Svalbard: Fremmede arter truer sårbart planteliv
Fremmede, invaderende arter er blant verdens største miljøproblemer. Svalbard har vært forskånet. Til nå.
Nye, fremmede plantearter dukker stadig vekk opp på Svalbard, og forskere jobber med å finne ut hvordan disse artene utgjør en trussel mot plantene som naturlig hører hjemme der.
Foreløpig har Arktis sluppet noe billigere unna en av de mest alvorlige truslene mot det biologiske mangfoldet på Jorda. Det gjelder også Svalbard. Men dette kan endre seg raskt, og forskerne vil finne ut hvordan de kan motvirke farene.
– Økt menneskelig aktivitet øker risikoen for at nye plantearter blir introdusert. Sammen med klimaendringer øker det risikoen for at nykommerne greier å etablere seg, sier Kristine Bakke Westergaard.
Hun er førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Barentsburg. Fremmede arter følger med menneskenes bosetninger. Foto: Kristine Bakke Westergaard, NTNU
Ingen kontroll når du kommer til Svalbard
Nye arter kan utkonkurrere plantene som allerede finnes på Svalbard. Fremmede arter sprer seg over store deler av kloden, og kan ødelegge den etablerte balansen mellom artene i et område.

Sølvbunke er et storvokst og kjent ugress fra fastlands-Norge som også har etablert seg flere steder på Svalbard. Arten kan finne egnet klima for utbredelse over hele øygruppen. Foto: Kristine Bakke Westergaard, NTNU
Menneskelig aktivitet har skylda for at nye fremmede arter sprer seg til nye områder. Det er ingen kontroll av biologiske blindpassasjerer når du kommer til Svalbard. For eksempel sjekker ingen om flypassasjerer eller cruiseturister har med seg noe under skoene, eller om det har blitt med frø i importert jord.
I Antarktis på andre siden av jorda er det mye strengere krav og kontroll for å hindre slike introduksjoner. Mangelen på sikkerhetsrutiner på Svalbard uroer forskere.
- Les også: Ugresset som spredde seg med nybyggerne
Varmere klima åpner for arter
Nå er det bare de mest hardføre artene som klarer seg på Svalbard. Men øygruppen er blitt mye varmere de senere årene, noe som åpner opp for at flere arter kan få innpass.
– Vi har utviklet modeller for å kartlegge potensialet til 27 fremmede plantearter på Svalbard har for å finne nye leveområder med egnet klima, sier James Speed, professor ved samme institutt.
I dag vokser alle disse artene bare i bosetningene på Svalbard. Forskerne kartla hvilke områder av Svalbard som har rett kombinasjon av temperatur og nedbør for disse artene, både nå og i framtida.
– Som klimaet er nå, har vi funnet tre arter som har et særlig høyt potensial for å finne nye voksesteder på Svalbard. Dersom de klarer å spre seg til disse områdene kan de utgjøre en trussel, sier James Speed.
De tre artene som kan få den største utbredelsen er:
- Sølvbunke (Deschampsia cespitosa)
- Kystsoleie (Ranunculus subborealis subsp. villosus)
- Fjelltistel (Saussurea alpina)

Fra Pyramiden på Svalbard. Tuene i forgrunnen er den fremmede arten sølvbunke. Foto: Kristine Bakke Westergaard, NTNU
Hele Svalbard kan være utsatt
Modellene viser at omtrent hele Svalbard vil få et egnet klima for mange av de fremmede plantene. De øde øyene Edgeøya og Barentsøya i øst, samt Bjørnøya med en bemannet stasjon i sør, er mest utsatt. Men mye kan fort endre seg.

Nærbilde av en grønn skråning i Barentsburg. Her er flere av artene fremmede. Foto: Kristine Bakke Westergaard, NTNU
– I framtida, etter hvert som klimaet blir varmere, har de fleste av de fremmede artene vi undersøkte et potensial for større utbredelse på Svalbard. Mange av artene som ikke hører hjemme på Svalbard kan bli i stand til å spre seg over et større område enn de greier nå, sier Westergaard.
Andre faktorer enn temperaturen og klimaet spiller også en rolle for å hindre at ny arter sprer seg. Blant annet har en begrenset tilgang på næringsrikt jordsmonn holdt utbredelsen deres på et minimum. Også dette ser ut til å endre seg.
- Les også: Supergener hjalp ugresset til Norge
Det haster med å gripe inn
Miljøforvalterne har dårlig tid om de skal greie å gripe inn tidlig nok til å begrense og hindre at disse fremmede artene sprer seg videre ut over områdene der de allerede eksisterer, mener forskerne.
Samtidig må vi prioritere å hindre at nye fremmedarter blir spredt til Svalbard før trusselen mot den arktiske naturen blir for stor og uhåndterlig.
Studien er en del av Biodiversa-prosjektet ASICS (Assessing and mitigating the effects of climate change and biological Invasions on the spatial redistribution of biodiversity in Cold environmentS). Det norske teamet er finansiert av Forskningsrådet, og andre bidragsytere inkluderer South African National Research Foundation og Millenium BASE.
Referanse: Speed JDM, Pertierra LR, Westergaard KB (2024) The potential area of occupancy of non-native plants across a warming high-Arctic archipelago: Implications for strategic biosecurity management. NeoBiota 93: 157-175. https://doi.org/10.3897/neobiota.93.114854