Over hundre nye arter oppdaget i Norge
Det er ikke daglig kost å oppdage et tresifret antall nye insekter og edderkoppdyr. Flest nye oppdagelser var det av typen sviknott.
NTNU Vitenskapsmuseet (VM)
LASTER INNHOLD
Selv én grad kan endre en art
Selv tilsynelatende små endringer i klimaet kan forandre antallet dyr og planter i et område, og hvordan arter oppfører seg, viser ny forskning. Naturhistoriske samlinger gir oss verdifull innsikt.
Har funnet skipsvrak på bunnen av Mjøsa
Rester etter et skip er funnet på 400 meters dyp i Mjøsa. Det kan være det eldste som noensinne er funnet i innsjøen.
Sølvskatt fra vikingtid funnet i Stjørdal
– Eksepsjonelt funn, sier arkeolog Birgit Maixner ved NTNU Vitenskapsmuseet.
15.000 arter i Europa til DNA-bibliotek
DNA fra europeiske arter samles i et åpent oppslagsverk. I Norge er vi godt i gang.
Planten forlenger pollensesongen til nærmere jul
Beiskambrosia kan forlenge pollensesongen til november om den sprer seg til Norge. Foreløpig har den stanset i Danmark.
Nakensnegle ble oppkalt etter amatørdykker
I 25 år har forskere og amatører kartlagt nakensnegler i Norge. Nå er alle de kartlagte artene samlet i én oversikt.
Darwins gigantiske tusenfryd begeistrer forskerne
Hvordan dyr og planter tilpasser seg omgivelsene er ofte spesielt tydelig på øyer. Darwins gigantiske tusenfryd hjelper oss med å forstå enda litt mer om hvordan de greier det.
Blindpassasjerer i parasitter kan også gjøre fisken syk
Når laksen får i seg parasitter, er det kanskje ikke parasitten alene som avgjør om fisken blir syk. For parasitten har også blindpassasjerer.
Hva 800 år gamle skjeletter lærer oss om dagens pandemier
Hele verden vet nå hva sykdommer kan gjøre med samfunnet. Forskere lærer av fortidas pandemier og gamle skjeletter for å hjelpe oss i framtida.
Ingen våget å tro på så rike arkeologiske funn
De norrøne bosetterne på Grønland eksporterte elfenben til Kyiv i middelalderen.
Klimaendringer: – Vi finner ting vi ikke ante eksisterte i snøfonnene
Norske fjell er full av tidskapsler: Tusenvis av år med menneskelig og økologisk historie er bevart i snøfonnene. Nå smelter denne kunnskapen vekk, med mindre vi tar grep.
EU gir millioner for å jobbe med en liten fisk
Den lille stingsilda kan gi svar på et av evolusjonens store spørsmål. Et ERC Grant støtter arbeidet med over 6 millioner.
Marihøner: Insektene nesten alle liker
Marihøner er vel blant de mest populære insektene vi har. Visste du at vi har noen og 50 forskjellige arter, pluss noen uvelkomne gjester?
Pris for bevaring av plantemangfold
Vibekke Vange ved Ringve botaniske hage er tildelt Plantearven-prisen.
Den norske ulven er utryddet
Den norske ulven døde ut i det fri for lenge siden. Ulven i norske skoger er finsk. Innavl gjør også disse svært utsatt for å bli utryddet.
Sånn lærer delfiner å leve i nye miljøer
Delfiner som lever langt til havs har tilpasset seg livet langs kysten gjentatte ganger gjennom historien.
Hva er naturen verdt?
Klimaendringene er ikke den viktigste trusselen mot artsmangfoldet på jorda. Hovedproblemet er at leveområdene til dyr og planter forsvinner.
Så mye spiser elgen av løvtrærne
Med varmere klima vokser skogen fortere enn før, og fortest vokser løvskogen. Ny forskning har påvist hvor mye elgens beiting begrenser denne veksten.
Vår antibiotika påvirker ville bjørner
Bakterier i ville bjørner blir mer motstandsdyktige mot antibiotika når menneskene bruker mye av medisinene. Men å kutte ned bruken hjelper.
Hvilke arter skal vi bo sammen med i byen?
Overalt i verden flytter folk fra landsbygda, og byene vokser. Hva skjer da med artene i byen? Hvem blir våre nye naboer, hvem må flytte, og hva betyr det for oss mennesker?
Livet som massemorder og bevaringsbiolog
Hvorfor må egentlig biologer ta livet av dyr? Mange reagerer sterkt når de ser insekter med nåler gjennom seg. Men det er av og til nødvendig.
Slik taklet en liten fisk å bli isolert fra havet
12.000 år gammel stingsild viser hvordan arter tilpasser seg.
Enestående vikingtekstiler funnet i kvinnegrav
– Å finne broderte tekstiler fra vikingtid er så unikt at du nesten ikke tror det er sant, sier arkeolog Ruth Iren Øien ved NTNU Vitenskapsmuseet.