Måke, hvilken måke? Slik kan du se forskjell på de vanligste
Det finnes 55 måkearter i verden, men under halvparten av dem er observert i Norge. Her kan du lære deg noen av de vanligste. Og litt om hvorfor mange har rømt fra kysten og endt opp i den litt stusselige kategorien bymåker.
En måke er slett ikke bare en måke. Noen av medlemmene i måkefamilien Laridae kan være vanskelig å skille fra hverandre.
Her får du noen tips fra professor Thor Harald Ringsby ved NTNU Institutt for Biologi og Gjærevollsenteret, og forsker Ivar Herfindal ved Gjærevollsenteret. Begge er erfarne biologer som både har greie på artsbestemmelse og på hvordan endringer i miljø, klima og arealbruk påvirker ulike arter.
Start med én art
– De seks vanligste måkeartene i Norge er gråmåke, fiskemåke, svartbak, sildemåke, krykkje og hettemåke. De er tilpasset ulike miljøer og bestemmes ut fra størrelse, farge på rygg, vinger og hodetegning, samt farge på nebb og bein, forklarer Thor Harald Ringsby.
Her er de 7 vanligste måkeartene i Norge. Illustrasjon: Sølvi W. Normannsen, Gemini
I tillegg tar vi med polarmåke, som er sjelden å se i sør fordi den hekker på steder som Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen.
– Vi begynner med å se etter de tydeligste karaktertrekkene, som fargen på oversiden, eller fargen på beina. Sånn trener vi opp et blikk for hva vi skal se etter, sier Ringsby.
Kjennetegn på de vanligste måkene:
Svartbak: Norges største måke. Beksvart rygg og kraftig kroppsbygning. Rød flekk på undernebbet. Rosa føtter.
Sildemåke: Ligner svartbak, men slankere. Mørkegrå til svart rygg og knallgule føtter. Rød flekk på undernebbet.
Gråmåke: Den mest tallrike måken. Stor og kraftig med grå rygg, gule bein og rød flekk på undernebbet. Rosa føtter.
Polarmåke: Helt lys grå rygg. Vingespissene er hvite, nebbet gult med den røde flekken på undernebbet. Rosa føtter.
Fiskemåke: Mindre og mer elegant enn gråmåken. Grå rygg, gulgrønne føtter og et tynt, gult nebb.
Krykkje: Koloni- og sjøfugl som hekker i bratte kystklipper. Helt hvit og grå, med korte, helsvarte føtter og et lite, gult nebb.
Hettemåke: Liten og lett å kjenne på den mørkebrune «hetten» på hodet i hekketiden, knallrødt nebb og føtter.
Rosa føtter? Gule? Ta steg for steg
Svartbak. Foto: CC BY 4.0 Rolv Lundheim
Har måken en svart overside, er det enten en svartbak eller en sildemåke. Neste steg er å sjekke fargen på føttene. Er de rosa, er det en svartbak. Er de gule er det en sildemåke.
Men, hvis føttene er rosa, ryggen grå og vingespissene svarte og hvite, er det den store gråmåken du ser. Den noe mindre fiskemåken har de samme tegningene, men føttene er gulgrønne.
Bygg en kunnskapsbase
– Blir du sikker på noen arter, kan du lettere legge merke til hvordan en ukjent skiller seg fra de du kjenner. Deretter kan du sjekke i en fuglebok eller på internett. Har du kjennetegnene inne, blir det lettere å sammenligne med måkearter du ennå ikke har lært deg, sier Thor Harald Ringsby.
De fire store måkeartene har en rød flekk på undernebbet – som de mindre mangler. Størrelse er også viktig:
– Er du i midtbyen sammen med alle fiskemåkene på torget og det plutselig dukker opp en mye større måke som er svart på ryggen og har rosa bein, kan du konkludere med at det er en svartbak. Er oversiden grå, og beina rosa, er det mest sannsynlig en gråmåke. Slik kan du bygge din egen base av arter du kjenner igjen. Da blir det også lettere å legge til nye, forklarer Thor Harald Ringsby.
En typisk gråmåke, med rosa bein, gule øyne og rød flekk på undernebbet. Foto: Sølvi W. Normannsen
Kun én har korte, svarte føtter
I kystbyene fra Møre og nordover blir krykkje mer og mer vanlig. På avstand er den nokså lik fiskemåken, men den har korte og helt svarte føtter. Vingetuppene er også svarte, uten noe hvitt. Hettemåke er kanskje lettest å kjenne igjen av alle.
– Den har brunsvart hode, derav navnet, så den er enkel å kjenne igjen. I alle fall i voksen sommerdrakt, ifølge Ivar Herfindal.
App-hjelp og helsegevinst
Begge forskerne anbefaler måkeguiden til Norsk Institutt for naturforskning, NINA. Appen Merlin brukes både av proffer og amatører og er god på å identifisere fuglesang.
Professor Thor Harald Ringsby, Institutt for biologi. Foto: NTNU
– Åpne appen, sett den på lytting, og så kommer bildet av fuglen som synger opp. Hvis det er 10-12 arter som synger på en gang, markerer appen hvilken av dem som til enhver tid synger. En veldig nyttig hjelp, som også vil høre forskjell på måker. Men en skal ta resultatene med en klype salt. Den er ikke ufeilbarlig, konkluderer Ringsby, som mener at får helsegevinster av å utvikle fugleinteresse.
–Fuglesang virker beroligende på vår mentale helse og kan derfor være en god medisin i en travel hverdag, sier han.
Måkebråk – eller lyden av vår
Før var fiskemåken tallrik ved kysten. Nå er den nesten borte fra en del områder, mens bestanden i byene har vokst. Den hekker på hustak, og går i gatene på evig leting etter mat. Noen mener at det er blitt for mange. De kan stjele maten din, eller angripe fra lufta for å beskytte unger som har hoppet ut av reiret før de kan fly.
Og de kan være svært høylytte i hekkesesongen.
–For andre er lyden av fiskemåke også lyden av vår, og et tegn på at deler av naturen fortsetter å gå sin gang, trass all menneskelig motstand, sier Ivar Herfindal.
Les mer: Sånn lærer du noen av sangfuglene
Våren i åkeren, Afrika om vinteren
Sildemåke. Foto:CC BY 4.0 Per Harald Olsen
De store fugleflokkene du kanskje har sett på nypløyde åkre om våren, er gjerne sildemåker. Om vinteren tynnes det i måkerekka. Sildemåken trekker lengst, noen helt til Afrika. Krykkje tilbringer vinteren på åpent hav over store deler av Nord-Atlanteren, og kommer sjelden til land. Måkene du ser i byen om vinteren, er gjerne gråmåker.
En ung gråmåke. Foto: CC BY 4.0 Rolv Lundheim
Noen gråmåker og Svartbak blir igjen langs kysten. Fiskemåker og hettemåker trekker sørover til Nordsjøområdene rundt Danmark, Nederland og Storbritannia.
Måker bruker gjerne noen år før de får voksendrakt. Det kan gjøre det litt vanskelig å skille dem fra hverandre, også for garvede fuglekjennere.
4 av 8 måker er truet
Hettemåke. Foto: CC BY 4.0 Jan Over Gjershaug
Krykkje. Foto: CC BY 4.0 Sebastien Descamps
4 av de 8 måkene våre er rødlistetRødliste er en liste over arter eller naturtyper med vurderinger av deres risiko for å dø ut eller forsvinne fra et område. Kilde: SNL: Gråmåke, Krykkje, Hettemåke og Fiskemåke. Måkeartene har vært i tilbakegang i mange tiår på grunn av mindre mat i havet. De siste årene har flere utbrudd av fugleinfluensa rammet særlig krykkjebestanden.
Fiskemåke. Foto: CC BY 4.0 Tycho Anker-Nilssen
Flere av artene har levd sammen med mennesker langs kysten i tusener av år, og nytt godt av for eksempel fiskeavfall.
– En av årsakene til nedgangen er nok mindre tilgang på mat, etter som fiskeriene ble mer industrialisert og produksjonen flyttet fra kysten og ombord i store produksjonsfartøy. Det er også generelt mindre mat i havet, sier Ivar Herfindal.
Den amerikanske minken, som er en fremmedart i Norge, har også gjort hekkeplassene langs kysten vår farlige, påpeker NTNU-forskeren.
Men er det egentlig så farlig at en art forflytter seg – og tilpasser seg et urbant liv – så lenge den overlever?
Stress vs. trygghet
Ivar Herfindal, forsker ved Institutt for biologi og Gjærevollsenteret. Foto: Aleksander Båtnes, NTNU
Herfindal, som er forsker i anvendt økologi, tror ikke måkene synes det er ekstra stas å være nært folk.
– Å leve i byen byr både på stress og ganske store forstyrrelser, men her får de det viktigste: Mat og trygge hekkeplasser, sier han.
Gjærevollsenteret skal lede ett av fire nye senter for bærekraftig areal- og naturbruk. I Senter for framskriving av naturmangfold skal Herfindal og kollegene nettopp jobbe med scenarier for hvordan måten vi bruker og forvalter arealer på, påvirker arter og mangfold.
–Arter vil reagere forskjellig på endringer i areal. Legger vi til for eksempel klimaendringer og forurensing på toppen, blir det fort svært negativt for de aller fleste av artene våre, sier forskeren.
–Viktig å være rause
Reporter møter måke. Foto: Privat
Thor Harald Ringsby mener det er viktig å være rause. Vi kan tenke at byen er like mye et levested og hjem for fugler og dyr som velger å leve her, som for oss mennesker. Vi må legge til rette for et rikt biologisk mangfold både i parker, grøntområder og i byen generelt, mener han.
– Opp gjennom historien har vi utnyttet naturen kun til vårt eget beste. I framtida er det viktig at vi endrer verdisyn ved å erkjenne at vi er en del av det samme økosystemet og legger til rette for gode måter å leve sammen på.
Spurv gir også måke-kunnskap
Ringsby har vært med på NTNUs gråspurvprosjekt siden starten i 1993. Forskerne studerer i alt 18 populasjoner av gråspurv på øyer langs Helgelandskysten. De undersøker svingningene i bestandene over tid ved å se på hva som påvirker fruktbarhet og spredningsmønster, samt endringer i genetisk variasjon og evolusjonære prosesser.
Les mer: Livskraften i en liten gråspurv kan hjelpe oss å redde andre truede dyr
Gråspurven på Helgeland er naturlig splittet opp mellom øyene,. Det som skjer med den, har mye til felles med det som skjer med truede arter når sammenhengende natur bygges ned til veier og annen infrastruktur, jordbruk, skogbruk og urbanisering. Naturen taper når områder som tidligere hang sammen, blir liggende som øyer i landskapet.
– Mye av det som skjer med tilbakegangen i måkebestandene kan forstås gjennom kunnskapen vi har fått gjennom gråspurvprosjektet, mener professoren.
Gråmåker. Foto: Sølvi W. Normannsen
