Slik kan fremtiden for det genredigerte mennesket bli

Dette kommer frem i NTNUs nye podkastserie De store spørsmålene.

I denne podkastserien møter du i hver episode tre kunnskapsrike forskere som gir deg noen av svarene på de store spørsmålene som driver oss fremover.

Episoden som slippes i dag, handler om hvordan de nye metodene for genredigering kan være potensielt kjempefarlig, men også til enorm nytte. 

• Les også: Her lager forskerne små hjerner av hud

Ikke et alternativ å stoppe utviklingen

Forskerne har nå en teknologi som er enkel å bruke, og som kan brukes til ting som i dag blir sett på som fullstendig uakseptable.

Det er i tillegg svært komplisert å forstå hvordan man endrer genene i en celle. Hvordan skal politikere regulere noe de trolig ikke forstår selv?

Hva er det greit å bruke genredigering til, og hvordan skal vi kontrollere det uten felles internasjonale regler?

Dette debatteres av blant annet filosofiprofessor May Torseth ved NTNU.

– Det er bare fantasien som setter grenser for hva man kan bruke CRISPR til. Hvis man slipper det løs, hva skjer da? Risikoen for menneskelig misbruk av teknologien kan ikke redigeres bort, sier Torseth. Hun mener at det likevel ikke er noe alternativ å stoppe utviklingen.

• Les også: Skal ikke “århundrets gjennombrudd” tillates i Norge? 

Laget planter med økt innhold av vitaminer

Med seg i podkasten har hun biologiprofessor Atle Bones som blant annet jobber med genredigering av laks. Han beskriver teknologien som å sende varmesøkende rakett inn i genene for å klippe i arvestoffet.

Per Winge er førsteamanuensis i biologi. Han mener det vil ta mange år før vi virkelig forstår hva teknologien skal brukes til.

– Plutselig hadde vi alle muligheter til å gjøre det vi hadde drømt om i alle år. For biologien er det en liten revolusjon. Det er allerede noen som har laget planter med økt innhold av vitaminer, sier Winge.

Du finner hele serien «De store spørsmålene» i appene der du lytter til podkast.

Tema for podcastepisoder som NTNU slipper framover er klima, genredigering, kunstig intelligens, kreftmedisiner, grunnforskning, oljeøkonomien og krisepakker for korona.