Denne mannen levde i Trøndelag i steinalderen
For 4000 år siden døde en 25 år gammel mann på øya Hitra. Nå har han fått nytt liv på Vitenskapsmuseet.
I 1916 skulle bakken opp til Fausland gård på Hitra gruses, og det hentes grus fra fjæra innerst i Barmfjorden. Plutselig blir arbeidsfolket oppmerksomme på at det innimellom sand og stein er menneskebein. Bein som har tilhørt en mann på omkring 25 år, som døde helt i slutten av steinalderen – for 4000 år siden.
Birgitte Skar. Foto: Åge Hojem
– Vi tror han har druknet. Da han døde stod sjøen 12,5 meter høyere og funnstedet lå på 4 meters dybde.
Det forteller arkeolog Birgitte Skar ved Vitenskapsmuseet på NTNU.
– Deler av skjelettet er godt bevart, og må ha blitt dekket av skjellsand på havbunnen, kort tid etter hendelsen.
En kriger?
Sammen med beinrestene ble det funnet en dolk og en håndleddsbeskytter. En håndleddsbeskytter er en avlang beinbit med to hull. Den ble festet til håndleddet på hånden som holder buen for å skjerme for slaget fra buestrengen når man skjøt med pil og bue.
Arkeologene fant denne håndleddsbeskytteren sammen med beinrestene. Foto: Jenny Kalseth
– Dette er utstyr som kan tyde på at han var en kriger, forklarer Skar.
Skar legger til at det ikke er mulig å si om drukningen skjedde som følge av kamp eller om det var en ulykke.
Kom for å ta land – og var villig til å bruke våpen
Det vi likevel vet, er at Hitramannen levde i en svært urolig periode. Fram til da har de fleste levd som jegere og sankere, og det er faktisk først helt i slutten av steinalderen – på Hitramannens tid – at jordbruket blir permanent i Norge.
– På Sør- og Østlandet kom det innslag av jordbruk tidligere, men i Midt-Norge, langs kysten i vest og i Nord-Norge etablerte jordbruket seg først i denne perioden, forteller Skar.
Ved NTNU Vitenskapsmuseet tar foretas blant annet isotopanalyse. Den gir blant annet innblikk i hva steinaldermannen har spist og informasjon om det er sannsynlig at mannen har forflyttet seg over større geografiske avstander i løpet av livet. Foto: Åge Hojem
– Vi tror at jordbruket kommer med mennesker som innvandrer for å ta land – og de var villige til å bruke våpen for å skaffe seg dette. Vi må derfor regne med at det oppstod voldelige sammenstøt mellom de som allerede bodde her og nykommerne.
Førte til store samfunnsendringer
De nye menneskene kom til landet med ny kunnskap; om husdyrhold og jordbruk, men også om en annerledes måte å organisere samfunnet.
– De levde i hierarkiske samfunn, hadde en annen verdensforståelse – en annen religion – og store kontaktnett nedover i Europa, forklarer Skar.
– Denne kunnskapen førte til store endringer, både politisk, økonomisk og sosialt.
Hitramannen forskes på akkurat nå
Enda er det mye vi ikke vet om denne dramatiske epoken i Skandinavisk historie, og derfor forskes det på dette akkurat nå. Hitramannen er del av denne forskningen, sammen med mange andre skjelettfunn.
Akkurat nå blir DNA-et hans analysert ved Lundbeck Foundation Centre for Geogenetics ved Københavns Universitet.
Beinrester etter Hitramannen. Foto: Ole Bjørn Pedersen
– På Vitenskapsmuseet fortar vi dessuten en isotopanalyse. Den gir blant annet innblikk i hva han har spist og informasjon om det er sannsynlig at mannen har forflyttet seg over større geografiske avstander i løpet av livet, forteller Skar.
– Allerede nå vet vi at han nesten bare spiste mat fra landjorda. Så selv om han ble funnet på Hitra – på et sted som da var under vann – var det ikke først og fremst sjømat han levde av.
Utseende Hitramannen har fått i Vitenskapsmuseets gjenskaping, er basert på flere ting. Måling av skjelettet forteller oss at han var omtrent 169 cm høy og slitasjen på tennene antyder at han var omkring 25 år gammel da han døde. Hårfarge, hudfarge og øyenfarge er fra DNA-analyser av en rekke andre individer fra samme tid med samme DNA-sammensetning.
Så venter vi i spenning på informasjonen forskerne framover vil avdekke om Hitramannen og det samfunnet han levde i.
Vil du ta en titt på Hitramannen kan du møte ham på NTNU Vitenskapsmuseet. Foto: Åge Hojem
