Nye metoder kan gi bedre strålebehandling av kreft
Funn fra NTNU bidrar til å gjøre strålebehandling av kreft mer presis. Da blir den mer skånsom og effektiv. Pasienten slipper kanskje å være så dårlig etterpå.
Funn fra NTNU bidrar til å gjøre strålebehandling av kreft mer presis. Da blir den mer skånsom og effektiv. Pasienten slipper kanskje å være så dårlig etterpå.
Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.
Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen kalles “organ-on-a-chip” og åpner for uante forskningsmuligheter.
Nanoteknologi kan gi mer effektiv behandling av pasienter med bukhinnekreft.
Endometriose: Bruker vi alt vi kan om kreft, er det lov å håpe at gode diagnose- og behandlingsmetoder kan utvikles mot kvinnelidelsen “alle” nå snakker om.
Spillindustriens jag etter superraske mikroprosessorer har hjulpet norske forskere til å løse et 40 år gammelt ultralyd-problem.
Hva om man kan “reise” til sykehuset via en avansert VR-brille? Forskere gjør det nå mulig ved hjelp av lokale helserom og bruk av såkalt augmented reality. Forsøkene er så langt lovende.
En enkel test redder liv. Tre av fire kvinner som døde av livmorhalskreft i screeningalderen 25-69 år, hadde ikke tatt celleprøve siste tre og et halvt år.
Koronavaksinene sparte 20 millioner menneskeliv allerede det første året. Hva er status og hvor går veien videre i kampen mot pandemien?
Automatiserte maskiner lærer nå å finne kreftceller ved hjelp av manipulert lys. Det kan avlaste et presset helsevesen og korte ned ventetiden for engstelige pasienter.
Snart kan kanskje smarte dingser i hjemmet finne ut hva som feiler deg. Men teknologien er godt nytt for mye annet også.
Nyvinning kan stimuleres gjennom offentlige innkjøp. Akutten ved St. Olavs hospital viser vei og har lykkes gjennom en helt uvanlig idéjakt.
Ultralyd og bobler gir håp for bedre behandling av flere sykdommer. Kombinasjonen kan hjelpe medisiner forbi filteret som beskytter hjernen.
Forskere lager molekyler som kan bremse utviklingen av benskjørhet, kreft og betennelser. Utenlandske investorer er interessert.
Ved hjelp av 5G og en pille gjør forskere det enkelt å sjekke tarmen hjemmefra. Å oppdage tarmkreft tidlig er viktig.
Hvordan få en kunstig hånd eller fot til å kommunisere med hjernen? NTNU-forskere vil bruke fettlaget vi har under huden.
I såkalt optiske hulrom oppfører lys og molekyler seg helt spesielt. Du tror kanskje ikke at dette betyr noe for deg, men det kan det snart gjøre.
Møt Mini2P, en liten hjerneutforsker som oppdager nye landskap i den levende og aktive hjernen.
Selv ikke de tøffeste «soldatene» i immunforsvaret vårt er utholdende nok til å ta knekken på kreftsvulster. Det ønsker NTNU-professor Øyvind Halaas å gjøre noe med.
NTNUs koronatest-teknologi blir kommersialisert. Det nystartede selskapet Lybe Scientific etablerer seg i markedet som en leverandør av diagnostikkløsninger. Både for covid-19, men også andre områder som vanlig influensa og seksuelt overførbare sykdommer.
Rike land får vaksiner først. Folk med høy status eller mye penger er friskere og lever lengre. Ny teknologi kan øke forskjellene.
Det som før var science fiction, er nå fullt mulig. Med genredigeringsteknologien CRISPR kan kroniske sykdommer klippes ut av arverekka, og man kan lage planter som tåler tørke.
De nye vaksinene mot Covid-19-viruset har blitt utviklet på rekordtid. Det gjør at noen er skeptiske til å ta dem. Har vi grunn til å frykte bivirkninger? Gemini har snakket med to forskere om saken.
For første gang skal forskere måle hjerneprosessene som styrer spedbarnets første armbevegelser. Det kan knuse gamle myter om den umodne babyhjernen.