Tusenvis av fremmede arter kan innta Arktis
Over 2500 plantearter har potensial til å invadere Arktis på bekostning av artene som hører hjemme her. Norge er et av områdene som er spesielt i faresonen.
FNs bærekraftmål: Liv på land
LASTER INNHOLD
Livskraften i en liten gråspurv kan hjelpe oss å redde andre truede dyr
Hvilken rolle spiller det hvor du er født, og om du er tung eller lett, om du er en gråspurv? Forsker Kenneth Aase regner på hvordan fremtiden ser ut for de gråbrune fjærballene.
Slik har Svalbard blitt et digitalt miljø-laboratorium
En digital tvilling av kysten på Svalbard hjelper forskere med å simulere erosjon og klimaendringer. Det gjør at data nå bidrar til praktisk, marin restaurering.
Gamle regler fungerer ikke for reindriften
Bruksreglene for reindrift skulle bidra til å holde reindriften bærekraftig og gi selvstyre. Men «bærekraft» og «selvstyre» kan bety noe helt annet for myndigheter enn for reindriftssamer.
EU-millioner for å etterforske kriminalitet mot naturen
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Denne vesle ørreten døde av dykkersyke. Og ble et bilde på vannkraftens skjulte problem
Hundrevis av norske vannkraftanlegg truer fisk og bunndyr på grunn av fare for at vannet overmettes med luft. Faren øker med villere, våtere vær og mer flom, men redningen kan være å bruke lyd på en ny måte.
Nei, vi trenger ikke mer og mer data om natur. Vi trenger at flere tar dataene i bruk.
Norske kommuner samler inn mer og mer data om samspillet med naturen, men vet ikke alltid hva de skal gjøre med dem. De vasser i grønne fakta, men fortsetter å ofre natur og farge landskapene grå.
Kan vi bruke havet til å fange karbon?
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Hjernekraftpris til banebrytende forskning på gråspurv og elg
Forskerforbundets hjernekraftpris går i år til NTNU-professor Bernt-Erik Sæther for forskning på naturmangfold.
Museumsskattene som aldri blir stilt ut
Noen av de største naturskattene ved NTNU Vitenskapsmuseets blir aldri utstilt. Mye ble samlet inn på berømte ekspedisjoner. Eller skaffet på andre måter. Som kalkalgene fra Charles Darwin.
Da hvalrossen forsvant, forsvant menneskene også
To små skandinaviske bosetninger på Grønland holdt stand i nesten 500 år før de mystisk forsvant. Forskere har forklart det med alt fra dårlige jordbruksmetoder til klimaendringer. Men hva om den egentlige grunnen var handelen med hvalross-støttenner?
Nei, grevlingen biter ikke til det knaser
Grevlingen er en slags kjendis blant dyrene i Norge, ganske hyppig gjest blant mennesker og lett å kjenne igjen. Men hva vet du om den?
– Vi undervurderer farene ved kjemikalier i plast
Helseutfordringene ved kjemikalier i plast blir ikke tatt på alvor av beslutningstakere, mener forskere.
Derfor sliter biene i Norge
Norge har 212 arter av bier. Eller. Vi hadde kanskje 212 arter. Antallet insekter synker generelt, og noen bier sliter veldig eller er allerede borte.
Finner høye kvikksølvnivåer i Svalbardfugl
Sjøfuglene våre sliter. Krykkjer på Svalbard har kvikksølvmengder i kroppen som kan gå ut over forplantningsevnen.
Fantastiske skatter av elfenbein fra hvalross kommer til Norge
Verdensberømte skatter av hvalrosstenner kommer til Norge, blant dem sjakkbrikker fra øya Lewis i Skottland. Ble de laget her til lands? Og hvorfor forsvant hvalrosshandelen?
Fant 180 ganger mer giftstoffer med fluor i fugler
Giftstoffene PFAS er menneskeskapte, og kalles ofte «evighetskjemikalier». Det finnes tusenvis av ulike varianter. Nå finner forskere mer av dem enn før.
Er disse knoklene fra en truet art?
DNA-tester er det beste når forskere vil finne ut hvilken art en prøve kommer fra. Proteinprøver går raskere, men er ikke presise nok. Ennå. Men kanskje snart.
Det vi trodde var søppel i cellene kan hjelpe oss å forstå fugleinfluensa
Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
Reindriftssamer frykter rovdyr mer enn klimaendringene
Klimaendringene påvirker livsrytmen og framtidstroen deres. Allikevel ser norske og svenske reineiere på rovdyr, skogsdrift og vindparker som større trusler.
Satellitten flyr 7,5 km i sekundet og ser skumle alger fra verdensrommet
Den dro fra jorda i en av Elon Musks raketter for litt siden. Nå er forskningssatellitten fra NTNU i full sving med å overvåke kyst og havområder.
ERC: Gener og elektroner får millioner
To førsteamanuenser ved NTNU får 43 ERC-millioner for å forske på molekylmodeller og på genvariasjoner som kan påvirke dyrs overlevelsesevne.
– I dag bærer barna byrden av plastkrisen
Dagens barn kan kalles generasjon plast. De blir utsatt for plast før de er født, og vil vokse opp med plastprodukter og plastavfall gjennom oppveksten. – Den globale plastavtalen som forhandles denne uka i Sør-Korea er vår beste sjanse å innføre tiltak mot den globale plastkrisen, sier Kam Sripada.
Hytteturen som endret Norges klimapolitikk
Han er blitt kalt karbonfangstens far og har fortsatt tro på at menneskeheten vil klare å komme seg ut av rotet rundt global oppvarming.