverdenen.
Forskere lagde over 120 000 bilder av lakseluslarver i sjøvann og lot KI-modeller trene på dem. Modellene ble overlegent mye raskere og bedre enn erfarne biologer til å kjenne igjen parasittene som spiser skinn og blod av laksefisk.
Planter reagerer på endringer i omgivelsene. Nå vet vi mer om hvordan. Det er godt nytt for blant annet landbruket.
Kvantedatamaskiner sliter med hukommelsen. Informasjonen i dem kan raskt gå tapt. Nå kan vi se hvor raskt, mye mer presist enn før.
Fire stjerner har fått navn etter reinsdyr i den internasjonale katalogen. To av disse er nordsamiske navn.
Produksjonsanlegg for mat blir grundig vasket og desinfisert. Men rengjøringen greier ikke alltid å ta knekken på alle bakteriene.
Mange fysikere ønsker seg en triplet superleder. Det gjør kanskje du også, selv om du ikke vet det ennå.
Miljøforholdene på havbunnen rundt oppdrettsanlegg blir stort sett bedre dess lengre nord du kommer i Norge.
Evighetskjemikaliene PFAS kan være farlige for mennesker og andre dyr. De finnes i mange varianter. Kanskje er det på tide å forby dem alle.
Er du lei av å ta opp båten for å rense bunnen? Materialet grafén kan i det minste erstatte giftstoffene du bruker for å få den ren.
Såkalt «grønt» hydrogen er foreløpig svært dyrt å fremstille. Men ny forskning kan spare tid og ressurser.
SINTEF og NTNU samarbeider under COP30, FNs klimakonferanse i Brasil.
Forskerforbundets hjernekraftpris går i år til NTNU-professor Bernt-Erik Sæther for forskning på naturmangfold.
Om du kjenner at noe skurrer med røykaroma, er du ikke alene. Mange forbrukere er skeptiske til laks som ikke er røkt på tradisjonelt vis.
Vannet vårt er truet fra mange hold. Men forskere er på sporet av flere løsninger. Én løsning bruker sollys og et mineral kalt bismutitt.
Hvorfor i all verden skal du bry deg om at fysikere nå har filmet skyrmiongitter som smelter? Vel, det finnes faktisk svært så gode grunner.
Kvantedatamaskiner har foreløpig ikke tatt helt av, men i framtida blir nok de superraske datamaskinene mer vanlige. Forskere ved NTNU bringer framtida et lite steg nærmere.
Havet holder på gigantiske mengder karbon, mye mer enn alle planter og alt jordsmonn til lands. Hvordan dette lageret oppfører seg på vinteren, overrasker forskere.
Grevlingen er en slags kjendis blant dyrene i Norge, ganske hyppig gjest blant mennesker og lett å kjenne igjen. Men hva vet du om den?
Mikrobene er helt sentrale i de store problemene menneskeheten står overfor – som global oppvarming, antibiotikaresistens og menneskets helse.
