Blindpassasjerer i parasitter kan også gjøre fisken syk
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Genene våre kan som kjent bety mye for helsa vår. Vi kan arve både sykdommer og skavanker, men også gode trekk fra foreldrene våre.
Bendelormen i laksen har egne mikroorganismer som igjen har eget DNA. Som kanskje kan påvirke fiskens helse. Foto: Martin Nielsen, HoloFish
Skjønt våre egne gener er ikke de eneste som spiller en rolle for helsa vår.
For kroppene våre inneholder i tillegg bakterier, sopp, virus og andre mikroorganismer. Disse har sine egne gener som også kan påvirke oss.
Det slutter derimot ikke der heller, har forskere funnet ut.
Mer om det senere, men først noen faguttrykk, om du vil. Du trenger derimot ikke lære alle disse, og kan kanskje hoppe til neste avsnitt.
Avsnittet du kanskje kan hoppe over
Mikroorganismene i kroppen vår kalles mikrobiotaet vårt. De fleste av dem er helt ufarlige, og mange av dem er endatil nyttige og nødvendige.
Mikrobiotaet og genene deres sammen kalles et mikrobiom. Disse kan også påvirke helsa vår.
Mikroorganismenes gener og våre egne til sammen kalles et hologenom, og sammen danner vi og dem en holobiont. Sånn. Vi sa jo du ikke trengte lære det.
Det som lever i parasitten, påvirker også verten
Men det slutter altså kanskje ikke der heller. Når du får en parasitt, blir det nemlig enda litt mer komplisert.
Disse parasittenes eget mikrobiom, altså alt som lever inne i snylterne, kan også spille en rolle for vertens helse.
For vi og andre levende vesener kan jo inneholde parasitter. Dette er snyltere som utnytter verten sin.
Disse parasittenes eget mikrobiom, altså alt som lever inne i snylterne, kan også spille en rolle for vertens helse. Det viser nye funn fra folk ved NTNU Vitenskapsmuseet.
– Vi undersøkte mikrobiomet til bendelormen Eubothrium og effekten dette mikrobiomet har på oppdrettslaksen som flatormen snylter på, sier postdoktor Jaelle C. Brealey ved Institutt for naturhistorie.
Resultatene er oppsiktsvekkende.
Forskere har tatt prøver fra oppdrettslaks. Foto: Martin Nielsen, HoloFish
Parasitter har også egne mikroorganismer
– Bendelormen har et mikrobiom som er annerledes enn laksens eget mikrobiom, sier doktor Brealey.
Dette betyr at sopp, virus og bakterier i bendelormen kan påvirke sopp, virus og bakterier i laksen som bendelormen lever i også. Men hvordan er foreløpig uklart.
Med biologenes begreper betyr det at bendelormen sannsynligvis er en egen holobiont som lever inne i en annen holobiont, nemlig laksen og mikrobiomet dens.
Ny kunnskap avslører betydningen
– Vi begynner så smått å forstå betydningen av mikrobiomet i parasittene, konstaterer doktor Brealey.
Fiskehelse er av stor økonomisk betydning også. Foto: Martin Nielsen, HoloFish
Blant det viktigste er å forstå hvordan parasittenes mikrobiom påvirker helsa til verten som parasitten lever inni. Men denne forskningen er bare helt i begynnelsen.
– I det hele tatt finnes det lite forskning på mikrobiomer i parasittiske ormer generelt, og bendelorm spesielt. Dette til tross for at disse utgjør et stort helseproblem, ikke bare for fisk, men også for andre arter, som mennesker, påpeker postdoktor Brealey.
Studien gir oss derfor ny kunnskap som ikke bare er viktig for akvakulturen. Den gir oss også generell informasjon om samspillet mellom parasitter og vertene deres. Dette kan komme til nytte i andre sammenhenger også.
Kunnskap om parasitter og fiskens helse er blant annet viktig for akvakultur. Foto: Martin Nielsen, HoloFish
Referanse: Jaelle C. Brealey, Laurène A. Lecaudey, Miyako Kodama, Jacob A. Rasmussen, Harald Sveier, Nolwenn M. Dheilly, Michael D. Martin, Morten T. Limborg. Microbiome “Inception”: an Intestinal Cestode Shapes a Hierarchy of Microbial Communities Nested within the Host. mBio. 03 May 2022. https://doi.org/10.1128/mbio.00679-22
