Kronisk syke kan få hjelp i egen stue
Medisinsk oppfølging via Skype og chat hjemmefra øker livskvaliteten for kronisk syke, viser fersk studie. Samtidig kan løsningen spare samfunnet for tid og penger.
Forsøksordningen baserer seg på medisinsk oppfølging via digitale løsninger, som videosamtale og chat utviklet for helsetjenesten. Dette virket forebyggende for mange av pasientene som deltok i studien, ifølge forskningsleder Anita Das i SINTEF.
Bakgrunnen for utprøvingen av avstandsoppfølging er at vi i dag står overfor store utfordringer knyttet til framtidens helsetjenester. For samtidig som vi blir flere eldre, blir vi også flere som er kronisk syke. Det betyr at behovet for helsetjenester øker. Men det gjør ikke inntektene som skal finansiere det.
SINTEF har nylig vært med på å utvikle den hjemmebaserte tjenesten gjennom det treårige forsøksprosjektet “Nasjonal utprøving av avstandsoppfølging av kronisk syke” på oppdrag fra Helsedirektoratet.
Teknologijakt
I prosjektet deltok totalt 750 brukere gjennom fire ulike prosjekter med forskjellige tjenestemodeller. Fellesnevneren var at pasientene fikk oppfølging av helsefaglig personell hjemmefra via digitale kommunikasjonsløsninger, der brukerne sv
Her måles oksygenmetning i blodet og pulsfrekvens på hjemmebane. Bildet er gjengitt med tillatelse fra den kronisk syke forsøkspersonen. Foto: SINTEF.
arte på enkle spørsmål knyttet til sin helse, og der enkelte i tillegg utførte medisinske målinger som for eksempel blodtrykksmåling, blodsukkermåling eller vekt. Informasjonen ble sendt til et responssenter som fulgte opp pasientene ved behov.
Målet med løsningene er å skape økt livskvalitet, økt mestring av egen helsetilsta nd, økt forebygging (hindre forverring av sykdom) og å bedre bruken av ressursene.
Prosjektet har inkludert både de store diagnose-gruppene KOLS, hjerte- og karsykdom og diabetes og andre mindre diagnosegrupper.
– Vi skulle finne hvordan denne typen oppfølging fungerte, og å identifisere, endre og tilpasse den nye tjenesten og de digitale løsningene slik at de fungerte best mulig, forklarer forskeren.
Deltakerne i prosjektet var:
SINTEF, prosjektleder
HelsaMi+ i Trondheim, i samarbeid med kommunene Malvik, Klæbu, Melhus og Midtre Gauldal og St. Olavs Hospital HF
God Helse Hjemme, Stavanger kommune
Mestry i Sarpsborg kommune i samarbeid med Sykehuset i Østfold
Velferdsteknologi i sentrum (VIS) prosjektet i fire bydeler i Oslo kommune, i samarbeid med Lovisenberg Diakonale Sykehus
Selve utviklingsarbeidet blir gjort gjennom en brukersentrert prosess. Det innebærer at forskerne observerte brukerne mens de brukte den nye løsningen. I tillegg snakket forskerteamet med både pasienter og helsepersonell om deres erfaringer og perspektiv på tjenesten. Basert på dette formulerte forskerne ti anbefalinger om bruk av denne typen avstandsoppfølgingstjenester.
– Anbefalingene kan være nyttige for helsetjenester i norske kommuner som ønsker å bruke slike tjenester, forteller seniorforsker Anita Das.
Hun trekker fram at særlig opplæring av pasientene var viktig. Samtidig må løsningene tilpasses individuelt og man må kunne ha en helhetlig tilnærming for både pasient og behandler.
God løsning – med noen utfordringer
Etter tre år med utprøving har forskerne konkludert med at dette er en løsning som fungerer godt for mange. Alt i alt var brukerne svært fornøyde med å få oppfølging hjemmefra, og mange rapporterte om både økt trygghet på grunn av hyppigere kontroller, større frihet og mer innsikt og involvering i egen sykdom og helse.
Samtidig avdekket forskerne både tekniske og etiske problemstillinger som de mener det må jobbes mer med:
– Mange var usikre på om teknologien var til å stole på, og det oppsto en del utfordringer i forbindelse med tekniske oppdateringer og drift av løsningene i kommunene, men dette er noe som jobbes med.
– Det dukker også opp etiske problemstillinger når man innfører teknologi og i større grad kan følge med på pasientenes helsetilstand, sier Das, og utdyper:
– Særlig når man har informasjon om at helsa til pasienten er dårlig og vedkommende har behov for helsehjelp, men nekter å ta i mot dette.
Forskerne opplevde også etiske utfordringer knyttet til rus og psykisk helse. I dag finnes det ikke tydelige retningslinjer om hvordan man skal håndtere slike situasjoner.
Videre utvikling av tjenesten nødvendig
Prosjektet tydeliggjorde behovet for kontinuerlig tjenesteutvikling. Basert på arbeidet forskerne har gjort har de presentert ti fokusområder som er viktige å arbeide med når kommuner ønsker å satse på digital helseopfølging av kronikere:
– Å styrke pasientens rolle for å skape aktivt engasjement i egen behandling er viktig for å oppnå best mulig behandlingsresultat, sier forskningsleder Anita Das i SINTEF.
Forskernes anbefalinger til norske kommuner som ønsker å satse på hjemmebasert medisinsk oppfølging av kronisk syke, er å vektlegge:
- Pasientopplæring
- Helhetlig tilnærming
- Tilpasning til individuelle behov
- Oppfølgingstiltak
- Organisering
- Kompetanse
- Samhandling
- Digital programvare
- Medisinsk teknisk utstyr
- Informasjonssikkerhet
Her kan du lese hele rapporten om nasjonal utprøving av avstandsoppfølging av kronisk syke.
