Skade, nei? Det er ingenting, trener
Det er helt vanlig at landslagsspillere i aldersbestemte klasser i ishockey og håndball ikke forteller om smerter til treneren sin.
Kortversjonen
- Rundt 30 prosent av unge landslagsspillere underkommuniserer smerter og skader til treneren, viser ny forskning.
- Forskerne peker på forventningspress, frykt for å virke svak og machokultur som viktige årsaker – særlig blant mannlige ishockeyspillere.
- Blant kvinnene var det flest håndballspillere som holdt smerter skjult, trolig fordi konkurransen og presset oppleves større i en større idrett.
- Å skjule smerter kan få alvorlige følger for både helse og karriere, mens utøvere med fokus på egen mestring og utvikling oftere søker hjelp og involverer treneren.
Kortversjonen er laget ved hjelp av KI. Deretter er den kontrollert av et medlem av redaksjonen.
Landslagsspillere på aldersbestemte lag kvier seg for å fortelle om smerter, viser ny forskning.
– 30 prosent av aldersbestemte landslagsspillere underkommuniserer smerter til sin trener, sier førsteamanuensis i idrettsvitenskap Nils Petter Aspvik.
Dette kommer frem i den ferske boka «Toppidrett i Skandinavia».
Blant kvinner er det flest håndballspillere som ikke forteller om skadene sine. Hos menn er det flest ishockeyspillere.
Aspvik jobber ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU. Han undersøkte de holdningene som talentfulle utøvere har til åpenhet rundt det å trene og konkurrere med smerter sammen med kollegaene Ingar Mehus og leder for forskningsgruppen SPDSS Stig Arve Sæther.
Omvendte idretter for kvinner og menn
Tallene varierer mellom idretter og kjønn. Forskerne undersøkte både mannlige og kvinnelige utøvere innenfor Ishockey og håndball.
– Blant kvinner er det flest håndballspillere som ikke forteller om skadene sine. Hos menn er det flest ishockeyspillere, sier Sæther.
Men hvorfor er det sånn?
Machokultur
For menn er det antakelig tett knyttet opp mot machokultur.
Stig Arve Sæther. Foto: NTNU
– Vårt arbeid med risikokultur viser at dette er sammensatt, men det at utøverne vil mye, kanskje for mye, kjenner på forventningspress, samt er redde for å framstå svake og ikke ha det som kreves for å lykkes, er en sentral del av utfordringen, sier Sæther.
Men det er nok ikke hele forklaringen.
– Vi kan spekulere i om ishockey har en enda sterkere machokultur enn håndballen når det kommer til å håndtere smerte og skader, sier Sæther.
Dermed blir det flere ishockeyspillere som holder kjeft.
Litt annerledes for kvinner
Selv om noen av de samme trekkene går igjen hos kvinnene som ble undersøkt, er det likevel litt annerledes for dem.
– At det er omvendt for kvinnene tror vi handler om størrelsen på idrettene. Håndball er en større idrett blant jentene. Det kan forklare hvorfor de føler på et større press og forventning. De synes det står mer på spill.
Mer kritisk når overgangen til senior nærmer seg
Når de unge utøverne nærmer seg senioralder, underkommuniserer de i større grad til treneren.
– Det er viktig å være seg bevisst unge satsende utøvere som nærmer seg overgangen til senior. De vil mye, har investert mye, og kjenner på store forventninger fra seg selv og omgivelsene. Det gjør at de kan ta uheldige valg for sin egen sportslige utvikling og helse, sier Aspvik.
For unge satsende utøvere er det beskyttende å være opptatt av seg selv og sin egen utvikling.
Nils Petter Aspvik. Foto: NTNU
– Våre data viser hvor viktig og beskyttende det er at utøverne har en mestringstilnærming, med fokus på egen mestring og utvikling. Disse utøverne involverer blant annet treneren i større grad når de kjenner på smerter. De utøverne som i motsetning er mer opptatt av og redd for å bli negativt evaluert av andre, er mer sårbare for å holde ting skjult for treneren, sier Aspvik.
Hemmeligholdet kan få langvarige virkninger. Å ikke snakke om smertene med treneren kan gi uheldige konsekvenser, både fysisk og mentalt. Det kan hemme den sportslige utviklingen, både kortsiktig og langsiktig, og kan i verste fall gi helseplager som reduserer livskvaliteten etter karriereslutt, sier Aspvik.
Boka gratis tilgjengelig
Boka er nyttig både for andre forskere, for trenere og for andre som er involvert i idrett på toppnivå. Den er en antologi med bidrag fra norske, svenske og danske forskere.
Boka ser på talentutvikling og toppidrett i Skandinavia. Disse landene skiller seg ut fra andre europeiske land.
Professor Stig Arve Sæther og professor Rune Høigaard fra samme institutt er redaktører.
Boka får du gratis tilgang til her.
