Å sette fast tunga. Vitenskapen bak en veldig kald tabbe
Du har gjort det også, har du ikke? Eller kjenner noen? Satt fast tunga på metall om vinteren, selv om du vet at det er kørka? Men er det farlig?
Å sette fast tunga på frossent metall må være en slags overgangsrite hvis du er en fem år gammel gutt fra et kaldt sted. Det er kanskje enda mer uimotståelig enn å hoppe i sølepytter eller smake på en nystekt kake med glasur. Men er det farlig?
Stipendiat Anders Hagen Jarmund vet alt om denne spesielle fristelsen. Ja, han har sittet fast med tunga. Og han vet også hva som skal til når uhellet er ute, eller kanskje ikke akkurat «uhellet» heller, men når det nå først skjer, tross alle advarsler.
Gjør dette når tunga setter seg fast i metall
- Ikke rykk tunga raskt løs! Da er det størst sannsynlighet for at en bit av tunga blir revet løs eller skadet.
- For å løsne tunga bør du varme opp metallet der tunga sitter fast, for eksempel ved å puste på metallet eller bruke litt lunkent vann.
- I laboratorietester med grisetunger førte det å dra i dem til rifter i 54 prosent av tilfellene. Jo hardere de dro, desto større var sannsynligheten for at en bit ble revet av. Ikke gjør det!
- Ved undersøkelser av 200 år med skandinaviske avisoppslag om tunger som har frosset fast i metall, nevnte rundt 18 prosent et besøk hos lege eller sykehus.
Er det farlig å sette fast tunga?
– Jeg er fra Hattfjelldal, hvor det er ganske kaldt om vinteren, sier Jarmund. – Jeg husker ikke om det var et skilt eller en lyktestolpe bak skolen, men jeg husker at jeg slikket på den og at tunga mi satte seg fast.
Det viser seg at han ikke var alene om dette.
– Dette var noe vennene mine også hadde opplevd, faktisk, og så begynte vi å lure på om det egentlig er farlig å sette tunga fast i en lyktestolpe eller et rekkverk, sier han.
Norske myndigheter var faktisk såpass bekymret for problemet at de innførte forskrifter som forbød bart metall i lekeapparater i 1998.
Dermed bestemte han og en gruppe venner – som også er forskere – seg for å finne svaret på spørsmålet: Er det farlig å fryse tunga fast i kaldt metall?
En artikkel som beskriver nye norske forskrifter fra 1998, utformet for å hindre at tunger fryser fast i metallutstyr på lekeplasser. Foto: Skjermbilde fra Dagsavisen Arbeiderbladet, 21. september 1998
Ofte ikke et stort problem, men… Ikke røsk!
Det korte svaret er at det som regel ikke fører til alvorlig skade å slikke på frossent metall. Du bør varme opp metallet der tunga sitter fast for å løsne den, for eksempel ved å puste på metallet eller bruke litt lunkent vann.
Uansett hva du gjør: Ikke rykk tunga løs, sier Jarmund.
– Prøv å ikke få panikk. Jeg husker panikken – du står der og tunga sitter fast i metallet. Men viktigst av alt: Ikke riv tunga løs for raskt.
Dette er ikke bare spekulasjon. Jarmund og vennene hans har nylig publisert to fagfellevurderte artikler om problemet i medisinske tidsskrifter. Og én av metodene de brukte for å finne svarene, involverte grisetunger.
Ingenting i medisinsk litteratur
For å forstå hva som skjedde videre, må du vite litt om Jarmund.
Anders Hagen Jarmund. Han har selv vært uskikkelig en gang. Foto: Titt Melhuus
Han har nettopp fullført medisinstudiet ved NTNU og avslutter nå sin doktorgrad om svangerskapsforgiftning. Ved siden av jobber han med dataanalyse i et NTNU-prosjekt som bruker ultralyd til å måle blodstrøm i spedbarnshjerner.
Det er derfor kanskje ikke så overraskende at han og vennene – broren Ståle, Sofie Eline Tollefsen og Cristoffer Sakshaug – syntes det kunne være morsomt å gjøre et lite forskningsprosjekt på fritiden.
De hadde allerede gjort en grundig gjennomgang av helserelaterte memes i sosiale medier, som de publiserte i et vitenskapelig tidsskrift. Så hvorfor ikke ta for seg dette spørsmålet også?
Så langt de kunne se, fantes det ingenting i medisinsk litteratur som vurderte den reelle faren ved å fryse tunga fast i iskaldt metall.
I ekte forskerånd bestemte de seg derfor for å fylle dette kunnskapshullet. Prosjektet skulle innebære to viktige verktøy: en litteraturgjennomgang – og de nevnte grisetungene.
- Les også: Hvor mange land er det i Europa?
Fikk et navn: Tundratunge
Først gjennomførte Jarmund og kollegene en grundig gjennomgang av skandinaviske aviser helt tilbake til 1748 for å finne historier om folk som hadde frosset tunga fast i metall. Den første omtalen fant de fra 1845.
Et eksempel på en avisartikkel fra Breviksposten, lørdag 2. mars 1929. Artikkelen forklarer at brannvesenet måtte komme for å varme opp metallet, og at gutten ble sendt til sykehus, hvor det så ut til at en del av tunga måtte amputeres. Skjermbilde gjengitt med tillatelse fra Anders Hagen Jarmund, NTNU
De gikk gjennom mer enn 17 000 treff og identifiserte 856 oppslag. Noen saker var så oppsiktsvekkende at de ble omtalt i flere aviser. Til slutt satt de igjen med 113 unike tilfeller.
De fant også en vitenskapelig studie som ga fenomenet et navn: Tundratunge. Dette er ikke egentlig brukt i Norge, men «tundra tongue» er i bruk på engelsk.
Femåringer på topp
Navnet var morsomt, men viktigere var det at de nå hadde nok tilfeller til å se mønstre.
Det tydeligste funnet: Den vanligste alderen for å sette tunga fast i frossent metall er fem år. Og 60 prosent av “ofrene” – selv om de like gjerne kan kalles “gjerningspersoner” – var gutter.
– Jeg er ikke overrasket over at flertallet var gutter, sier Jarmund. – Jeg har jo min egen lille fryseopplevelse.
Til slutt viste det seg at de fleste tilfeller av tundratunge enten ikke ga noen skade, eller bare milde konsekvenser.
Men hele 18 prosent førte til legebesøk eller sykehusbehandling for problemer som avrivning – det kliniske begrepet for at en bit av tunga rives av, for eksempel når man drar den løs fra frossent metall.
Kos deg, lille gutt – men ikke slikk på metallstolper eller -rekkverk! Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
På jakt etter frivillige tunger
Etter å ha avdekket dette fastfrosne utfallet, bestemte forskerne seg for å gå videre.
– Vi var nysgjerrige, og ingen hadde studert dette før, sier Jarmund. – Vi ville gjøre det systematisk. Det er det forskning handler om. Det var også en måte for oss å lære mer om denne typen forskning.
En av 84 frivillige tunger. Spoilervarsel: Ingen mennesketunger ble skadet under denne forskningen. Foto: Anders Hagen Jarmund, NTNU
Selv om alle i gruppen var forskere, hadde ingen tidligere gjennomført en eksperimentell studie av denne typen. De måtte blant annet finne svar på:
- Hvordan kan vi studere tunger som fryser fast i metall, helst uten å bruke våre egne?
- Hvordan måler vi hvor mye kraft som trengs for å rive løs ei tunge?
- Og hvor får vi tak i nok «frivillige» tunger til å få statistisk signifikante resultater?
De satte sammen et tverrfaglig team, der en førsteamanuensis i maskinteknikk samt professorer i patologi og biofysikk bidro. Dette måtte gjøres skikkelig.
En perfekt løsning
På denne tiden lette Jarmunds bror, Ståle, etter et godt masterprosjekt. Og dette virket – bokstavelig talt – som servert på et fat.
De fikk tak i nødvendig utstyr: flere sensorer, et infrarødt kamera og en oppstilling som krevde en god del finjustering for å fungere optimalt.
Det eksperimentelle oppsettet, med kraftmåler, sensorer, frossen del av en lyktestolpe og en grisetunge ved kroppstemperatur. Foto: Anders Hagen Jarmund, NTNU
Blant nøkkelutstyret var en kraftsensor, som måler trekkraft. Forskerne donerte også spytt for å fukte tungene.
Men de ønsket verken å bruke sine egne tunger eller rekruttere frivillige.
– Vi tvilte på at noen etisk komité ville godkjenne menneskelige deltakere i dette, sier Jarmund.
Etter diskusjon om hvilken dyreart som hadde tunger mest lik menneskers, landet de på gris. Nærmere bestemt 84 grisetunger.
Et godkjent slakteri nord for Trondheim leverte villig.
– Og de var ganske billige, sier Jarmund. – Men jeg er ikke sikker på at det finnes et stort marked for grisetunger.
Drøyt halvparten mistet en bit om de røsket, så NEI, NEI, NEI!
Mens Jarmund var tre måneder på forskningsopphold i varme, solrike California, tilbrakte resten av teamet dagene i laboratoriet med å varme opp tunger, kjøle ned metall og sette dem sammen.
De fant – ikke overraskende – at grisetunger festet seg godt til frosset metall.
- I 54 prosent av eksperimentene ble deler av tunga revet av. Jo hardere de dro, desto større var sannsynligheten for avrivning.
- Den største risikoen for å rive av en bit av tunga oppsto ved temperaturer mellom –5 og –15 °C.
Men det kom en overraskelse: Ved svært lave temperaturer ble risikoen for avrivning mindre.
Forskerne vet ikke nøyaktig hvorfor, men de tror det skyldes at tunga fryser så hardt at vevet blir stivere og bedre tåler å bli dratt løs fra det iskalde metallet.
Så hva bør du gjøre når femåringen ikke klarer å motstå fristelsen og slikker på en lyktestolpe i minus 7,5 grader?
-
Vitenskapen er tydelig: Pust dypt, ikke få panikk, varm opp metallet – og ikke riv tunga løs for raskt.
Referanser:
Jarmund, Anders Hagen; Tollefsen, Sofie Eline; Sakshaug, Baard Cristoffer; Honarmandi, Yashar; Torp, Sverre Helge. (2026) Demography and outcomes of frozen tongue: a scoping review of Scandinavian tundra tongue cases. International Journal of Pediatric Otorhinolaryngology. https://doi.org/10.1016/j.ijporl.2026.112740
Jarmund, Anders Hagen; Jarmund, Ståle Hagen; Tollefsen, Sofie Eline; Sakshaug, Baard Cristoffer; Torp, Sverre Helge; Johnsen, Håkon Jarand Dugstad; Rita de Sousa Dias. (2026) The trauma of the tundra tongue: an experimental and computational study of lingual tissue damage following adhesion to a cold metal lamp post. Head & Face Medicine. https://doi.org/10.1186/s13005-025-00581-y
