Dagens barn kan kalles generasjon plast. De blir utsatt for plast før de er født, og vil vokse opp med plastprodukter og plastavfall gjennom oppveksten. – Den globale plastavtalen som forhandles denne uka i Sør-Korea er vår beste sjanse å innføre tiltak mot den globale plastkrisen, sier Kam Sripada.
Driften er lagt ned for lenge siden, men metaller lekker fra gamle gruver og ut i elva. Forskere ser på om vi kan utvinne og bruke metallene isteden.
Tenk om alle blir enige om å gjøre alt vi kan for å hjelpe kloden. Nå. Hvordan står det til med naturen og oss i år 2050 da? Og hva må vi gjøre? Vi har spurt sju forskere.
Fagfolk presenterer tre råd for å få bukt med plastproblemene.
TOPOCOM samler ledende europeiske forskningsinstitusjoner om et arbeid som kan erstatte dagens elektronikk.
Også lukter kan forsvinne for alltid. Men ved hjelp av kunstig intelligens kan vi kanskje få tapte lukter tilbake.
Forskere får 28 millioner kroner fra ERC for å finne ut hvordan væsker strømmer gjennom porøse medier.
En smart løsning kan ta vare på spillvarme som i dag bare sløses bort, og samtidig gi oss rent drikkevann.
Når bakterien oppdager skader på arvestoffet, sender den ut et SOS-signal som gjør at forsvaret prioriteres.
Industrien trenger mye rent oksygen. Nye materialer som er rimelige og robuste, kan gi oss billigere og mer bærekraftig oksygenproduksjon.
Om magnoner, Bose-Einstein-kondensater og skikkelig flinke folk.
Ny forskning kan gjøre fremstilling av flydrivstoff fra biomasse mer effektiv.
Norges forskningsråd tildelte i dag åtte nye Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). NTNU og SINTEF leder eller deltar i alle sentrene. Den totale finansieringen fra Forskningsrådet er 1,28 milliarder kroner over åtte år.
Professor Jane M. Reid får EU-støtte på 29 millioner kroner for å undersøke hvordan dyr tilpasser seg raske endringer i miljøet.
Forskere har funnet over 16.000 ulike kjemikalier i plast. Rundt en fjerdedel av disse kjemikaliene kan være skadelige for helsa og miljøet.
Plast kan inneholde kjemikalier som påvirker både hormonbalanse, forbrenning og overføring av kroppens signaler.
Databeregninger som før tok ett år, kan forskere nå utføre på ti dager.
De jakter om natten og navigerer i mørket etter ekko for å finne insekter og annen mat. Om vinteren må flaggermus i Norge klare seg som best de kan i en slags dvale. Hvordan de fikser dette, har vi visst lite om. Før nå.
Å studere væskestrømmer i porøse materialer er viktig for alt fra ferskvannsforsyning til utvinning av olje. Dette er vanskelig, men vi gjør store fremskritt.
Tang og tare, eller makroalger, brukes i mange produkter, og kan bli enda viktigere framover. Kunstig intelligens kan hjelpe oss så vi unngår å overforbruke denne ressursen.
Loven om havbunnsmineraler er for uklar, og Stortingsmeldingen om gruvedrift på havbunnen holder ikke vann. Kunnskapsgrunnlaget er for spinkelt og samfunnets behov for havbunnsmineraler for dårlig begrunnet.
Norge eksporterer allerede alginat for store beløp. Nye funn kan gjøre industrien enda større og mer bærekraftig.
Forskningsinstitusjoner fra Norge og flere andre land har de siste årene samlet inn store mengder data fra de nordlige havområdene. Det er stor interesse for tilgang til denne informasjonen.
Nye forskningsresultater kan være gode nyheter for fiskeoppdretterne, men også for jordbruket, kloakkrensing og kanskje din egen tarm.
