Støy stresser fisk, de svakeste kan dø
Fisk reagerer ulikt på støy. Noen arter svømmer kjapt unna. Andre gjør ikke noe ut av det. Svake individ kan hende ikke klarer seg.
Det bygges 23 kilometer firefelts motorvei langs Mjøsa. Den nye europaveien vil krysse den store innsjøen ved Moelv.
Da Nye Veier skulle prøvepele i forbindelse med bygging av den nye brua, ble NTNU spurt om å undersøke støyen fra pelingen på sjøbunnen. Hadde den konsekvenser for fiskeartene i sjøen?
20 arter i Mjøsa
NTNU gjør en rekke studier i forbindelse med forskningsprogrammet Oppdrag Mjøsa, sammen med kommunene rundt Mjøsa og Innlandet fylkeskommune. Ett av dem heter Vannet. Her kartlegges blant annet miljøgifter og ørretens bruk av området. Og 86 lyttestasjoner i sjøen følger merkede fisk i to år.
Fisk merkes, så det er mulig å spore dens bevegelser. Foto: Jan Grimsrud Davidsen, NTNU
Som en del av dette er 128 storørret blitt merket. Videre har Norsk institutt for naturforskning (NINA) merket 60 vederbuk, sik, brasme, harr og gjedde. Og NTNU har på oppdrag for Nye Veier merket ytterligere 60 sik, harr, vederbuk og abbor.
Lyttestasjoner på sjøbunnen
Ved hjelp av merkingen ble det undersøkt om fisk som oppholder seg i området under pelingen dør på grunnet støyen. Om de svømmer vekk, eller bare overhører den og blir i området.
Og hvis den svømmer vekk, kommer den tilbake når pelingen tar slutt? Om så, hvor raskt skjer dette? Har fisk som blir i området hatt en langvarig stressreaksjon der den plutselig svømmer kjapt av gårde, og kanskje går dypere?
- Les også: Månelanding Mjøsa
Peling i tre uker
På sommeren 2024 ble det prøvepelet. Da arbeidet startet, var 38 av de 60 merkede fiskene i området.
Dette skjedde:
- Tre sik (43 prosent) og én abbor (6 prosent) døde.
- Fire abbor (29 prosent) og tre sik (75 prosent) forlot området.
- Vederbuk og harr ble værende. De hadde ingen langvarige endringer i svømmedybde eller akselerasjon.
Jan Grimsrud Davidsen konkluderer med at fisken ikke ble påført stress og skade på populasjonsnivå som endrer vekst, dødelighet og fiskehelse, på grunn av pelingen. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Jan Grimsrud Davidsen er førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie ved NTNU og leder forskningsløpet Vannet. Han konkluderer med at fisken ikke ble påført stress og skade på populasjonsnivå som endrer vekst, dødelighet og fiskehelse.
Måtte finne nytt beiteområde
– Men støyen gjorde trolig at enkeltfisk døde eller endret beiteområde. De som døde kan ha vært individer i noe dårlig forfatning i utgangspunktet eller veldig tett på pelingen hvor støyen var ekstra kraftig, sier han.
Davidsen legger til at de får ikke tak i fisk som dør, så dødsårsak er basert på antakelser. Han skulle også gjerne ha fulgt enda flere fisk.
– Men hver fiskemerking koster over 6000 kroner. Selv om vi er svært takknemlig for den store frivillige innsatsen mange ved Mjøsa legger ned, er det en begrensing i hvor mange fisk vi kan studere, sier Davidsen.
Det er første gang det er gjort en slik studie i ferskvann i Norge. Og arten vederbuk er det generelt liten kunnskap om.
Slik ser fiskearten vederbuk ut. Den fins blant annet i Mjøsa, og ble sjekket for påvirkning av pelingen. Foto: Jon Museth, NINA
«Boblegardin» demper støy
Når støy har påvirkning på arter, og særlig sik og abbor, mener Davidsen at prinsippet om føre var og dyrevelferd bør vurderes i videre arbeid med peling i Mjøsa.
Et tiltak kan være «boblegardin». Det vil si en slange full av små hull som legges på sjøbunnen rundt steder det skal peles. Når det settes lufttrykk på slangen, vil det stige en «vegg» av bobler opp gjennom vannet.
– Disse er effektive og kan dempe trykkbølgen med 10-30 desibel. Det er også mulig å overvåke atferden og stressnivå til fisk i det aktuelle området på dag-til-dag basis, og sette inn tiltak ved behov. Da kan «live» lyttestasjoner brukes, sier Davidsen.
Vil sjekke ørretens vandring
Om de merkede fiskene under eller etter prøvepelingen forlater området ved Moelv og vandrer til andre områder av Mjøsa, vil bli dokumentert i løpet av 2025. Da skal data fra de øvrige 72 lyttestasjonene på Mjøsas bunn, inkludert Vorma i sør og Gudbrandsdalslågen i nord, lastes ned.
– Blant annet kan vi da si noe om støy påvirker mjøsørreten som skal forbi støyutsatte områder når den skal gyte, sier Davidsen.
Kilde: Jan Grimsrud Davidsen, Sindre Håvarstein Eldøy, Jon Museth, Rasmus Rødne Lange, Aslak Darre Sjursen, Gaute Kjærstad, Marc Daverdin og Karstein Hårsaker: Atferd til abbor, sik, harr og vederbuk under prøvepeling i Mjøsa. NTNU Vitenskapsmuseet, naturhistoriske rapport 2024-25
