Klimaendringene påvirker livsrytmen og framtidstroen deres. Allikevel ser norske og svenske reineiere på rovdyr, skogsdrift og vindparker som større trusler.
Av Sølvi W. Normannsen - Publisert 6. februar 2025
Reinen er det eneste tamme beitedyret som er avhengig av selv å finne beite 365 dager i året. De vandrer på enger, i skoger, på vidder, i snaufjell og høyfjell, på evig jakt etter mat. Hver flokk har sitt unike landskap og vandringsvei.
I dag er det reindrift i nesten 140 av Norges 357 kommuner, ifølge Landbruksdirektoratet. Noen steder kan avstanden ved hovedflyttingen vår og høst være 10 kilometer. Andre steder, 500 kilometer.
Nå gjør veibygging, vindparker, kraftlinjer og hyttefelt at ressursgrunnlaget for næringa skrumper inn. Samvirket mellom økologi, økonomi, politikk og samfunnsutvikling skaper utfordringer.
Som en del av prosjektet Future Arctic Lives har forskere fra Umeå universitet og NTNU undersøkt hvordan dette, og endringer i klimaet, påvirker svenske og norske reineieres tro på næringas framtid.
De har kartlagt hvordan næringa oppfatter en rekke kilder til bekymring, som klima, turisme, jord- og skogbruk, gruvedrift, rovdyr, prisene på reinkjøtt, sykdommer, veibygging og så videre.
– Svarene viser et sterkt engasjement for yrket. Vi ser også at intensiteten i engasjementet har økt over tid i Sverige, slik at svenske reineiere nå er blitt mer like sine norske kolleger, sier professor Göran Bostedt ved Umeå Universitet.
Frykter rovdyr mer enn klima
Kildene til uro varierer, men på begge sider av grensen peker reineierne på rovdyr – særlig gaupe, jerv og kongeørn – som den største trusselen.
– Dette betyr ikke at klimaendringene ikke er viktig for dem, understreker Bostrøm.
– Vårt klare inntrykk er snarere at mulighetene til å tilpasse seg klimaendringene, begrenses av andre store påvirkninger – som rovdyr, og arealtap til for eksempel vindkraft og gruvedrift, sier Bostedt.
I Sverige krangler de mindre om tap
Vernet av de store rovdyra i reindriftsområdene skaper store konflikter i begge land, men forskerne peker på et viktig skille i norsk og svensk forvaltning.
- I Norge kobles erstatningene direkte til tallet på dyr som beviselig er tatt av rovdyr. Uenighet om erstatninger er ikke uvanlig.
- I Sverige er det fylkenes egne anslag på rovdyrtettheten som er grunnlag for å regne ut erstatninger. Slik unngår svenskene problemene vi ser i Norge, mener forskeren.
Den største ulikheten er at svenske reineiere opplever skogindustrien som en mye større trussel enn hva norske reineiere gjør.
Utbygging av vindkraft i reinbeitedistrikter skaper konflikter i begge land. I Norge oppfattes vindturbiner som en enda større trussel enn klimaendringene.
Forskerne spår at spenningene bare vil øke. Også gruvedrift er en konkurrent i kampen om beiteområdene.
Turisme, hyttebygging og storsamfunnet
Studien fra Umeå universitet og NTNU viser at de norske reineierne er mer urolige for turisme enn svenskene. Dette må ses i lys av økt fotturisme og utbygging av fritidsboliger på norsk side.
– Interessant nok er uroen for Staten og myndighetenes innflytelse i form av lover og regler sterk i begge land. Reineierne synes å se på storsamfunnet med en viss mistenksomhet, ifølge Göran Bostedt.
Dette forsterkes av uroen de har for samfunnets syn på samene, som er høy i begge landene.
Studien er en del av EU Horizon-prosjektet Future Arctic livelihoods and biodiversity in a changing climate. Evnen til å tilpasse seg ytre press har vært undersøkt tidligere, men inntil denne studien har vi visst lite om hvordan det samlede trykket oppleves.
Holder på vanskelige valg
Én effekt av klimaendringene er at reinens livsrytme, som er knyttet til skiftet i årstidene, forstyrres. Det kan være våren som kommer tidligere. Beiter som åses under lokk av is, slik at dyrene ikke får nok mat og blir magrere. I spørreundersøkelsen stilles reindriftsutøverne overfor valg, som anses svært kontroversielle.
Det handler om to onder: Å tilleggsfôre reinen, eller minke flokken.
Enkelte oppfatter dette som valg påtvunget dem av storsamfunnet, fordi tilgangen på beiter blir mindre.
– Utøverne velger enten å fôre år etter år uten å endre flokkstørrelsen, eller så velger de å ikke fôre i det hele tatt og i stedet redusere flokken. Vi hadde forventet mer avveining mellom de to alternativene, altså mere variasjon i hvor mange sesonger man er villig til å fôre før man reduserer flokken, forklarer Anne Borge Johannesen.
Hun er en av forskerne på studien, og leder ved NTNU Institutt for samfunnsøkonomi.
Midt-Norge rammes hardest
I tillegg til spørreundersøkelser, bygger studien på historiske data på effekter av klimaendringer. Forskerne har lagt data for tidligere start på våren, isdannelse på beitemarker og reinens slaktevekt inn i en bioøkonomisk modell.
Modellen simulerer tre klimascenarier for fire områder i Norge og Sverige, og hva som skjer hvis den globale middeltemperaturen gjennomsnittlig øker med 1,5 grader, 2,6 grader og 4 grader.
Du kan lese undersøkelsen her.
Resultatene er nokså like for de nordligste delene av Sverige og Norge og midt-Norrland i Sverige. Studien viser at næringa i Midt-Norge, hovedsakelig i Trøndelag, vil rammes hardest – uansett scenario.
Flere rettssaker i Sverige
Det er tildels store forskjeller mellom landene, både i regelverk og forutsetninger for reindrifta. Konfliktnivået mellom samer og majoritetsbefolkningen er høyere i Sverige enn i Norge.
I Norge er det mer uro rundt vindkraftutbygging og fotturisme. Av 19 faktorer er skogindustrien den største kilden til bekymring i Sverige. Dette er knapt et tema i Norge.
Svenske samer har tatt flere konflikter til retten. Ett eksempel er samebyen Girja, som saksøkte staten om retten til småviltjakt og fiske innenfor sitt område. Etter en ti år lang rettsprosess, ga svensk høyesterett samebyen medhold.
Saksbehandling uten helhet
– Det samlede presset på næringen øker og blir mer og mer problematisk over tid. Samtidig ser vi at det i begge land gis tillatelser til å endre arealbruk i reindriftsområdene. Det skjer uten en helhetlig behandling der man tar hensyn til virkningen av det samlede presset.
– Hvis forskningen vår kan bidra til et større helhetsperspektiv i beslutninger som påvirker reindriften, vil mye være vunnet, sier Göran Bostedt.
Større framtidstro i Norge
Norske reineiere har større tro på næringens bærekraft på sikt. Det er også flere her i landet som er enige i at det er bedre å ha rein med høy slaktevekt enn å ha mange dyr. Forskerne ser at fremtidsoptimismen i Norge er høyere, og at flere norske reindriftsutøvere er forberedt på å redusere flokkene sine.
På norsk side har kun 76 av 481 registrerte reineiere svarte på spørreundersøkelsen fra 2022. Deltakelsen i Sverige er også lav, noe som begrenser muligheten til å trekke klare konklusjoner.
Dette er Future Arctic Lives:
- Mål: Avdekke hvordan endringer i klima og tap av biologisk mangfold påvirker velferden i arktiske samfunn.
- Søkelyset rettes særlig mot inuit-jegere og kystfiskere på Grønland, samiske reineiere i Nord-Sverige og Norge, samt kystsamer i Porsanger, Norge.
- I disse lokalsamfunnene lever befolkningen av småskala jord- og skogbruk, fiske og fangst.
- Global politikk og nasjonale trender handler ofte om storskala satsinger og -inngrep.
- Dette igjen, kan bremse samfunnene og folkegruppenes muligheter til å tilpasse seg.
- Forskerne ved NTNU og Umeå Universitet kartlegger situasjonen for de samiske reineierne.
- Gjennom å stille de samme spørsmålene i 2005, 2007 og 2022, ser de en tydelig endring i holdninger.
- Prosjektet skal få frem både fellestrekk og lokale forskjeller.
- Kunnskapen kan brukes til å utforme politikk som kan lette tilpasningen til klimaendringene.
Referanser:
Studien Cumulative worries in Sápmi – the interplay between climate change and other threats to reindeer herding in Sweden and Norway. Studien er en del av EU Horizon-prosjektet Future Arctic livelihoods and biodiversity in a changing climate.
Helgesen, Irmelin Slettemoen; Johannesen, Anne Borge; Bostedt, Goran; Sandorf, Erlend Dancke Climate change and reindeer herding - A bioeconomic model on the impact of climate change on harvesting profits for Saami reindeer herders in Norway and Sweden
RELATERTE ARTIKLER
FLERE NYHETER FRA GEMINI.NO
LASTER INNHOLD
