Det finnes 55 måkearter i verden, men under halvparten av dem er observert i Norge. Her kan du lære deg noen av de vanligste. Og litt om hvorfor mange har rømt fra kysten og endt opp i den litt stusselige kategorien bymåker.
Klesforbruket i verden er enormt. Men store deler av klesfibrene går tapt allerede før plaggene når butikken.
Planter reagerer på endringer i omgivelsene. Nå vet vi mer om hvordan. Det er godt nytt for blant annet landbruket.
Over 2500 plantearter har potensial til å invadere Arktis på bekostning av artene som hører hjemme her. Norge er et av områdene som er spesielt i faresonen.
Hvilken rolle spiller det hvor du er født, og om du er tung eller lett, om du er en gråspurv? Forsker Kenneth Aase regner på hvordan fremtiden ser ut for de gråbrune fjærballene.
En digital tvilling av kysten på Svalbard hjelper forskere med å simulere erosjon og klimaendringer. Det gjør at data nå bidrar til praktisk, marin restaurering.
Bruksreglene for reindrift skulle bidra til å holde reindriften bærekraftig og gi selvstyre. Men «bærekraft» og «selvstyre» kan bety noe helt annet for myndigheter enn for reindriftssamer.
Er det ikke rart at massiv miljøødelegging ikke anerkjennes som en internasjonal forbrytelse? Forskere innen kunstnerisk forskning får millionstøtte fra EU for å gjøre noe med saken.
Hundrevis av norske vannkraftanlegg truer fisk og bunndyr på grunn av fare for at vannet overmettes med luft. Faren øker med villere, våtere vær og mer flom, men redningen kan være å bruke lyd på en ny måte.
Norske kommuner samler inn mer og mer data om samspillet med naturen, men vet ikke alltid hva de skal gjøre med dem. De vasser i grønne fakta, men fortsetter å ofre natur og farge landskapene grå.
Havet skal spille en rolle i arbeidet med å fjerne karbondioksid fra atmosfæren for å begrense farlig global oppvarming. Men er vi klare til å skalere opp teknologiene som skal gjøre jobben?
Forskerforbundets hjernekraftpris går i år til NTNU-professor Bernt-Erik Sæther for forskning på naturmangfold.
Noen av de største naturskattene ved NTNU Vitenskapsmuseets blir aldri utstilt. Mye ble samlet inn på berømte ekspedisjoner. Eller skaffet på andre måter. Som kalkalgene fra Charles Darwin.
To små skandinaviske bosetninger på Grønland holdt stand i nesten 500 år før de mystisk forsvant. Forskere har forklart det med alt fra dårlige jordbruksmetoder til klimaendringer. Men hva om den egentlige grunnen var handelen med hvalross-støttenner?
Grevlingen er en slags kjendis blant dyrene i Norge, ganske hyppig gjest blant mennesker og lett å kjenne igjen. Men hva vet du om den?
Helseutfordringene ved kjemikalier i plast blir ikke tatt på alvor av beslutningstakere, mener forskere.
Norge har 212 arter av bier. Eller. Vi hadde kanskje 212 arter. Antallet insekter synker generelt, og noen bier sliter veldig eller er allerede borte.
Sjøfuglene våre sliter. Krykkjer på Svalbard har kvikksølvmengder i kroppen som kan gå ut over forplantningsevnen.
Verdensberømte skatter av hvalrosstenner kommer til Norge, blant dem sjakkbrikker fra øya Lewis i Skottland. Ble de laget her til lands? Og hvorfor forsvant hvalrosshandelen?
Giftstoffene PFAS er menneskeskapte, og kalles ofte «evighetskjemikalier». Det finnes tusenvis av ulike varianter. Nå finner forskere mer av dem enn før.
DNA-tester er det beste når forskere vil finne ut hvilken art en prøve kommer fra. Proteinprøver går raskere, men er ikke presise nok. Ennå. Men kanskje snart.
Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
Klimaendringene påvirker livsrytmen og framtidstroen deres. Allikevel ser norske og svenske reineiere på rovdyr, skogsdrift og vindparker som større trusler.
Den dro fra jorda i en av Elon Musks raketter for litt siden. Nå er forskningssatellitten fra NTNU i full sving med å overvåke kyst og havområder.
