Funn i gravhaug: Historien må skrives om
Dateringer viser at skipsgrava på Leka i Trøndelag er fra før vikingtida. Det gjør den til Skandinavias eldste kjente skipsgrav.
I sommer gjennomførte arkeologer og en metallsøker en liten undersøkelse av HerlaugshaugenHerlaugshaugen er nevnt i Snorres kongesagaer som det siste hvilestedet for kong Herlaug. Han valgte å la seg begrave i denne gravhaugen i stedet for å underkaste seg Harald Hårfagre. Broren Rollaug valgte derimot å underkaste seg kong Harald. på Leka, nord i Trøndelag.
Målet var å datere haugen og finne ut om den inneholdt et skip. De utførte undersøkelsene på oppdrag fra Riksantikvaren, og i samarbeid med Trøndelag fylkeskommune.
Arkeologene jublet da de fant store nagler, som bekreftet at dette var en skipsbegravelse. Entusiasmen dempet seg heller ikke da dateringene nylig ble klare.
– Haugen ble bygd sånn ca. år 700 e.Kr. Det er i perioden som kalles merovingertid, som kommer forut for vikingtiden. Det er en veldig spennende datering, fordi det flytter hele tradisjonen med skipsbegravelser ganske langt tilbake i tid.
Feltleder og overingeniør Hanne Bryn med en av skipsnaglene som ble funnet i Herlaugshaugen. Foto: Geir Grønnesby, NTNU Vitenskapsmuseet
Det forklarer arkeolog og prosjektleder for undersøkelsene, Geir Grønnesby ved NTNU Vitenskapsmuseet. Ifølge ham har dateringen mange konsekvenser.
Du bygger ikke et så stort skip uten å ha en grunn for det.
– Det forteller oss at folk her har hatt en maritim kompetanse – de kunne bygge store skip – mye tidligere enn det vi trodd før.
Skipsnaglene forteller oss at folk her kunne bygge store skip mye tidligere enn det vi trodde før. Foto: Geir Grønnesby, NTNU Vitenskapsmuseet
Gir nytt perspektiv på vikingtiden
Utvikling av skipet har vært sentralt i diskusjonen om når og hvorfor vikingtiden startet. Vi kan ikke si at vikingtiden startet før ut fra denne dateringen, men Grønnesby sier at du ikke bygger et så stort skip uten å ha en grunn for det.
Treverk som har korrodert fast rundt en nagl. Foto: Geir Grønnesby, NTNU Vitenskapsmuseet
– Gravhaugen i seg selv er også et symbol på makt og rikdom. Den rikdommen har ikke kommet fra å drive landbruk i Ytre Namdalen. Jeg tror folk i dette området har drevet med varebytte, kanskje over store avstander.
Han får støtte fra arkeolog Lars Forseth i Trøndelag fylkeskommune, som også deltok i undersøkelsene i sommer.
– Jeg tror at beliggenheten langs skipsleia må være sentral for å forstå hvorfor Herlaugshaugen ligger på Leka. Vi vet at det har vært handlet bryner fra Trøndelag til Kontinentet fra midten av 700-tallet og framover, og varetransport langs leia er sentralt for å forstå vikingtid og utviklingen av skipet før vikingtid.
Sittende skjelett og sverd i Herlaugshaugen
Herlaugshaugen har en diameter på over 60 meter, og er en av de største gravhaugene i landet. Det ble gravd i haugen tre ganger i løpet av slutten av 1700-tallet. Ifølge beretninger ble det da gjort funn av blant annet en slags mur, jernnagler, en bronsekjele, dyrebein og et sittende skjelett med sverd.
Skjelettet var en stund utstilt på Trondheim Katedralskole, som kong Herlaug, men ingen vet hvor det ble av.
– Dessverre forsvant disse funnene allerede på begynnelsen av 1920-tallet. Skjelettet var en stund utstilt på Trondheim Katedralskole, som kong Herlaug, men ingen vet hvor det ble av, forklarer Grønnesby.
– Alle de andre funnene er også borte. Det fortelles at bronsekjelen ble smeltet om til skospenner.
Arkeolog Lars Forseth graver i Herlaugshaugen. Foto: Geir Grønnesby, NTNU Vitenskapsmuseet
Forbindelser til maktelite i Sverige og England
Herlaugshaugen er altså datert til merovingertid (ca. 550 til 800 e-Kr.), som er rett før vikingtid. Dette er en epoke som generelt sett er ganske fattig på arkeologiske funn, men tidlig i perioden dukker de første båtbegravelsene opp. Blant disse er de spektakulære båtgravene fra Vendel og Valsgärde i Sverige, der mennesker ble begravd liggende på dunputer med prangende våpen og hjelmer.
Hjelm fra Vendel. Foto: Ola Myrin, Statens historiska museum
Kan det ha vært en forbindelse mellom den herskende klassen på Vendel og Valsgärde og de som bygde gravhaugen på Leka?
Det er ikke en urimelig antagelse: Ikke langt fra Leka – lengre inn i Namdalen – finnes det enda flere store gravhauger, som arkeologene tror er fra merovingertid.
– Faktisk finnes ca. 10 prosent av de store gravhaugene i Norge i Namdalen. Dette er hauger på mer enn 37 meter i diameter, og det er nesten uforklarlig at et anonymt dalføre i Norge framstår som helt sentralt i storhaugsbygging, sier Lars Forseth.
– Vi vet ikke hva disse store haugene inneholder siden de – stort sett – ikke har blitt undersøkt. Men arkeologer har veldig lenge lurt på om det er en forbindelse mellom Namdalen og områdene Vendel og Valsgärde i Sverige, forteller Geir Grønnesby.
Om lag 10 prosent av de store gravhaugene i Norge i Namdalen. Illustrasjon: Kolbjørn Skarpnes / NTNU
Grønnesby legger til at Vendel og Valsgärde også har fellestrekk med den fantastisk rike skipsgraven i Sutton Hoo i England. Den er også datert til merovingertid, og regnes som den eldste monumentale skipsbegravelsen.
– Skal skipet i Herlaugshaugen sees i sammenheng med gravhaugene i Namdalen, Vendel, Valsgärde og Sutton Hoo, eller er det et annet fenomen? Det er en veldig spennende diskusjon, og noe vi vil forske mer på, sier Grønnesby.
- Les også: Vikinger brygget øl med steiner
