Det vi trodde var søppel i cellene kan hjelpe oss å forstå fugleinfluensa
Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
Forskere ved NTNU undersøkte fugler for å se om de fant en sammenheng mellom fugleinfluensa og såkalt mikroRNA.
Dette er bittesmå biter av RNA, som igjen har flere oppgaver i regulering av gener og produksjon av kroppens byggesteiner. Men mikroRNA har ikke fått mye oppmerksomhet før nylig.
– MikroRNA er ganske stabilt, og interessant for oss som forsker på dyreliv. Det kan kanskje fortelle oss noe om hvordan dyrene reagerer på ulike stressfaktorer i miljøet, sier prosjektleder og professor Veerle Jaspers.
Derfor sjekket forskerne mikroRNA i blodprøver fra fuglearten steinvender (Arenaria interpres) i Australia.
Steinvendere flyr over lange avstander, og spiller antakelig en viktig rolle i spredningen av fugleinfluensa. Dette viruset er utbredt hos vadefugler og fører sjelden til sykdom, men kan mutere til en svært sykdomsfremkallende form som er en trussel for både ville fugler og fjærkreindustrien. Dermed er det nyttig å vite mest mulig om dem.
Men først må vi nok vite litt mer om hva mikroRNA er.
MikroRNA var ikke ubrukelige rester
For drøyt 30 år siden trodde forskere flest at mikroRNA var ubrukelige rester som fløyt rundt omkring i cellene og blodstrømmen vår uten noe viktig å ta seg til.
Men mikroRNA driver slett ikke dank hele dagen.
– Victor Ambros og Gary Ruvkun fikk årets nobelpris i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av mikroRNA og rollen det spiller i genregulering, sier stipendiat Anne-Fleur Brand.
Nettopp. MikroRNA hjelper cellene med å kontrollere hvilke typer og mengder proteiner de lager.
Hva mikroRNA faktisk gjør
DNA er det store arvematerialet i cellene våre. Det er organisert i kromosomer og gener. I DNA ligger en slags oppskrifter som til sammen avgjør hvordan vi alle ser ut og virker. Basert på disse oppskriftene produserer kroppen ulike proteiner som er kroppens byggesteiner.
Oppskriftene fra DNA sendes rundt med budbringere som kalles messenger RNA eller bare mRNA. Det høres kanskje kjent ut? Flere av covid-19-vaksinene som brukes i Norge er basert på mRNA. Disse budbringerne har vi visst om siden rundt 1960.
Det vi ikke visste om før rundt 1990 var altså mikroRNA, som er enda mindre. Og at de var viktige skjønte vi ikke før et tiår senere. For mikroRNA kan feste seg til mRNA sånn at det ikke sender altfor mange beskjeder.
Du kan si at mikroRNA hindrer mRNA i å tulleringe på døra til strukturene som lager proteinene.
Steinvenderens blodprøver
Men tilbake til steinvenderen, altså den lille fuglen som kan spre fugleinfluensa. Forskerne tok blodprøver fra fuglene som tilsvarer omtrent en tidels teskje fra hver. Men dette var nok til å finne ut mye.
– Vi fant 163 ulike former for mikroRNA hos steinvenderne. To av disse er nye og unike for fugler, sier Anne-Fleur Brand.
Forskerne sjekket hvilke varianter av mikroRNA de kunne finne hos både friske fugler og fugler som var smittet med en mindre sykdomsfremkallende variant av fugleinfluensa kalt lavpatogen fugleinfluensa.
– Det gjorde vi for å se om vi kunne finne ut mer om hvordan fuglene reagerer på infeksjonen, sier Brand.
Og de fant noe som kan bli nyttig. Ulike fugler reagerer nemlig ulikt på å bli smittet av fugleinfluensa.
– Vi fant forskjeller i mengden av spesifikke mikroRNA hos de smittede fuglene. Det ser ut til å ha en sammenheng med både kjønn og alder, sier Anne-Fleur Brand.
Dette kan altså bidra til å utvikle et nytt redskap for å undersøke hvordan fugleinfluensa påvirker villfugler. Resultatene er nå publisert i Journal of Avian Biology.
Referanse: Anne-Fleur Brand, Courtney A. Waugh, Jorge M. O. Fernandes, Marcel Klaassen, Michelle Wille, Veerle L. B. Jaspers, Rune Andreassen. Circulating miRNAome of avian influenza-infected ruddy turnstones Arenaria interpres. Journal of Avian Biology. First published: 05 February 2025. https://doi.org/10.1111/jav.03404