Før trodde forskere at mikroRNA var en slags ubrukelige rester i cellene og blodet. Men de bittesmå trådene er langt viktigere enn noen så for seg. Også for dem som forsker på dyrelivet.
To førsteamanuenser ved NTNU får 43 ERC-millioner for å forske på molekylmodeller og på genvariasjoner som kan påvirke dyrs overlevelsesevne.
Vanlig avl gir store og ukontrollerte endringer i arvematerialet til dyr og planter. Skulle “føre-var-argumentet” brukes like blindt her som i genteknologidebatten, ville verden sulte.
Du er sannsynligvis litt neandertaler. Kom på slektstreff på Vitenskapsmuseet.
Planten heter beiskambrosia, og er du allergisk mot pollen, er det nok best du følger med litt ekstra. For supergener har ført den til Norge også.
Professor Bernt-Erik Sæther er tildelt et ERC Advanced Grant på 2,5 millioner euro. Han skal undersøke hvordan arter kan overleve endringer i miljøet.
DNA fra europeiske arter samles i et åpent oppslagsverk. I Norge er vi godt i gang.
Beiskambrosia kan forlenge pollensesongen til november om den sprer seg til Norge. Foreløpig har den stanset i Danmark.
Hvordan dyr og planter tilpasser seg omgivelsene er ofte spesielt tydelig på øyer. Darwins gigantiske tusenfryd hjelper oss med å forstå enda litt mer om hvordan de greier det.
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Dyrenes evne til å tilpasse seg er nøkkelen til å overleve. Men denne evnen kan ha en pris, viser forsøk med sebrafisk i laboratoriet.
Den lille stingsilda kan gi svar på et av evolusjonens store spørsmål. Et ERC Grant støtter arbeidet med over 6 millioner.
Den norske ulven døde ut i det fri for lenge siden. Ulven i norske skoger er finsk. Innavl gjør også disse svært utsatt for å bli utryddet.
Delfiner som lever langt til havs har tilpasset seg livet langs kysten gjentatte ganger gjennom historien.
Masterstudent Vanessa Solvang dyrker fram bittebitte små bankende hjerter på laben. De steller hun godt med, også på Valentine’s Day.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
Innavlede fugler lever kortere og får færre unger. Innavl er like skadelig uavhengig av miljøet de lever i.
En gang var løver verdens mest utbredte pattedyr. Nå vet vi mer om slektshistorien deres. Da er det lettere å hjelpe arten til å overleve.
Manipulerte “instruksjonsbøker” for cellene våre vil knekke mange sykdommer, trolig også koronautbruddet. Men i verste fall blir nyvinningen kun for de rike.
Flere fiskearter kan endre kjønn etter behov. Dyrs og planters evne til å endre seg kan av og til gi tilsynelatende ekstreme utslag.
Data fra 1,2 millioner mennesker viser hvordan tobakk- og alkoholbruk kan knyttes til genene dine og til ulike sykdommer.
Skrikende unger får mer, med mindre mora er vant til hylinga. Selvsagt er det planter vi snakker om.
Innholdet av omega-3 i oppdrettslaks synker. Men en rimelig løsning kan gjøre laksen enda sunnere.
Hvorfor varierer eggstørrelsen hos gråspurv så mye? Er det ikke alltid en fordel å være stor?
