Sjeldent spennende steinalderfunn i Trøndelag
Da arkeologene for litt siden hadde en utgraving på Vinjeøra sør i Trøndelag, gjorde de et overraskende funn de lenge har drømt om.
Arkeolog og prosjektleder Silje Elisabeth Fretheim gikk hardt ut: Sa hun ville spise hjelmen sin, dersom steinalderboplassen de gravde ut på Vinjeøra ikke tilhørte noen av de første menneskene som bosatte seg langs norskekysten, for omkring 11 500 til 10 000 år sida.
De første funna som dukket opp i overflata virka veldig lovende – svære flintstykker som virkelig «luktet av» pionerbosetning.
Arkeologer graver ikke kun med graveskje. Her fjernes det øverste jordlaget på utgravningsområdet før «fingravingen» begynner. Foto: Silje Elisabeth Fretheim
Det skulle imidlertid vise snart vise seg at Silje kom tettere på å måtte spise hjelmen enn forventet. For det de hadde funnet var noe annet og langt mer spennende.
Folket fra øst
Da utgravingen på Vinjeøra kom ordentlig i gang, dukket det det plutselig opp funn som ikke «luktet av» pionerbosetning – men i stedet hadde en annen karakteristisk eim.
Dette er en knakkestein: Et redskap flintsmedene brukte for å forme redskaper. Teknikken de østlige innvandrerne benyttet var ganske vanskelig. Det er noe du må læres opp i, det er ikke noe du kan kopiere kun ved å se på et redskap. Foto: Silje Elisabeth Fretheim
– Vi fant små og middels store flintgjenstander av det slaget vi kaller flekker og mikroflekker. Flere av dem med de skarpe sidekantene så rette og parallelle at man skulle tro de var konstruert med linjal, forklarer Fretheim som er arkeolog ved Vitenskapsmuseet på NTNU.
– En såkalt konisk flekkekjerne dukket også opp, og da var det liten tvil om at det er en annen type steinteknologi på ferde enn den vi knytter til pionerkulturen.
I stedet er det spor av folket som nådde Finnmark fra øst rundt 9000 f.Kr.
To innvandringsbølger
Skandinavia var det området i Europa der isen lå lengst under siste istid. Først for omtrent 12500 år siden ble norskekysten isfri. 1000 år seinere kom de første menneskene til det vi i dag kjenner som Norge og Sverige.
Skjelettanalyser har tidligere vist at Skandinavia ble utsatt for to store innvandringsbølger i tiden etter at isen begynte å trekke seg tilbake. Den første kom fra sørvest. Dette var mennesker som hadde levd i dagens Spania og Portugal under siste istid og som siden flyttet nordover etter hvert som isen smeltet. Disse hadde blå øyne, men mørkere hud enn dagens skandinaver.
– Disse menneskene befolket hele norskekysten opp til Finnmark i løpet av noe få århundre, forklarer Fretheim.
Tusen år seinere kom det en ny, stor innvandringsbølge – denne gangen fra nordøst. Dette var mennesker som vandret fra områdene rundt Svartehavet eller Ukraina, nordover gjennom Russland og Finland til Finnmarkskysten. Disse var lysere i huden og hadde litt ulike farger på øynene.
Uvanlig stor flintbit som har sprukket på tvers og deretter blitt forkastet. Fortsatt mye fin flint igjen som kunne vært benyttet videre, men har av en eller annen grunn ikke blitt gjort. Foto: Jenny Kalseth
Med seg hadde de en egen teknikk for å lage steinredskaper, som tydelig skiller seg fra den som var i bruk hos innvandrerne fra sør. Denne teknikken tar etter hvert over og blir den dominerende.
– Det kan se ut som to kulturer har møttes, der begge har noe å tilføre hverandre. Folket fra øst hadde ny teknologi, mens folket fra sør kjente landskapet og livet langs kysten, noe som må ha vært ukjent for folket som kom fra innlandet i øst, forklarer Fretheim.
Det ser nemlig ut til at folket fra øst tar opp i seg livsstilen til dem som allerede er her. I de tidligste århundrene lever de et nomadisk liv og bor i lette huskonstruksjoner, kanskje telt. De har havet som matfat, så båten var antagelig helt sentral, som for pionerne fra sør.
– DNA-studier viser også at de to gruppene blander seg, legger Fretheim til.
Svært sjeldent funn
Men, hvorfor er det så kult å finne funn fra folket fra øst?
– Mens vi har funnet masser av spor etter innvandrerne fra sør – pionerkulturen – på ytterkysten i Midt-Norge sør for Trondheimsfjorden, har vi nesten ingen funn i denne regionen som med sikkerhet er spor etter de tidligste innvandrerne fra øst, forklarer Fretheim.
– Ett unntak er en liten boplass ved Foldsjøen i Malvik, som ble gravd ut på 80-tallet, forklarer Fretheim.
Det er for så vidt ikke så mystisk at det ikke finnes spor fra folket fra øst på ytterkysten. Endringene i havnivået i årtusenene etter istida, gjør at det meste av spor etter folk langs vestkysten av Norge i tidsrommet 8500-7000 f.Kr. er borte – vasket eller erodert vekk eller begravd i strandsedimenter.
– Derfor er det svært få funn fra disse menneskene mellom Finnmark og Østlandet, sier Fretheim.
– Langt inne i fjordene, derimot, har landhevingen hatt ett litt annet forløp, derfor har boplassene blitt bevart her.
Dette kartet viser hvordan havnivået – og strandlinjen – var for 10 200 år siden. Den røde ringen viser utgravningsområdet ved Skardbekken. Illustrasjon Silje Elisabeth Fretheim
Arkeologene bestemmer imidlertid ikke selv hvor de skal gravde, og har derfor ikke kunnet lete målrettet etter boplassene til folket fra øst: Arkeologiske utgravinger gjøres stort sett som følge av ny infrastruktur eller bygg – denne utgravingen gjøres fordi Statens Vegvesen skal lage ny E39 gjennom Vinjeøra.
Silje E. Fretheim slapp å spise hjelmen sin. Foto: Åge Hojem / NTNU
– Dette er noe vi har drømt lenge om å finne, og her ble det full klaff, sier Fretheim.
Hjelm til middag?
Så hva skjer med hjelmspisinga da? Som seriøs journalist tar jeg ansvaret med å stille Fretheim til veggs.
– Foreløpig daterer vi boplassen til å være ca. 10 200 til 10 300 år gammel, basert på den lokale strandforskyvingskurven. Så da unngår jeg å måtte spise hjelmen – selv om boplassen var noe annet en jeg først trodde.
