Institutt for naturhistorie

Laste ikon
LASTER INNHOLD

Hvorfor trives ikke sjøørreten lenger?

Det blir mindre sjøørret i havet. Forskerne vet ikke årsaken. Ørret i to elver i Nordland er nå studert. Etter hvert skal sjøørret langs hele norskekysten undersøkes.

Mysteriet med den butte billepenis

Sju år, studier av et utall billepeniser, og mange timer på kne i strandkanten. Dette er fortellingen om all forskning som må til før en ny art kan få sitt navn.

Sjøørret som fanget og vises fram.
MED VIDEO

Følger sjøørreten minutt for minutt

Bestanden av sjøørret har gått kraftig ned. Ved hjelp av ID-merking og lyttestasjoner har forskere studert sjøørretens hverdag. Nå vet de mer om hva som trengs for å verne sjøørretbestanden.

De største truslene mot livet på jorda

Så du tenker på klimaet og håper du lever miljøvennlig? Kanskje. Men klimaendringene er ikke den største trusselen mot livet på kloden vår. Her er 11 saker om de største truslene og hva vi kan gjøre.

1,5 milliarder til å kartlegge arter

Vi kan ikke ta vare på artene på jorda om vi ikke vet hvilke arter som finnes. I Trondheim lanseres et samarbeid til 1,5 milliarder kroner som skal hjelpe oss til å vite mer.

Slik kan du hjelpe insektene

Mange insektarter sliter. Men vi kan alle hjelpe dem, uansett om vi bor i en leilighet eller i et hus med hage.

BLOGG

Her er plantene selv ikke botanikerne kan

Trodde du at botanikere kunne alt om planter? Det er mange flinke plantekjennere i  Norge, men noen arter er så vanskelige at vi trenger hjelp. Da kommer pensjonistene Reidar og Eli til unnsetning.

Uten flokken dør granmeisa

Status i flokken er helt avgjørende for om granmeisa overlever vinteren. De med lavest status ligger tynt an.

Nå kan du gi navn til en ny art

Moseverdenen blir aldri mer den samme. Mosen alle trodde de kjente har isteden lurt alle. Til gjengjeld kan du nå gi navn til en ny art.

Slik kan vi få bedre laks

Laks med de rette genene plukkes ut til oppdrett for å gi friskest og størst mulig fisk. Men en ny metode kan gi bedre resultater.

Hos dompap er det hun som bestemmer

Mange fuglevenner liker dompapen. De har trolig merket seg at hunnen kan jage den mer fargerike hannen vekk fra fuglebrettet. Det gjør dompapen annerledes.

Er mammuten virkelig utdødd?

Bør vi bringe utdødde dyrearter tilbake igjen? Ny teknologi kan gi muligheter ingen så for seg for få ti-år siden. Men svaret er ikke selvsagt.