Jakten på algoritmene i hjernen kan blant annet gi oss datamaskiner som forstår mennesket bedre, og hjelpe oss å forstå psykiatriske sykdommer. Nobelprisvinner Edvard Moser kaller det en liten revolusjon.
70–80-åringer som trener seg til bedre kondisjon, løser kognitive oppgaver bedre og har lavere sannsynlighet for kognitive svekkelser.
Forsøk med dyr kan gi gode resultater når vi vil forstå Alzheimers og lære hvordan vi eventuelt kan bekjempe sykdommen, viser nye funn.
Over halvparten av de som rammes av hjerneslag, sliter etterpå med å konsentrere seg og å løse oppgaver. Kognitiv svikt etter hjerneslag går ikke over. Problemet har vært oversett, går det fram av et større forskningsprosjekt.
Pasienter med sykelig overvekt opplevde bedring i livskvaliteten og klart færre episoder med overspising etter ti uker med en ny behandlingsmetode utviklet ved NTNU.
Forskere er på sporet av en ny metode som kan beskytte mot hjerteskade etter kreftbehandling.
Forskere ved NTNU har kartlagt hvordan mors immunsystem forandrer seg under hele svangerskapet. Kunnskapen kan bidra til å oppdage sykdom og komplikasjoner, og gi fosteret en bedre start på livet.
Du tror kanskje at øyebevegelsene dine er tilfeldige? Sånn er det ikke. Måten du bruker øynene dine på, kan fortelle mye om hva du har i tankene og hvordan du forholder deg til verden. Det kan til og med avsløre om du har en hjernesykdom.
«Jeg er altfor gammel til å trene! Det er for seint å begynne nå.» Tro om igjen!
I konkurranser ligger langrennsløpere tett oppunder maks av hva de kan yte. Likevel foregår det aller meste av treningen med lav intensitet. Hvorfor det?
Det er i ferd med å skje en kulturendring i norsk helsevesen: Eldre med flere diagnoser får i dag oftere medvirke i sitt eget behandlingsopplegg. Det gir bedre behandling og mennesket blir mer verdsatt, viser forskning.
Terskelen for å legge inn pasienter på sykehus varierer sterkt mellom legevaktlegene. De mest innleggingsvillige henviser nesten dobbelt så mange eldre pasienter som de mest restriktive.
Etter å ha gjennomført den største studien om slitasjegikt i hele verden, er forskerne nå på sporet av medisin som kan bremse slitasjegikt.
Leddgikt er både plagsomt og smertefullt. Mindre kjent er risikoen for å dø tidligere, som følge av betennelsen, økt sykdomsrisiko og usunn livsstil.
Selv ikke de tøffeste «soldatene» i immunforsvaret vårt er utholdende nok til å ta knekken på kreftsvulster. Det ønsker NTNU-professor Øyvind Halaas å gjøre noe med.
Universitetet i Bergen og Kavli-instituttet ved NTNU går sammen om forskning på hjernen med støtte fra Trond Mohn Stiftelse.
Flere medisiner som brukes mot helt andre sykdommer, kan forsterke eller dempe aktiviteten til influensavirus.
Kampen mot korona er langt fra over. En ny medisinkombinasjon mot SARS-CoV-2 kan bidra til å berge liv.
Et kartleggingsverktøy kan gjøre det enklere for helsepersonell å avdekke smertene hos beboerne med demens. Dermed kan de få rett behandling og bedre livskvalitet.
NTNUs koronatest-teknologi blir kommersialisert. Det nystartede selskapet Lybe Scientific etablerer seg i markedet som en leverandør av diagnostikkløsninger. Både for covid-19, men også andre områder som vanlig influensa og seksuelt overførbare sykdommer.
Influensasesongen kan bli mye verre enn vanlig, fordi vi har mistet mye av flokkimmuniteten. Pandemitiltak er en del av grunnen. Vask og vaksine forblir viktig.
Forsker ved NTNU fant ut hva som skjer i genene hos dykkere med trykkfallsyke. Gjennombruddet får stor internasjonal oppmerksomhet etter mer enn hundre år med leting etter årsakene til dykkersyke.
Habenula, et lite område i midten av hjernen, hjelper til med å svare på endringer i miljøet sånn at vi reagerer riktig.
Synes du det er lettere å huske at noe er plassert et bestemt sted enn å huske nøyaktig hva som befinner seg der? Det stemmer i så fall med nye funn om hukommelse som hjerneforskere ved NTNU har gjort.
