Utslippene fra nær en halv million norske hytter er store. En stor del av utslippene kommer fra å holde hytta varm når man ikke er der. Hyttene legger også beslag på mer natur enn nordmenn flest liker å tenke på.
Å ha flere kroniske helseplager samtidig er vanlig. Mest vanlig er det blant dem med minst ressurser.
Bør alkohol serveres i sykehjem? Og hva bør vi i så fall tenke på?
– Fjerningen av sukkeravgiften og reduksjonen av avgiftene på øl og vin får helsekonsekvenser, sier Steinar Krokstad, professor i sosialmedisin ved NTNU.
Et nytt funn viser at kolesterolkrystaller i livmorveggen er skurken man har lett etter. Det er disse krystallene som gir en forsterket betennelse hos de som blir syke.
Sju forskere ved NTNU er blant de én prosent mest siterte i verden på sine felt. Tre av disse studerer bærekraft.
Alzheimer er en av de største truslene mot folkehelsen. Verden vet fortsatt lite om hva som forårsaker sykdommen, og ingenting om hvordan den kan stoppes. Ingen behandling finnes pr i dag. Det nyåpnede K. G. Jebsens senter for Alzheimers sykdom i Trondheim har som mål å gjøre det.
– Det er forståelig at danskene vil være på den sikre siden og avliver mink for å stanse denne varianten av koronavirus, sier førsteamanuensis Andreas Christensen ved NTNU.
Palliativ medisin er under debatt og det er variasjon i korleis lindrande omsorg er organisert i kommunane. I ein studie som belyser omsorg i ulike fasar av pasientforløpet, løftar sjukepleiarar frå kommunehelsetenesta fram kva dei meiner er kvalitet i omsorga.
Et norsk-israelsk team av hjerneforskere har fått ERC Synergy Grant for å undersøke det biologiske grunnlaget for hjernens stedsans.
Genterapi er den mest effektive metoden for å kunne gi helsegevinster man normalt får gjennom fysisk trening. Denne måten å «trene» på vil kunne være til hjelp for de som ikke kan trene på vanlig måte.
Flere har endret treningsvaner under pandemien, men søvnkvaliteten ble ikke endret for fysisk aktive mennesker.
Beinmargskreft er i dag en uhelbredelig sykdom som hvert år rammer cirka 400 mennesker i Norge. Nå har professor Therese Standal ved NTNU funnet en viktig årsak til at mennesker med denne sykdommen kan få hullete skjelett.
Mer enn fem millioner NTNU covid-19-tester er levert til norske sykehus og helsemyndigheter. Nå produserer NTNU tester for andre land.
900 trøndere har donert kroppen sin til forskning når de en gang dør. Hvorfor gjør de det, og hva brukes kroppen egentlig til? Bli med inn på anatomisk laboratorium ved NTNU.
Årlig dør mellom 250 og 270 mennesker av heroin- eller opioidoverdoser i Norge. I EU dør flere tusen. Nå får europeiske brukere bedre mulighet for å hjelpe hverandre.
Under Forskningsdagene i fjor ba vi barn og unge fortelle om sine hjertesaker. 362 barn svarte, og disse var blant de vanligste innspillene: Å bli sett og hørt, å være inkludert, og å få hjelp om en har det vanskelig.
Enkelte kreftmedisiner som dreper celler kan være skadelige om de kombineres med andre behandlingsmetoder.
En robotteknologi med stort potensial er «eksoskjeletter». Men denne teknologien er ofte utviklet for gjennomsnittsmennesket. Så hva hvis du er liten og spe, eller høy og tykk?
Folk med søvnproblemer kan få hjelp av digital søvnbehandling. Flere trenger også mindre sovemedisin etter behandlingen.
NTNU søker nå etter 13 toppledere. Disse er to viserektorer, to prorektorer, åtte dekaner og én museumsdirektør.
Mange sliter med dårlig hukommelse og nedsatt oppmerksomhet etter hjernerystelse. Men hvordan folk opplever symptomene er annerledes enn resultatene på testene som gjennomføres.
Når fremtidens beredskapsplaner legges må kunnskapsberedskap stå sentralt. Ved å sikre oss gode kunnskapsmiljø bygger vi opp noe som er klart til bruk på kort varsel.
Cellegift er tøft for kroppen. Nanoteknologi kan hjelpe oss til å levere cellegiften mer presist, sånn at friske celler ikke rammes like hardt.
