På grunn av tekniske begrensninger på CT-maskinene skal det ha vært vanlig å bruke samme stråledose for barn som for voksne. Foto: Thinkstock (Manipulert)

Barn fikk samme stråling som voksne

Mye tyder på at stråledosene som ble gitt til barn i CT-undersøkelser på 90-tallet var betydelig høyere enn i dag.

CT: Når små kropper skal CT-undersøkes må stråledosen justeres ned. Fra 90-tallet har vi liten dokumentasjon på hvilke stråledoser som ble gitt til barn ved CT-undersøkelser.

– På 90-tallet var det på grunn av tekniske begrensninger på CT-maskinene vanlig å bruke samme apparatinnstillinger på barn som for voksne, sier universitetslektor Benthe Toft ved radiografutdanningen ved NTNU i Gjøvik.

CT

CT står for computed tomography (dataassistert snittfotografering) og er et viktig diagnostisk hjelpemiddel innen medisin.

  • En CT-undersøkelse fremstiller tynne tverrsnittbilder av kroppen ved bruk av røntgenstråler.
  • En CT-undersøkelse innebærer høyere stråledoser sammenlignet med vanlig røntgen, men kan til gjengjeld gi mer informasjon.
  • I de nordiske landene har bruken av CT økt betraktelig de siste 20 årene, og i dag utgjør den 80 % av den totale dosen befolkningen får fra medisinsk stråling i Norge.
  • I Norge ligger ansvaret for overvåkning, tilsyn og kvalitetssikring innen medisinsk bruk av stråling hos Statens Strålevern.
    Kilde: Statens strålevern

Resultater fra Tofts mastergradsarbeid tyder på at det kan ha blitt gitt to til tre ganger høyere organdoser til små barn sammenlignet med voksne. Nå skal det forskes mer på om det kan være en mulig sammenheng mellom stråledoser fra CT-undersøkelser i barndommen og senere kreft, gjennom den internasjonale studien EPI-CT.

Barn mer sensitive

Til tross for klare fordeler som medisinsk verktøy, er det en potensiell risiko forbundet med CT-undersøkelser. Forskere antar at barn er mer sensitive for stråling enn voksne, og det er usikkert hvor mye stråling folk tåler før det kan føre til senvirkninger.

Dosene bestemmes av vekt og størrelse, og når barn må ha CT-undersøkelse justeres dosene derfor ned. Samtidig må det en viss stråledose til for å få god kvalitet på bildene.

– Tofts funn gjenspeiler den teknologiske utviklingen som har gjort det mulig å få gode bilder med mindre stråledose. Stråledosen som ble brukt den gangen var trolig nødvendig for å kunne lage bilder som kunne tolkes og brukes i klinikken sier Erik Magnus Berntsen, førsteamanuensis ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU.

Sparsom informasjon

Voksne og barn ble ofte gitt de samme dosene. Illustrasjonsfoto: Colorbox

Voksne og barn ble ofte gitt de samme strålingsdosene. Illustrasjonsfoto: Colorbox

Før den digitale teknologiens inntog ble protokoller med stråledoser ført manuelt.

– Når sykehusene skiftet ut CT-maskinene sine, ble også protokollene byttet, og det betyr at vi generelt har liten oversikt over protokoller brukt på barn tilbake i tid, forklarer Toft.

Statens strålevern gjorde imidlertid en nasjonal kartlegging på 90-tallet. Ut fra denne informasjonen har Toft forsøkt å rekalkulere stråledosene som ble gitt til barn. Hun har basert beregningene på ny programvare for beregning av organdoser til barn og unge, utviklet for det multinasjonale epidemiologiske forskningsprosjektet EPI-CT. Arbeidet utgjør et viktig bidrag til utviklingen av prosjektets dosimetri, og er nå publisert i European Radiology sammen med samarbeidspartnere i prosjektet.

Venter resultater

Toft anslår at de minste barna kan ha fått betydelig høyere doser enn hva som er vanlig i dag. Konsekvensen av det vet vi ikke sikkert. Dette skal EPI-CT se nærmere på.

Ved å gjøre doserekonstruksjoner med dosekalkulatoren Toft benyttet, skal de undersøke en mulig sammenheng mellom CT i barndommen og senere kreft. De første resultatene er ventet i 2017.

EPI-CT-prosjektet

  • Fra 2011 ble Statens Strålevern og Kreftregisteret med som to uavhengige partnere i EU-prosjektet EPI-CT (2011 – 2016), som ledes av det Internasjonale Byrået for Kreftforskning (IARC) i Lyon.
  • Dette er en stor internasjonal epidemiologisk studie, hvor Norge og 8 andre europeiske land er med. Målet er å samle informasjon fra 1.5 millioner CT- undersøkelser av barn.
  • Prosjektet vil kunne gi ny kunnskap om helseeffekter og risiko forbundet med CT-undersøkelser av barn og unge. Siktemålet er å evaluere risikoen for senskader som leukemi og hjernekreft knyttet til CT-undersøkelser gjort på barn.
  • I tillegg skal prosjektet gi ny kunnskap til utforming av nasjonale faglige anbefalinger for CT- undersøkelser av barn, og optimalisering av diagnostiske referanseverdier.
  • Toft har med sitt mastergradsarbeid bidratt til dosimetrigruppa i EPI-CT prosjektet, som er ledet av Isabelle Thierry-Chef (IARC). Hilde Olerud (Statens strålevern og Høgskolen i Sørøst-Norge) var hovedveileder.

– Ut fra våre resultater er dosene som ble gitt til barn ved CT-undersøkelser på 90-tallet av en slik størrelsesorden at vi kan vente resultater i EPI-CT-prosjektet, sier Toft.

Behov for standardiserte doser

– Tofts hovedfunn, at organdosen den gangen var 2-3 ganger større, virker plausibelt. Det skyldes i hovedsak den teknologiske utviklingen som har resultert i bedre CT-maskiner med mindre stråledoser. Funnene er viktig og nyttig for epidemiologiske studier av økt kreftforekomst som følge av tidligere CT-undersøkelser, sier Berntsen.

EPI-CT-prosjektet skal bidra til å optimalisere protokoller og standardisere dosene på tvers av land, slik at prosedyrene for CT-undersøkelser blir tilpasset barn.

– Justerer vi ned dosen for mye vil det gå på bekostning av bildekvaliteten. Radiografens jobb er å skaffe godt bildemateriale slik at man får svar på det medisinske spørsmålet, samtidig som man passer på at stråledosen til barna ikke blir for høy, sier Toft.

Kilder:

  • Olerud HM, Toft B, Flatabø S, Jahnen A, Lee C, Thierry-Chef I (2016) Reconstruction of pediatric organ doses from axial CT scans performed in the 1990s – range of doses as input to uncertainty estimates. European Radiology: https://doi.org/10.1007/s00330-015-4157-6
  • Mathews John D, Forsythe Anna V, Brady Zoe, Butler Martin W, Goergen Stacy K, Byrnes Graham B et al. Cancer risk in 680 000 people exposed to computed tomography scans in childhood or adolescence: data linkage study of 11 million Australians BMJ 2013; 346 :f2360 http://www.bmj.com/content/346/bmj.f2360
  • Pierce MS, Salotti JA, Little MP, McHugh K, Lee C, Kim KP et al (2012) Radiation exposure from CT scans in childhood and subsequent risk of leukaemia and brain tumours: a retrospective cohort study. Lancet 380(9840):499–505 http://dx.doi.org/10.1016/S0140-6736(12)60815-0