Hvem var mannen i brønnen?

«Oppsiktsvekkende historisk funn på Sverresborg. Skjelett i bunnen av den gamle brønn. Baglernes offer som ifølge sagaen blev kastet i brønnen i 1197?»

Slik lød oppslaget på førstesiden av Adresseavisen 2. desember 1938. Bestyrer på Sverresborg Folkemuseum, Sigurd Tiller, og arkitekt og selvlært arkeolog Gerhard Fisher fant skjelettet i forbindelse med undersøkelser av borgruinen. Tre leger ble for sikkerhets skyld tilkalt og de kunne bekrefte at – ja – det var snakk om et menneskeskjelett. Selv om funnet med rette skapte stor oppstandelse, var Tiller tilbakeholden i møte med journalisten.

«Det må overhodet omhyggelige og langvarige undersøkelser til før videnskapen kan gi positive holdepunkter for funnets egentlige betydning.»

Glemt i 80 år

Akkurat på det punktet skulle Tiller få mer rett enn noen ante. Nå kan vitenskapen til gjengjeld avsløre ting om brønnmannen som til og med ville fått den avmålte Tiller til å måpe. Det kommer vi tilbake til.

I 1939 fortsatte undersøkelsene av brønnen så smått, og i juni uttalte Gerhard Fisher til Adresseavisen at «Joda, birkebeineren i brønnen er ekte nok!». Så satte verdenskrigen en brå stopp for utgravingen. Da krigen var over, lå skjelettet fremdeles i brønnen, tilsynelatende glemt.

Det skulle gå nesten 80 år før noen igjen søkte svar på gåten om mannen i brønnen.

De svarene skal vi komme tilbake til. Først må vi ta et ørlite historisk tilbakeblikk.

• Les også: Dette tøystykket er blant de eldste i verden

Baglerne og birkebeinerne

Da kong Sigurd Jorsalfare døde i 1130, startet en strid om den norske kongemakten. Striden varte av og på i hundre år, og kalles vanligvis for borgerkrigstiden.

Sverre Sigurdsson var et av kongsemnene som kjempet om makten, og Sverres saga forteller om hans vei til kronen og regjeringstid.

Kongsemnene hadde støtte fra ulike grupperinger av stormenn, krigere og opprørere. De mest kjente av disse grupperingene var birkebeinerne og baglerne.

Birkebeinerne hadde kjerneområde i Trøndelag, og dette var crewet til kong Sverre. Baglerne hadde på sin side hovedsete i Viken, landet på begge sider av Oslofjorden. De ble ledet av biskop Nikolas Arnesson, som kjempet for kirkens politiske og økonomiske interesser i Norge. 

Baglerne angrep Sverresborg

I 1197 angrep baglerne birkebeinere på kong Sverres borg i Nidaros – også kjent som Sverresborg eller Sion – og nå har vi kommet til dramaet i kjernen av denne historien.

Sagaen beskriver hvordan baglerne truet borgens forstander, Torstein Kugad, til å la en dør stå ulåst. De overrasker mennene i borgen midt i kveldsmaten og herjer rundt. Borgfolket får likevel beholde livet, det har Torstein Kugad tross alt forhandlet fram. Så kommer episoden som vi er mest interessert i:  

«Baglerne tok alt gods som var i borgen, og siden brente de alle husene som var der. De tok en død mann og kasta ham på hodet ned i brønnen, bar stein dit og la over til det var fullt.»

De norske kongesagaene er fulle av propaganda og overdrivelser. Ofte ble de skrevet ned lenge etter det som omtales skjedde. Men Sverres saga ble skrevet ned ganske kort tid etter hendelsene og anses derfor å være tettere på virkeligheten enn de andre sagaene.

Det er med andre ord ikke så rart at Gerhard Fisher så selvsikkert omtalte skjelettet fra Sverresborg som «birkebeineren» – der han lå i brønnen, tildekket av stein.

– En sterk opplevelse

På 2000-tallet ble Fishers funn igjen aktualisert, og i 2014 og 2016 tok Riksantikvaren initiativ til å undersøke brønnen på nytt sammen med Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

Utenom et par foto og noen tegning, var dokumentasjonen fra utgravingen på Sverresborg i 1938 gått tapt. Arkeologene visste derfor ikke helt hvor de skulle lete, eller om det i det hele tatt var et skjelett å finne: Kanskje hadde det gått i oppløsning i løpet av tiårene som hadde gått. I den første artikkelen beskriver Adresseavisen tross alt beinene som «morkne». De praktiske utfordringene var dessuten formidable. 

– Det var gjørmete, glatt og dypt, og det lille hullet vi klarte å åpne, var fylt med store stein som vi måtte løfte opp én for én.

Det forteller arkeolog Anna Petersén ved NIKU, som ledet utgravingsarbeidet.

– Jeg tror vi alle – ut over en og annen brødskive – gikk på rent adrenalin fra første til siste dag.

Stemningen var derfor rimelig høy da det en fredag ettermiddag kom et rop om bein. Dypt ned, skjult under store steiner og dekket av gjørme, lå skjelettet. Det var i bedre stand enn noen hadde turt å håpe på.

– Det er en av de sterkeste opplevelsene jeg har hatt som arkeolog. Å se levningene etter en person, som ligger kastet ned i bunnen av en brønn: Vi graver jo på kirkegårder og det er ikke uvanlig at vi graver menneskelige levninger, som alle har et liv og en historie. Men denne mannen har en spesiell historie, sier Petersén.

Ikke hvilken som helst stein

Arkeologene gikk ikke inn i utgravingen med et mål om å bekrefte at det som stod i sagaen faktisk skjedde. Da skjelettet ble undersøkt nærmere, var det imidlertid flere brikker som passet inn i sagafortellingen: Det ble slått fast at beinrestene tilhørte ett menneske, og at de hadde tilhørt en mann. Karbon-14- dateringene viste at han hadde levd på slutten av 1100-tallet.

– Jeg vil si at det er stor sannsynlighet for at dette er mannen fra sagaen. Ikke bare basert på dateringene, men også fordi hele konteksten stemmer overens med det som står skrevet: Ikke bare ligger kroppen i en brønn under store mengder stein, men denne steinen er også fra samme tid som skjelettet, forklarer Petersén.

– Vi kan avgjøre om det er gått lang tid mellom kroppen havnet i brønnen og steinen har kommet dit – og i dette tilfellet er det ingen reell forskjell i tid. Det virker å være en og samme hendelse.

Det var heller ikke hvilken som helst stein som dekket liket. Blant annet var det fint tilhugget kleberstein – hentet fra borganlegget – med mange arkitektoniske elementer utført av profesjonelle håndverkere. Steinene var fra vindusfalser, døranslag og steintrapper, helt uten spor av slitasje – noe som vitner om at Sverresborg var det eiendomsmeglere i dag ville kalt «meget eksklusivt» og «en sjelden mulighet». 

Igjen var avisene fulle av oppslag om at birkebeineren fra 1197 var funnet.

Men, det skulle etter hvert vise seg at skjelettet hadde flere hemmeligheter å avsløre.

• Les også: Mysteriet i vikinggraven

Nesten hele skjelettet funnet

I 2016 ble hele skjelettet hentet opp av brønnen – i alle fall så godt som hele: Deler av ansiktet og venstre side av skjelettet ble ikke funnet. Men resten var i så god forfatning at det avslørte mye om brønnmannen og hans liv.

 – Da han døde, var han i slutten av 30-årene. Kroppen hans var robust, han hadde et maskulint ansikt og var antagelig mellom 1,75 og 1,8 meter høy. Det var nok en anselig høyde i hans samtid.

Det forteller Hanne Ekstrøm Jordahl, som er osteoarkeolog og ekspert på menneskelige levninger ved NIKU.

Klubbet i hodet

Faktisk avslørte Jordahls undersøkelser også en mulig dødsårsak. På venstre side av nakkebeinet fant hun nemlig en hodeskade: Et lite krater, der man kan se at det delvis har vært hull gjennom skallen.

– Antagelig har skaden skjedd ved at han har blitt klubbet i hodet med en stump gjenstand. Jeg har konferert med en patolog på St. Olavs hospital, og han trodde ikke skaden har vært dødelig, selv om den nok slo ham bevisstløs, forklarer Jordahl.

Da hun undersøkte innsiden av hodeskallen, fant hun imidlertid små groper og furer, et tegn på hjerneaneurismer.

– Hodeskaden ved nakkebenet kan ha gjort at disse utposningene på blodårene har sprukket. Det har ført til hjerneblødning. Hvis det har skjedd, kan hodeskaden ha vært en indirekte dødsårsak, sier Jordahl.

På innsiden av ribbeina fant hun dessuten et belegg som kalles pleuraplakk.

– Det er noe vi i dag ofte ser i forbindelse med enkelte støvplager, for eksempel ved innånding av asbest. Det har ført til teorier om at han for eksempel kan ha vært steinhugger eller liknende, forteller Jordahl.  

Det ble også forsøkt å gjøre DNA-analyser av skjelettet, uten hell. I alle fall i første omgang.

Et helvetes puslespill

«Det må da være mulig», tenkte Martin Ellegaard da han fikk høre om mannen i brønnen. Han hadde akkurat begynt på en doktorgrad innen populasjonsgenetikk og arkeologisk DNA ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Med friskt mot bestemte han seg for å gjøre DNA-analyser av brønnmannen, som del av sitt doktorgradsarbeid. Etter det første forsøket på å hente ut DNA tenkte han: «Dette kommer aldri til å lykkes. Men, faen, jeg vil ikke gi meg»

– Jeg brukte ett år i laboratoriet: Prøvde igjen og igjen og igjen, med ulike metoder. Til slutt fikk jeg ut DNA som, helt uten sammenlikning, er det verste jeg noensinne har jobbet med, sier Ellegaard.

– Du kan se for deg at du har et puslespill på én million brikker, der 10 000 brikker er borte. Det var et helvete å sette sammen.

Men Martin klarte det likevel. Derfor vet vi nå at mannen i brønnen var blåøyd med lys hud og blondt eller lysebrunt hår. Kanskje ikke veldig overraskende, når vi nå en gang er i Skandinavia.

Overraskende opphav

Det som likevel overrasket, var brønnmannens geografiske opphav.

Selv om Sverres saga ikke identifiserer mannen på noe vis, har han blitt omtalt som birkebeiner. Ikke urimelig, all den tid han – etter alt å dømme – ble kastet ned i en brønn på Sverresborg av baglere. Og selv om politiske meninger ikke sitter i DNAet, har vi antatt at han var trønder.

– Det vi ser i analysene er egentlig litt motsatt. De viser at han, helt utvetydig, er fra Agder. Det vil si at han likner mest på den befolkningsgruppen som er i Agder akkurat nå, sier Ellegaard.

Selv om brønnmannens DNA er sammenliknet med folk som lever i dag, kan vi likevel være sikre på at han var fra Agder. Ellegaards analyser avdekket nemlig også at befolkningsstrukturen i Norge har vært veldig stabil de siste 800 årene.

– Det betyr at det har vært langt mindre innvandring til Norge de siste 800 årene, enn det har vært tidligere i historien, forklarer Ellegaard.

– Fra andre studier vet vi for eksempel at det for 1000 år siden var langt flere migranter i Norge enn det er nå. Da så nordmenn mer forskjellig ut. Svart hår og mørkere hud var vanligere enn i dag. Lys hud og blå øyne er faktisk et ganske nytt fenomen i Norge.

Utvilsomt fra Agder

Grunnen til at brønnmannen så utvetydig er fra akkurat Agder, er at befolkningsstrukturen der har vært enda mer stabil enn ellers i Norge. Det er jo veldig fint på Sørlandet – kanskje det er grunnen til at folk bare ble værende og stifta familie med andre egder?

Foruten brønnmannen da. Han dro til Trondheim og Sverresborg, og endte sine dager i en brønn – og i en kongesaga. Kanskje var han en av Sverres menn, kanskje var han en steinhugger som jobbet på borgen, kanskje var han bare på feil sted til feil tid.

Se skjelettet fra Sverresborg med egne øyne

– Vi har fremdeles hundre spørsmål om hvem denne mannen var. Det vi vet, er at dette var et menneske som levde i Trondheim i en av de mest dramatiske periodene i norsk historie, sier Anna Petersén.

– Det er ikke helt unikt at man har paralleller mellom arkeologiske funn og skriftlige kilde. Men det er veldig, veldig sjelden at du kan knytte et individ – et menneske – til en historisk hendelse på den måten vi kan i dette tilfellet.

Akkurat nå har du en unik mulighet til å se skjelettet med egne øyne – komme i nærkontakt med sagaen – i NTNU Vitenskapsmuseets utstilling om mannen i brønnen.

Passasjen fra Sverres saga er hentet fra professor emeritus Jan Ragnar Haglands oversettelse, for anledningen omsatt til bokmål.