15.000 arter i Europa til DNA-bibliotek
DNA fra europeiske arter samles i et åpent oppslagsverk. I Norge er vi godt i gang.
Vi må vite hva vi har for å ta vare på det. Forskere regner med at jorda har rundt ti millioner arter, men vi kjenner bare til rundt 1,8 millioner av dem. Europa har heller ikke oversikt, men det kan i hvert fall bedre seg snart.
Vi vet egentlig ikke hvor mange arter som finnes, men forskere regner med rundt ti millioner. Foto: Torbjørn Ekrem, NTNU
– Målet er å kartlegge 15.000 europeiske arter, sier professor Torbjørn Ekrem ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
EU har satt av 20 millioner euro, drøyt 200 millioner kroner, for å skaffe en bedre oversikt over europeisk dyre- og planteliv. Alt er del av et prosjekt kalt Biodiversity Genomics Europe finansiert av EUs niende rammeprogram Horisont Europa. NTNU har fått fem av disse millionene.
Forskerne tar DNA-prøver fra tusenvis av arter. Om noen år blir dette et oppslagsverk som kan brukes fritt for å identifisere arter. Det er et nyttig verktøy for dem som skal overvåke og ta vare på det biologiske mangfoldet i verdensdelen vår.
Professor Torbjørn Ekrem med en malaisefelle som brukes for å fange insekter. Foto: Elisabeth Stur, NTNU
Stort og felleseuropeisk
30 europeiske forskningsinstitusjoner er med på arbeidet. Fra Norge er NTNU og Universitetet i Oslo valgt ut. Andre bidragsytere kommer fra store deler av Europa, fra Tyskland, Storbritannia og Nederland til Italia, Hellas og Ukraina.
– Vi skal finne en felles strategi for å gjenkjenne, kartlegge og overvåke arter ved å ta i bruk genmaterialet til artene, sier professor Ekrem.
Elisabeth Stur skifter flaske på malaisefelle. Foto: Torbjørn Ekrem, NTNU
Dette er ikke så enkelt som du skulle tro, for arbeidsmetodene ved de forskjellige institusjonene kan variere stort. Men om de ikke kommer fram til felles måter for å samle inn DNA, analysere og katalogisere, blir ikke sluttresultatet like godt heller. Så det må de få til.
I Norge har forskere gjort lignende oppgaver i flere år, og det er nok en del av grunnen til at vi er med såpass sterkt.
- Les også: 1,5 milliarder til å kartlegge arter
Har kartlagt DNA i Norge
– Det er jo ikke sånn at vi starter på null. Vi har allerede erfaring med lignende arbeid, sier professor Ekrem.
Det gjelder blant annet gjennom Norwegian Barcode of Life (NorBOL). Forskere har kartlagt DNA fra rundt 25.000 arter i Norge. Dette DNAet er gjort om til strekkoder som lett kan skannes og brukes av forskere og forvaltere som raskt trenger å vite hva slags art de har med å gjøre.
En del av artene som gjenstår skal forskere rundt om i Europa samle inn nå eller plukke fra allerede innsamlet materiale i vitenskapelige samlinger ved europeiske museer.
Ekrem leder blant annet jobben med å finne de største hullene i referansebasen. Hvilke arter er det som ikke har sin strekkode registrert? Hva haster mest? Hvordan skal vi få tak i gode eksemplarer?
Elisabeth Stur og Torbjørn Ekrem sjekker feller. Begge er med på det nye EU-prosjektet for å kartlegge arters DNA. Foto: Thomas Stur Ekrem
Invaderende arter viktig
En stor del av jobben er blant annet å få oversikt over de invaderende artene. Kanskje har Europa 10.000 av dem, og Det internasjonale naturpanelet IPBES ser på dette som en av de store truslene mot artsmangfoldet på kloden.
Dette er arter som egentlig ikke hører hjemme her, men som kan gjøre stor skade. Om de sprer seg, kan det få følger for både folk, livet ellers og økonomi.
Det gjelder for eksempel ugresset beiskambrosia, som kan utvide pollensesongen til november om det kommer hit. Det gjelder havnespy, et såkalt kappedyr som kan legge seg som et teppe på havbunnen og fortrenger andre arter. Men det gjelder også mink, som gjør skade på fuglelivet her i Norge.
- Les også: Slik bevarer du DNA-spor best
Jobben tar ikke slutt
200 millioner kroner høres ut som mye penger, men dette er en jobb som ikke tar slutt i vår levetid. NTNU finner og kartlegger nye arter hele tida, som nakensnegler, insekter og moser. På de mest uventede steder.
– Vi finner nye arter i hagene våre vi, konstaterer Ekrem. – Disse artene kan også ha en viktig plass i næringskjedene, men det vet vi jo ingenting om, sier han.
Om tre og et halvt år er prosjektet ferdig, men de første resultatene kan komme allerede til neste år. Så får vi se om det blir enda mer senere. For selv om vi ikke har full oversikt, er 15.000 arter uansett ikke i nærheten av alle som gjenstår å strekkode i verdensdelen vår.
Fra Vitenskapsmuseet er også førsteamanuensis Torkild Bakken og forskerne Elisabeth Stur og Glenn Dunshea involvert.
