Marihøner: Insektene nesten alle liker
Marihøner er vel blant de mest populære insektene vi har. Visste du at vi har noen og 50 forskjellige arter, pluss noen uvelkomne gjester?
Fluer, veps og mygg strever med imaget sitt, og du vil sjelden møte noen som hyler begeistret eller begynner å smile når de ser en. Men har du noen gang møtt noen som ikke liker marihøner?
Sånn kan ei marihøne også se ut. Dette er den sjeldne lyngmarihøna. Ville du kjent den igjen som ei marihøne? Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
– Marihøner tilhører våre mest kjente og kjære insekter. Alle har et forhold til dem, sier Frode Ødegaard, førsteamanuensis ved Institutt for naturhistorie ved NTNU Vitenskapsmuseet.
Egentlig konkurrerer de vel bare med sommerfugler og bier om menneskenes gunst. Marihønene har også en sentral rolle i naturen.
– Marihøner er økologisk viktige i regulering av skadedyrbestander, og brukes blant annet i biologisk bekjemping i veksthus, sier Ødegaard.
Nå kan du lett finne ut mer om dem.
Fra Kvitsanden på Røros der Frode Ødegaard jakter på den sjeldne sandmarihøna. Foto: Agne Ødegaard
Samlet alle landets marihøner
Det siste året har Ødegaard jobbet sammen med fotograf og overingeniør Arnstein Staverløkk ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Fant den! Sandmarihøne. Rett nok fra Italia. I Norge er den sjelden. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
– Vi har lagd nettsider for alle norske arter av marihøner, sier Ødegaard. Dette i samarbeid med Artsdatabanken.
Egentlig er marihønene biller, og ikke alle biller vekker like stor begeistring heller. Men mange av marihønene slipper nok unna mye ved å være smellvakre. Skjønt det gjelder ikke riktig alle.
– I Norge har vi 56 ulike arter av marihøner som hører hjemme her. Med sin runde kropp med farger og flekkmønster er de fleste lette å kjenne igjen, men noen marihøner er små og uanselige, sier førsteamanuensis Ødegaard.
- Les også: Når summingen fra insektene forstummer
Fra to til 24 prikker
Du finner altså stor variasjon blant marihønene. Det er ikke sikkert at du ville kjent igjen alle som marihøner heller. Men ett karakteristisk trekk går ofte igjen.
Arnstein Staverløkk studerer ei fjortenprikket marihøne. Foto: Kjersti Anderdal Bakken
– De fleste marihøner har prikkmønster. Det finnes 2, 4, 5, 7, 10, 11, 12, 13, 14, 16, 18, 19, 20, 22 og 24-prikka marihøne. Og, nei, antall prikker har ingen ting med alder å gjøre, sier Ødegaard.
Antall prikker er bare én av flere myter som er knyttet til marihønene. Marihøner har også en viktig plass i sagn og folketro. De er symboler på både fruktbarhet og lykke, og er blant annet blitt sett på som en Guds gave for å kverke bladlusa.
Ikke verst av en gruppe insekter som bruker kjemisk krigføring mot fiendene sine. Marihønene beskytter seg mot angrep blant annet ved å skille ut gift fra knærne. Sjarmerende?
Ulike varianter av harlekinmarihøne. Dette er en uvelkommen gjest som utkonkurrerer våre egne arter. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Fremmede arter ikke velkomne
I Norge har vi altså mange ulike arter av marihøner. Faktisk litt for mange.
– I tillegg til våre egne arter, har vi noen fremmede arter som ikke hører hjemme her, sier førsteamanuensis Ødegaard.
Disse fremmede artene har kommet til landet som blindpassasjerer, for eksempel gjennom utenlandsimport av frukt og grønnsaker, innførte hageplanter og tømmer.
Eføymarihøne. Den vil vi heller ikke ha her til lands. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Slike gjester er ikke velkomne, av flere grunner. Flere kan blant annet utkonkurrere marihønearter som hører hjemme her, både ved å spise larvene deres og byttedyr. De kan også spise fruktavlinger og gi vond smak, sånn at frukten blir ødelagt.
– Én av disse uønskede artene er harlekinmarihøne. Den etablerte seg også i Norge etter å ha kommet til landet som blindpassasjer. Arten kan spise andre marihøner og ødelegge avlinger, sier Ødegaard.
Eføymarihøne er den andre fremmede arten som vi vet er blitt fastboende og formerer seg i Norge. I tillegg kommer flere arter som kommer til landet, men som ikke greier å bli en fast del av den norske faunaen fordi de ikke takler forholdene her.
- Les også: Ny art oppdaget i Norge
Mennesker ødelegger for marihønene
Selv om marihønene generelt er populære, truer også menneskelig aktivitet flere av dem.
– 11 arter av marihøner er rødlistet i Norge. I hovedsak fordi leveområdene deres blir ødelagt, sier Ødegaard.
Fjortenprikket marihøne. Den er heldigvis ennå vanlig. Foto: Arnstein Staverløkk, NINA
Den norske rødlista for arter er Artsdatabankens oversikt over arter som står i fare for å dø ut her til lands. Det internasjonale naturpanelet IPBES regner endret arealbruk som hovedtrusselen mot mangfoldet av arter på planeten vår, og det gjelder altså også for marihønene.
– Hovedårsaken til tilbakegangen av de truede marihønene er reduksjonen av varme og tørre åpenmarksarealer, som sandstrender og ugjødsla terreng, sier Ødegaard.
Gammelskog og blomsterenger forsvinner til fordel for boliger, næringsliv og veiutbygging, endret landbruk og skogbruk. Den velpleide ungskogen med få arter av trær gir ikke det samme grunnlaget for insektmangfold som gammelskogen gir.
Vil du vite mer om både dette og andre ting om marihønene, gjør du klokt i å ta en kikk på lenken under.
- Her finner du Artsdatabankens nye nettsider om marihøner.
