Over hundre nye arter oppdaget i Norge
Det er ikke daglig kost å oppdage et tresifret antall nye insekter og edderkoppdyr. Flest nye oppdagelser var det av typen sviknott.
Institutt for naturhistorie
LASTER INNHOLD
Selv én grad kan endre en art
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
15.000 arter i Europa til DNA-bibliotek
DNA fra europeiske arter samles i et åpent oppslagsverk. I Norge er vi godt i gang.
Planten forlenger pollensesongen til nærmere jul
Beiskambrosia kan forlenge pollensesongen til november om den sprer seg til Norge. Foreløpig har den stanset i Danmark.
Nakensnegle ble oppkalt etter amatørdykker
I 25 år har forskere og amatører kartlagt nakensnegler i Norge. Nå er alle de kartlagte artene samlet i én oversikt.
Darwins gigantiske tusenfryd begeistrer forskerne
Hvordan dyr og planter tilpasser seg omgivelsene er ofte spesielt tydelig på øyer. Darwins gigantiske tusenfryd hjelper oss med å forstå enda litt mer om hvordan de greier det.
Blindpassasjerer i parasitter kan også gjøre fisken syk
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
EU gir millioner for å jobbe med en liten fisk
Den lille stingsilda kan gi svar på et av evolusjonens store spørsmål. Et ERC Grant støtter arbeidet med over 6 millioner.
Marihøner: Insektene nesten alle liker
Marihøner er vel blant de mest populære insektene vi har. Visste du at vi har noen og 50 forskjellige arter, pluss noen uvelkomne gjester?
Pris for bevaring av plantemangfold
Vibekke Vange ved Ringve botaniske hage er tildelt Plantearven-prisen.
Den norske ulven er utryddet
Den norske ulven døde ut i det fri for lenge siden. Ulven i norske skoger er finsk. Innavl gjør også disse svært utsatt for å bli utryddet.
Sånn lærer delfiner å leve i nye miljøer
Delfiner som lever langt til havs har tilpasset seg livet langs kysten gjentatte ganger gjennom historien.
Hva er naturen verdt?
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Så mye spiser elgen av løvtrærne
Med varmere klima vokser skogen fortere enn før, og fortest vokser løvskogen. Ny forskning har påvist hvor mye elgens beiting begrenser denne veksten.
Vår antibiotika påvirker ville bjørner
Bakterier i ville bjørner blir mer motstandsdyktige mot antibiotika når menneskene bruker mye av medisinene. Men å kutte ned bruken hjelper.
Hvilke arter skal vi bo sammen med i byen?
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
Livet som massemorder og bevaringsbiolog
Hvorfor må egentlig biologer ta livet av dyr? Mange reagerer sterkt når de ser insekter med nåler gjennom seg. Men det er av og til nødvendig.
Slik taklet en liten fisk å bli isolert fra havet
12.000 år gammel stingsild viser hvordan arter tilpasser seg.
Ny art oppdaget i Norge
Den splitter nye arten av gullveps ble avslørt av sitt eget språk.
Hvem kan ha satt disse dyresporene?
Kanskje kommer du over spor i snøen i vinterferien eller på påsketuren. Her finner du noen av de mulige kandidatene.
Soppevangeliet
Sopp gir oss liv, legoklosser og fantastisk inspirasjon til skrekkfilmer. Om du tror du vet hva sopp er, tar du antagelig feil.
Dykkere fant ny art på Ørlandet
Den nye arten av nakensnegl, Dendronotus yrjargul, har navn etter kommunen der den ble funnet.
Hvorfor trives ikke sjøørreten lenger?
Det blir mindre sjøørret i havet. Forskerne vet ikke årsaken. Ørret i to elver i Nordland er nå studert. Etter hvert skal sjøørret langs hele norskekysten undersøkes.
Mysteriet med den butte billepenis
Sju år, studier av et utall billepeniser, og mange timer på kne i strandkanten. Dette er fortellingen om all forskning som må til før en ny art kan få sitt navn.