Designer spesialutstyr i kampen mot koronaviruset
I verkstedene ved NTNU lages elementer som er avgjørende for den nye covid-19-testen som forskere ved universitetet har utviklet. Akkurat hvilke elementer det dreier seg om, er hemmelig.

I verkstedene ved NTNU lages elementer som er avgjørende for den nye covid-19-testen som forskere ved universitetet har utviklet. Akkurat hvilke elementer det dreier seg om, er hemmelig.
En seiglivet myte vil ha det til at helsesektoren ikke kan øke produktiviteten fordi den leverer tjenester. Det er riv ruskende galt.
Helsevesenet må digitalisere for å øke produktiviteten. Det må til når vi skal takle nedgangstider og samtidig ta igjen koronaskapt etterslep.
NTNU-forskere fant nylig en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Universitetet produserer nå tester på løpende bånd, på oppdrag fra Helsedirektoratet. 100.000 tester i uka lages, og det blir trolig skalert opp til det mangedobbelte om kort tid.
NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.
En ny nettside gir deg siste nytt i kampen mot Covid-19.
Norske sykehus har måttet begrense testing av korona fordi det ikke er god nok tilgang på testutstyr. Nå har forskere ved NTNU og St. Olavs hospital utviklet en test som kjapt og sikkert kan påvise koronasmitte. På under én uke.
Ved uhell eller ulykker blir kroppen lett nedkjølt. Å ta vare på pasientens kroppstemperatur på veien fram til sykehus, kan være livsviktig. Nå er protypen på en ny og forbedret løsning klar.
Batteriproduksjon. Autonom skipsfart. Ny bruk av bioressurser. Ultralyd og helsedata til næringsutvikling. Dette er bare noen av områdene der Norge kan skape helt nye vekstnæringer, konkluderer SINTEF i ny NHO-rapport.
En ny metode kan hjelpe leger når de planlegger operasjoner av kreft i leveren.
Noen ganger er det vanskelig å vite hva noen egentlig døde av. Men CT kan også være til hjelp når vi undersøker døde mennesker.
Tjenesten med medisindispensere og bruk av multidose i hjemmesykepleien bør revideres. Dette er konklusjonen i forskningsprosjektet Min medisin.
Hva kan en langrenns-utøver på elitenivå og en MS-syk ha felles nytte av? Svaret ligger i hånda til forsker Trine M. Seeberg.
Medisinsk oppfølging via Skype og chat hjemmefra øker livskvaliteten for kronisk syke, viser fersk studie. Samtidig kan løsningen spare samfunnet for tid og penger.
Et enzym som cellene våre bruker til å reparere skader på eget DNA, kan være nøkkelen til en ny type behandling mot betennelser. Funnet ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.
Et nytt navigasjonssystem basert på elektromagnetisme gjør operasjoner i hovedpulsåren enklere og raskere. Det kan øke operasjonskapasiteten på denne typen behandling.
På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning. Og et tilfeldig møte med en sveitsisk forsker.
Med frisk kapital satser SINTEF-knoppskuddet SonoClear internasjonalt med en ny væske som skal lette kirurgenes jakt på svulstvev i hjernen.
Et nytt medisinsk navigasjonssystem vil gjøre det lettere å ta prøver etter mistenkelige funn på røntgen. Det kan tredoble suksessraten for lungekreft-diagnostikk.
Norsk langrennssport går vitenskapelig til verks for å analysere hvordan våre gullhåp utnytter kreftene sine når de går på ski. Sensorbasert forskning skal gi løperne verdifulle treningstips og hjelpe dem med å finne det helt perfekte skipar.
For barn som trenger hjelp av såkalt velferdsteknologi for å få hverdagen til å fungere, er det viktig at hjelpen er usynlig for andre. Mange har god hjelp av en app som kan installeres i telefonen.
4 av 10 slagpasienter som trengte operasjon i halspulsåren, fikk ikke denne behandlingen i tide. Forsker vil derfor innføre en standardundersøkelse av halspulsåren for å spare folk for hjerneslag.
Et norsk-sveitsisk forskerteam har klart å dyrke bruskceller av alger. I tillegg demper cellene betennelser. Nyheten gir håp for mennesker med artrose, eller såkalt slitasjegikt.
Mange behandles unødvendig for prostatakreft. Norske forskere vil bidra til å redusere overbehandlingen, og samtidig finne de sykeste. Nå får de EU-støtte.