Forskningsmiljøer har jobbet lenge og tverrfaglig med tematikken omkring marin mineralutvinning som regjeringen nå åpner for. Forskerne understreker at det det gjenstår mye kunnskapsinnhenting før vi vet om dette kan bli en forsvarlig næring.
Fugleartene kommer ikke samtidig til våre breddegrader. Noen kommer tidlig, noen litt senere. Her kan du lære deg fuglesanger fra flere arter som synger en stund utover sommeren.
Nanoteknologi kan gi mer effektiv behandling av pasienter med bukhinnekreft.
Plast er nyttig, men er også et miljøproblem. Forskere bruker nå enzymer fra bakterier og sopp for å bryte ned plast.
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
Bakteriefrie fiskeyngel setter forskere på sporet av hvordan vi gjør fisken mer motstandsdyktig mot sykdommer.
Tenk å sette tennene i en saftig muffins som både smaker godt, og er proppfull av vitaminer, antioksidanter og andre naturlige stoffer som er bra for helsa.
Forskere ved NTNU har oppdaget en ny og overraskende metode for å lage sterkere materialer av aluminium.
– Vi ser ingen tekniske hinder for å kunne produsere silisium uten CO2-utslipp innen to-tre år, sier Maria Wallin ved NTNU.
Vi kan bruke tang og tare for å lage stoffer som er helt nødvendige for framtidas teknologi. Nå har vi gjort store fremskritt.
Gullpartiklers evne til å reflektere lys i ulike farger brukes i alt fra glassmalerier til graviditetstester. Nå vil forskere utnytte de samme egenskapene i en ultrarask sensor for koronavirus.
Førsteamanuensis Lena van Giesen mottar støtte fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) på 18 millioner kroner for å forske på korallen Lophelia pertusa.
Hva er folks holdninger til mat, bærekraft, nye matvarer og tilsetninger i maten? Forskere har fått en del svar.
Nå kan forskerne se hvordan enkeltatomer plasserer seg i materialer. Det kan være gode nyheter for elektronikken din i framtida.
Hvilke organismer vil overleve og hvilke vil bukke under når klimaet endrer seg? En liten fiskelarve har gitt overraskende innsyn i hvordan hjernen reagerer når temperaturen stiger.
Er det for sent å redde planeten vår? Professor Jianguo Liu er den nyeste vinneren av Gunnerusprisen i bærekraft. Han gir oss håp.
Kvikksølv i overflaten i arktiske strøk synker om vinteren. Straks kvikksølvet når havbunnen, kan det bli påvirket av bakterier som gjør om kvikksølvet til en giftig form.
Biologer og kybernetikere ved NTNU har bygget en smart robot. Den er kjapp og rimelig i drift, og kan blant annet ta prøver av mikroplast og måle tettheten av lakselus.
Forskere ved NINA og NTNU har utviklet en ny metode for å overvåke lakseluslarver langs kysten. Nå testes en lusefanger i Hardangerfjorden.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Forskere har trodd at tvillingmødre er en slags supermødre som er mer fruktbare enn andre. Men en ny studie viser at det ikke stemmer.
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Et banebrytende forsøk fant sted i slutten av mai. På samme tid og sted undersøkte forskere livet i havet i Kongsfjorden på Svalbard ved hjelp av flere typer fartøy og sensorer.
Forskere lager molekyler som kan bremse utviklingen av benskjørhet, kreft og betennelser. Utenlandske investorer er interessert.
