Da hvalrossen forsvant, forsvant menneskene også
To små skandinaviske bosetninger på Grønland holdt stand i nesten 500 år før de mystisk forsvant. Forskere har forklart det med alt fra dårlige jordbruksmetoder til klimaendringer. Men hva om den egentlige grunnen var handelen med hvalross-støttenner?
For mer enn tusen år siden krysset et nettverk av norrøne handelsfolk de farlige farvannene i Nord-Atlanteren i åpne båter. De var lastet med dyrebare varer, som hvalrosstenner og -skinn, på vei til Trondheim og Bergen.
Store mengder hvalrosselfenben fra denne perioden er blitt avdekket i hele Nordvest-Europa. Dette viser at hvalrosselfenben var en global handelsvare, sier James Barrett, professor i middelalder- og miljøarkeologi ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Dette omfattende handelsnettverket gjorde Barrett og hans kolleger nysgjerrige. Hvor stammet alt dette hvalrosselfenbenet fra? Det kunne i prinsippet ha kommet fra nesten hvor som helst i Arktis.
Forskerne brukte derfor en rekke høyteknologiske metoder, fra analyse av gammelt DNA til isotopundersøkelser, for å studere elfenbensgjenstander og hvalrosshodeskaller fra perioden. Resultatene overrasket dem får vi høre i den nyeste episoden av 63 Degrees North, en podcast fra NTNU.
Vest-Grønland som hovedkilde
– Det mest sannsynlige er at hele den eurasiatiske etterspørselen i middelalderen var sterkt fokusert på Vest-Grønland, sier Barrett i podcasten.
– Det var ganske overraskende, for tidligere har vi med rette antatt at funnene i Øst-Europa trolig stammet fra steder som Kvitsjøen og Barentshavet.
Det fantes en gang hvalross på Island også. Men en annen forskergruppe viste ved hjelp av gammelt DNA at den islandske hvalrossbestanden forsvant kort tid etter at vikingene slo seg ned der rundt år 870.
– Dette bidro trolig til at vikingene dro videre vestover til Grønland, sier Barrett.
– Da vikingene bosatte seg på Island, forsvant hvalrossene der svært raskt. De ble sannsynligvis overbeskattet. Det var én av flere faktorer som førte til bosettingen av Grønland på slutten av 900-tallet. Og enda viktigere: det spilte trolig en stor rolle i hvorfor bosetningene ble forlatt nesten 500 år senere, forklarer han.
Dette kartet fra 1914 viser de østlige og vestlige bosetningene på Grønland, sammen med antatte seilingsruter fra Norge til Island og Grønland. Legg merke til at en rute fra Trondheim ikke er tatt med, selv om byen er kjent for å ha vært et viktig sentrum i handelen med hvalrosstenner. Illustrasjon: Internet Archive Book Images https://www.flickr.com/photos/internetarchivebookimages/14762942631/
Lengst nord – handel med inuittene
Som del av forskningen undersøkte forskerne størrelsen og egenskapene til hvalrosshodeskaller fra perioden, sammen med DNA-data.
– Gjennom middelalderen ble hvalrossene gradvis mindre. I tillegg tilhørte de en genetisk undergruppe som var mer vanlig lengst i nord, snarere enn i de sørligere områdene av Vest-Grønland, sier Barrett.
– Hypotesen er at norrøne jegere jaktet hvalross, og etterspørselen i Europa var selvsagt svært høy. Etter hvert måtte de jakte stadig lengre nord, helt til de nådde det ytterste punktet det var mulig å dra. Faktisk begynte de også å handle hvalross med inuittene.
På 1200- og 1300-tallet begynner middelalderske skandinaviske gjenstander å dukke opp på inuittiske boplasser lengst nordvest på Grønland og Ellesmereøya.
– Når vi setter alt sammen, ser vi at dyrene blir mindre, og at jegerne må dra lenger nord. Hvis du bor på Sørvest-Grønland og har en kort sesong å ro eller seile på, er dette langt fra trivielt. Til slutt ble reisen rett og slett for lang til å være realistisk, sier Barrett.
Dette er trolig en av grunnene til at den vestlige bosetningen på Grønland ble forlatt på 1300-tallet.
Hvalsey kirke, en viktig ruin i den østlige norrøne bosetningen på Grønland. Denne kirken var stedet for den siste skriftlige kilden fra de norrøne bosetningene på Grønland – et bryllup i september 1408. Foto: Wikimedia Commons
Kirkeskatt og elefantelfenben
Hvorfor ønsket de norrøne på Grønland i det hele tatt å handle med Europa? Reisen var lang og farlig, så motivasjonen måtte være sterk.
Dette praktfulle bispestavhodet med kong Olav og en biskop er laget av hvalrosselfenbein. Den er for tida utlånt til NTNU Vitenskapsmuseet fra Victoria & Albert Museum. Staven inngår i utstillingen «Sea Ivories», som varer ut året. Foto: Victoria and Albert Museum, London
Barrett mener det handlet om ønsket om å opprettholde kontakten med Europa. Men det var også en annen grunn – religionen.
– Et bispesete ble etablert på Grønland på begynnelsen av 1100-tallet. Og i 1153 ble erkebispesetet i Nidaros etablert, med bispesetet på Grønland som en del av kirkeprovinsen, sa han.
– Det var økonomiske transaksjoner, inkludert betaling av kirkeskatt fra Grønland til Trondheim. I de første årene ble denne skatten i stor grad betalt i hvalrosstenner.
To utviklingstrekk varslet imidlertid slutten på handelen med hvalrosselfenben. Det første var at elefantelfenben kom til Europa på midten av 1200-tallet. Det andre var overgangen fra romansk til gotisk kunststil. Elefanttenner var større og lengre enn hvalrosstenner, noe som gjorde dem bedre egnet for de mer detaljerte og naturalistiske utskjæringene som ble populære i gotikken.
Likevel, sier Barrett, viste forskningen at uttaket av hvalrosstenner faktisk økte etter elefantelfenbenets ankomst, til tross for prisfallet. Først virket dette ulogisk.
– Men det gir mening: Om du bor på Grønland og vil opprettholde kontakten med Europa, og prisen per tann faller, så må du heller jakte flere hvalrosser enn færre, sier han i podcasten. – Vi ser at grønlenderne ble fanget i ganske kompliserte markedsdynamikker, i det som var en global handelsvare.
Et blikk mot framtiden
Nå har Barrett og kollegene hans utvidet forskningen sin gjennom et EU-finansiert prosjekt kalt 4-Oceans. Forskergrupper fra hele Norge og Europa undersøker en rekke marine arter – fra torsk til otere til hvaler, og ja, hvalross – for å forstå deres økonomiske og sosiale betydning de siste 2000 årene. De bruker også høyteknologiske metoder til å forutsi hvordan et endret klima vil påvirke disse artene.
Forskningen på hvalross er også en del av en utstilling ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim kalt Sea Ivories, som varer ut året.
Vil du høre hele historien, kan du lytte til den nyeste episoden av 63 Degrees North.
Referanser:
Barrett, James; Boessenkool, Sanne; Kneale, Catherine; O’Connell, Tamsin C; Star, Bastiaan. (2020) Ecological globalisation, serial depletion and the medieval trade of walrus rostra. Quaternary Science Reviews
Barrett, James; Khamaiko, Natalia; Ferrari, Giada; Cuevas, Angelica; Kneale, Catherine; Hufthammer, Anne Karin. (2022) Walruses on the Dnieper: new evidence for the intercontinental trade of Greenlandic ivory in the Middle Ages. Proceedings of the Royal Society of London. Biological Sciences
Keighley, X. et al. Disappearance of Icelandic Walruses Coincided with Norse Settlement, Molecular Biology and Evolution, 36:12, Des. 2019, s. 2656–2667, https://doi.org/10.1093/molbev/msz196
