Hva tok livet av denne personen?
Noen ganger er det vanskelig å vite hva noen egentlig døde av. Men CT kan også være til hjelp når vi undersøker døde mennesker.
Ved NTNU i Gjøvik jobber flere med å finne ut hvordan CT-bilder av døde kan bli best mulig.
– Vi prøver å identifisere hvilke faktorer som påvirker kvaliteten på CT-bildene, sier David Völgyes, som tok doktorgraden ved NTNU, og som nå er postdoktor ved Universitetet i Oslo.
Av og til kan det være helt nødvendig for de levende å finne ut hvorfor noen døde. Var det for eksempel et vanlig hjerteinfarkt som tok livet av noen som ble sparket ned på byen? Eller var det ettervirkninger etter sparket? Svaret kan avgjøre om noen blir tiltalt for drap.
Målet er at patologer skal få enda et redskap for å avgjøre dødsårsaken. CT-bildene kan komme i tillegg til tradisjonelle undersøkelser. Foto: Shutterstock, NTB Scanpix
Computertomografi, eller CT, bruker røntgenstråling, og er et mye brukt hjelpemiddel for å finne ut av ulike helseproblemer.
Men CT er ofte ikke like egnet til å identifisere ulike tilstander hos døde mennesker. Grunnen er ganske enkelt at vi endrer oss raskt etter at blodgjennomstrømmingen slutter og vi begynner å gå i oppløsning.
Det er heller ingen vits i å tilføre kontrastvæske, for denne føres rundt i kroppen med blodstrømmen i levende mennesker. Fire artikler dannet grunnlaget for en oppsummering av ulike sider ved bruken.
- Les også: Kroppsfasong påvirker CT-bilder
Hvordan bruke CT best
Delvis sjekket de mer objektive kriterier for bildekvalitet, som skarphet og kontrast. I tillegg ble bildene vurdert av ulike fagfolk, tre radiografer og tre radiografistudenter.
– Bildekvalitet er i høyeste grad subjektivt. Det kommer an på preferansene til den som bruker dem, sier Völgyes.
Av og til avhenger det også av hva du er ute etter. Det er forskjell på å lete etter dødt vev som følge av et infarkt eller et fragment av en geværkule.
Forskergruppene brukte flere ulike fremgangsmåter og måter å analysere dataene på for å prøve å få best mulig resultat. De undersøkte brysthulen, men også hodet av avdøde.
– Det ville hjelpe om vi kunne bruke høyere doser med stråling på døde enn levende mennesker, men «dessverre» er CT-scannere fremdeles designet for oss levende, sier Dag Waaler, førsteamanuensis ved Institutt for helsevitenskap ved NTNU i Gjøvik.
Førsteamanuensis Dag Waaler med CT-bilder. Kvaliteten er subjektiv, men ulike faktorer kan uansett påvirke den. Foto: Nina Tveter, NTNU
Høyere doser kan i flere tilfeller gi langt tydeligere bilder. Av åpenbare grunner kan du ikke bruke de samme dosene på dem som fremdeles beveger seg for egen maskin.
- Les også: Barn fikk samme stråling som voksne
Nytt redskap
Målet er at patologer skal få enda et redskap for å avgjøre dødsårsaken. CT-bildene kan komme i tillegg til tradisjonelle undersøkelser der du tar skalpellen i bruk.
Dette er kjærkomment, for straks du har brukt skalpellen, begynner altså ting å endre seg ekstra raskt inne i den døde.
Men det er vanskelig å komme frem til helt klare kriterier for hvordan du skal gjennomføre en CT-undersøkelse av et dødt menneske. Det ideelle resultatet vil altså nemlig variere for hvert enkelt tilfelle.
Likevel er konklusjonen at CT kan være nyttig. Forskningen kan også bidra til at datamaskiner i fremtiden kan hjelpe oss til å få frem enda tydeligere resultater enn vi greier nå.
Dette er så klart et lagarbeid. I tillegg til Waaler har Völgyes blant annet samarbeidet med professor Marius Pedersen ved Institutt for datateknologi og informatikk ved NTNU, førsteamanuensis Anne Catrine Trægde Martinsen ved Fysisk institutt ved UiO og med førsteamanuensis Arne Stray-Pedersen ved Institutt for klinisk medisin ved UiO. Disse var også hans veiledere.
Kilde: Image quality in forensic CT imaging. Völgyes, David.
