Flaggermus tar smarte grep for å overleve kalde vintre i Norge

De jakter om natten og navigerer i mørket etter ekko for å finne insekter og annen mat. Om vinteren må flaggermus i Norge klare seg som best de kan i en slags dvale. Hvordan de fikser dette, har vi visst lite om. Før nå.

Av Idun Haugan – Publisert 13.02.2024

Du har trolig sett dem fly i skumringen, der de plutselig dukker opp i sommerkvelden når andre flygende skapninger har gått til ro. Men kanskje har du ikke sett dem så ofte, for i Norge er det ikke så mange av dem.

De er heller ikke så lett å få øye på ettersom de kommer fram fra sine gjemmesteder først når mørket senker seg.

Det finnes mange egenskaper hos dyr som vi kan lære av og høste kunnskap fra. For eksempel ekkolokalisering som flaggermus har brukt i over 50 millioner år for å navigere i mørket.

Flaggermus sender ut rop på ultralydfrekvenser som vi ikke er i stand til å høre og navigerer etter ekkoene de plukker opp fra sine egne rop. Oppdagelsen av ultralyd skjedde gjennom studier av blant annet flaggermus.

Finnes nesten overalt

På verdensbasis finnes det 1439 kjente flaggermusarter. De minste veier 2 gram, og de største veier 1,5 kilo og har et vingespenn på 1,5 meter.

Flaggermus er det eneste pattedyret som kan fly, og de aller raskeste, som tryneflaggermusen, kan fly i en fart på 100 km i timen.

Denne mangfoldige skapningen finnes nesten over alt i verden og utgjør hele 20 prosent av alle pattedyrarter. Flest arter finnes rundt ekvator. To områder er spesielt rike på flaggermus: Amazonas og øyriket mellom Asia og Australia.

Det blir færre arter jo lenger nord og sør man kommer.

Opp gjennom historien har flaggermus påkalt både beundring og frykt. Romeren Basilius mente at flaggermus var i slekt med djevelen. I kristen kunst framstilles ofte djevelen og hans følgesvenner med flaggermusvinger, mens engler utstyres med fuglevinger.

Dette er en brunlangøre. De store ørene gjør at den har ekstremt god hørsel. Video: Rune Sørås

Hva gjør de for å overleve kalde vintre i Norge

70 prosent av flaggermusartene lever av insekter. Noen arter lever hovedsakelig av planter mens andre spiser smådyr som frosk, mus og øgler.

Det betyr at tilgangen på mat varierer med årstidene. For de som holder til i kalde strøk med lange vintre som i Norge, er det lite tilgang på mat i mange måneder. Da går flaggermusen i en slags dvale for å spare energi.

Men vi har ikke hatt så mye kunnskap om hvordan artene som lever i Norge går i dvale. Vi vet heller ikke så mye om hvor de gjør av seg om vinteren. I mange andre land finnes det store, naturlige huler som tusenvis av flaggermus kan ha tilhold i.

I Norge oppholder de seg trolig i bergsprekker blant annet, men antallet som benytter seg av bergsprekker er ukjent.

Her i landet finnes 11 forskjellige typer flaggermus, som alle tilhører glattsnutene (Vespertilionidae). De 11 artene er vernet og, hvorav 6 er rødlistet, deriblant verdens aller nordligste art som heter nordflaggermus (Eptesicus nilssonii).

Hos noen folkegrupper ble flaggermus assosiert med overnaturlige egenskaper og derfor gjerne brukt i amuletter. Medisinske oppskrifter fra arabiske leger inneholdt ofte deler av flaggermus, og i middelalderen kunne slike deler også finnes i europeiske apoteker.

Lite forskning på norske flaggermus

Hva som skjer med nordflaggermus når den går i dvale, har biolog Rune Sørås studert i sin doktorgrad.

– Jeg har forsket på hvordan flaggermus greier å overleve i Norge ved å senke kroppstemperaturen og redusere energiforbruket sitt når de blir utsatt for kalde temperaturer, sier han.

– Det er gjort utrolig lite forskning på flaggermus i Norge, så vi har vært med på å skape en ny fase innen flaggermusforskningen, sier Rune Sørås og legger til:

– Dessuten har den hatt ganske lav status i forvaltningen, men på grunn av utbygging av vindmøller har den nå fått litt mer oppmerksomhet.

Mye av arbeidet omkring det å studere flaggermus er ofte drevet av frivillige.

Norsk Zoologisk Forening (NZF) er en forening som er opptatt av alle dyregrupper. De arbeider aktivt med kartlegging og informasjonsarbeid om flaggermus. På deres nettsider får du blant annet info om hva du skal gjøre hvis du finner en skadet flaggermus.

Norge er for øvrig med i EuroBats, en organisasjon og et avtaleverk for europeiske land som forplikter seg til å ta vare på sine flaggermusarter.

En brunlangøre  i svevet er lett gjenkjennelig på grunn av de store ørene.

Foto: Rune Sørås

Flyveferdighetene til flaggermus inspirerte allerede Leonardo da Vinci. Nå utvikles droner som etterligner flaggermusenes effektive og elegante flyteknikk.

Hva er flaggermusens funksjon?

Flaggermus har eksistert i over 50 millioner år og er mestre i å tilpasse seg miljøene de lever i. Likevel er de mange steder truet av at leveområdene deres bygges ut og at insektene som de fleste flaggermus lever av forsvinner på grunn av sprøytemidler og forurensing. En annen faktor er at miljøet flaggermus lever i kan endre seg på grunn av klimaendringer.

– ­Grunnen til at det er viktig å studere flaggermus er at de er betydningsfulle for økosystemet. For eksempel kan de bidra til å redusere skader på avlinger i landbruket fordi de spiser insekter som reduserer avlinger, forklarer Sørås.

Det at de spiser skadeinsekter, gjør at det trengs mindre sprøytemidler. En liten flaggermus kan fortære inntil 1000 insekter, for eksempel møll, i løpet av et døgn. Eller mygg som kan bære sykdomssmitte med seg, som malaria, denguefeber og gulfeber.

Dette kalles økosystemtjenester. Andre økosystemtjenester som flaggermusen bidrar med på verdensbasis, er frøspredning.

– Ved å forstå bedre hvordan flaggermus fungerer og lever, kan vi bedre forutse, forvalte og bevare den, sier Rune Sørås.

Flaggermusens dvale er krevende

Mange av eksemplarene Rune Sørås har brukt i forskningen har han fanget i Nittedal, Trondheim og i Orkland i Trøndelag. På sistnevnte sted har om lag 100 skogflaggermus tilhold i en liten tømmerkoie.

De 44 individene som han har undersøkt, er behørig sluppet uskadd ut igjen.

Han har målt metabolismen til hvert eksemplar. Metabolisme er det samme som stoffskifte, og er en betegnelse på den kjemiske prosessen i kroppen som omsetter oksygen, mat og andre materialer til stoffer som kroppen behøver for å kunne fungere. 

Han har sett på hvilke temperaturer som skal til for at de går dvale, hvor mye energi de bruker i forbindelse med dvale og hvordan de bruker energien.

– Forståelse av hvordan flaggermus forvalter sitt eget energibudsjett under forskjellige klimatiske forhold er en viktig komponent for å forstå hva som begrenser deres utbredelse og evnen til å tåle miljøforandringer, som klimaendringer, sier Sørås.

Folk i andre verdensdeler enn Europa har ofte hatt et mer positivt syn på flaggermus. De var viktige i gamle, mellom-amerikanske religioner, og mayaene hadde en hieroglyf med symbol for flaggermus.

Rune Sørås med en skjeggflaggermus. Video: Rune Sørås

Flaggermusens dvale er særegen og ganske krevende for dyrene. Når de går i dvale puster de lite, men sover ikke. De har behov for å drikke, å gå på do og kanskje sove litt med jevne mellomrom. De veksler altså mellom dvale og nødvendig aktivitet. En utfordring i dvalen er faktisk søvnmangel.

De har to typer dvaler, en korttidsdvale som varer mindre enn et døgn og en langtidsdvale som varer over et døgn. Noen dyr går kun i korttidsdvale, mens andre kan gjøre begge deler.

– Men det er veldig mye vi ikke vet om hva som skjer i dvaletilstanden. Det ville vi finne ut mer om.

Viste seg å være mer fleksible enn antatt

Sørås og kollegaene som han har jobbet sammen med, hadde en teori om at flaggermusene ikke ville tåle temperaturendringer som klimaendringer trolig vil føre med seg.

– Vi erfarte at de eksemplarene som var tynne gikk raskere i dvale enn de som var feite. De godt fødde var i aktivitet lenger og ventet med å gå dvale. De gikk også tidligere ut av dvalen enn de tynne. Formen har altså mye å si for lengden av dvalen, forteller Sørås.

– Studiene våre viser at flaggermusen er mer tilpasningsdyktig enn vi har antatt. Den har en fleksibel og opportunistisk metabolisme som gjør at den er tilpasset et bredere klimaspekter enn vi har trodd.

I Kina og Japan er flaggermus et symbol for lykke, rikdom og et langt liv. (Kilde alle faktabokser: Store norske leksikon.)

Dette er en skogflaggermus. Den kan bli opptil 40 år gammel og finnes i store deler av Sør-Norge

Foto: Rune Sørås

Kan tåle lange perioder med lite mat

Studien gir innsikt i den fysiologiske fleksibiliteten til flaggermus som lever på høye breddegrader på den nordlige halvkule.

Med en fleksibel og tilpasset bruk av dvaletilstand for å administrere energibudsjettene sine, kan flaggermus tåle lange perioder med begrenset matforsyning.

– På global skala har energiforbruket hos flaggermus i stor grad blitt oversett. Forskningen så langt har vært begrenset til noen få arter, ofte fokusert rundt små geografiske områder. For å bedre forutsi, forvalte og bevare arter i møte med klimaendringer, er det derfor nødvendig med mer arbeid for å forstå de fysiologiske og atferdsmessige responsene til flaggermus på forskjellige miljøforhold, sier Sørås.

Hver flaggermus har sitt personlige mønster på vingehuden.

Foto: Håvard Hald

Vingenes fingeravtrykk

En av særegenhetene med flaggermus som fascinerer Rune Sørås aller mest, er at de alle har sitt helt individuelle mønster på vingehuden. Vi kan si at det tilsvarer våre fingeravtrykk. Mens våre fingeravtrykk gjerne må gjennom politiets dataanalyser for å bli kjent igjen, er mønsteret på flaggermusens vinger lett synlig og gjenkjennelig for det blotte øyet. Det gjør at individene er relativt lette å kjenne igjen.

Da Sørås fanget eksemplarer til forskningen, ble mange av dem sluppet tilbake i naturen med en gang, for eksempel drektige hunner.

– ­Det var faktisk én flaggermus som jeg fanget 8 ganger, og denne var lett gjenkjennelig gjennom mønsteret på vingehuden, fortelle Sørås.

Ringmerking av flaggermus, som gjøres i en del land, kan lett skade vingehuden og påvirke flygekapasiteten.

– Dette med ringmerking er et stort tema innen flaggermusforskning internasjonalt, forteller Rune Sørås.

Dette temaet står på programmet for neste publikasjon. Sørås har også en idé om å benytte seg av kunstig intelligens som kan gjenkjenne individer på via mønsteret på vingehuden.  

Vi vet ikke så mye om hvor flaggermus tilbringer vinteren i Norge. Her sjekker Rune Sørås en berghule som kan egne seg godt som tilholdssted. Video: Sondre Olav Sivertsen/NTNU

Referanser:
Doktorgradsstudien: Energy management of heterothermic bats at northern latitudes: Understanding the physiological flexibility of bats and how this enables them to live in the northern edge of their distribution

Journal of Experimental Biology: High latitude northern bats (Eptesicus nilssonii) reveal adaptations to both high and low ambient temperatures Rune Sørås, Mari Aas Fjelldal, Claus Bech, Jeroen van der Kooij, Katrine Eldegard, Clare Stawski. (2023)

 Environmental Pollution: Species and reproductive status influence element concentrations in bat fur  Kieffer, Luc; Sørås, Rune; Ciesielski, Tomasz Maciej; Stawski, Clare Yvonne. (2023) 

Journal of Thermal Biology: Determining the different phases of torpor from skin-or body temperature data in heterotherms. Fjelldal, Mari Aas; Stawski, Clare; Sørås, Rune; Wright, Jonathan. (2023) 

Intervju med Rune Sørås i The Journal of Experimental Biology

Abonner på vårt nyhetsbrev!

Følg med på vårt nyhetsbrev for å få med deg det nyeste av våre publiseringer.

Du har blitt meldt på nyhetsbrevet!