Blodforgiftning sender mange ut av yrkeslivet
Nær fire av ti av dem som rammes av sepsis, er ikke tilbake i arbeid etter to år.
Blodforgiftning, eller sepsis, er involvert i hvert femte dødsfall i verden, anslo Verdens helseorganisasjon for noen år siden. 11 millioner døde hvert år, hvorav nesten 3 millioner barn.
Også i Norge rammes tusenvis av mennesker hvert år.
– Sepsis er en alvorlig immunologisk overreaksjon på en infeksjon. Den gir svikt i kroppens organer, sier Nina Vibeche Skei. Hun er stipendiat ved NTNU og anestesioverlege ved Sykehuset Levanger.
Årlig dør 3000 mennesker her til lands med en sepsisdiagnose.
– Mange tror at sepsis bare rammer eldre, men en tredel av de som overlever er mellom 18 og 60 år. Dette får følger på flere måter, sier stipendiat Skei.
Redusert helse i årevis etter sepsis
Pasienter som overlever sepsis kan ha helseplager og redusert livskvalitet i årevis etter at de blir utskrevet. Mange får en ny kronisk lidelse eller forverring av eksisterende kroniske lidelser, eller plager på grunn av organsvikter og intensivbehandling.
– Selv dagligdagse aktiviteter kan være en utfordring, sier stipendiat Skei.
Mange kommer seg derfor ikke tilbake i arbeid etterpå. Men vi har ikke visst hvor mange. Før nå.
– Vi undersøkte andelen sepsispasienter som kommer seg tilbake i arbeid i Norge, sier Lise Tuset Gustad. Hun er forsker ved Fakultet for Sykepleie og helsevitenskap ved Nord Universitet og sykehuset Levanger.
Stort frafall blant folk med sepsis
Forskergruppen de var del av, hentet tall fra Norsk pasientregister og fra NAVs opplysninger om sykefravær. Tallene omfattet 36.000 sepsispasienter i alderen 18 til 60 år. Forskerne så på om disse var tilbake i arbeid seks måneder, ett år og to år etter at de var skrevet ut fra sykehuset.
Etter seks måneder hadde under 59 prosent av pasientene kommet seg i arbeid. Etter ett år jobbet drøyt 67 prosent. Men etter to år var andelen nede i litt over 63 prosent.
Med andre ord var nær fire av ti av dem som hadde hatt sepsis ute av arbeidslivet to år etterpå.
Flere faktorer avgjør retur
Flere faktorer spiller inn når det kommer til hvem som greier å returnere til arbeid etter sepsis.
– De som greide seg best var unge folk med få, kroniske tilleggsdiagnoser og mindre omfattende organsvikt, sier Skei.
50- til 60-åringer hadde 31 prosent mindre sjanse til å komme tilbake til arbeidslivet enn folk i alderen 18 til 30. Folk med en kronisk sykdom hadde hele 54 prosent redusert sjanse sammenlignet med dem uten kronisk sykdom. De som fikk to organer som sviktet, hadde 40 prosent mindre sjanse sammenlignet med dem som bare fikk én organsvikt.
– Samtidig hadde folk som trengte intensivbehandling nesten 50 prosent redusert sjanse til å komme tilbake sammenlignet med dem som ble innlagt på sengepost, sier Gustad.
Dette har sammenheng med at de som har behov for intensivbehandling oftere har alvorligere sepsis. Bare 52 prosent av dem som var innlagt ved en intensivavdeling, mot 64 prosent av dem som var innlagt på sengepost, var i jobb 2 år etter at de ble utskrevet.
Forskerne undersøkte også de som hadde Covid-19 som årsak til sepsis. Denne gruppen hadde 31 prosent større sjanse for å komme seg tilbake i arbeid enn resten av pasientene med sepsis.
Blir ikke bedre
– Hovedbudskapet fra denne studien er altså at sepsis sterkt reduserer sjansene for å komme tilbake i arbeid, sier Skei.
Dessverre er det samtidig ingenting som tyder på at vi er blitt flinkere i Norge til å få sepsispasienter ut i arbeid igjen. Tallene gjaldt for perioden 2010 til 2021. Forskerne kan derfor også se om dette har endret seg.
– Utviklingen det siste tiåret viser ingen bedring. Faktisk gikk andelen av de som var i arbeid to år etter utskrivelse fra sengepost ned fra 70 prosent i 2016 til 57 prosent i 2019. Årsakene til dette bør vi undersøke nærmere. Da kan vi sette inn målrettede tiltak for å bedre følgene av sepsis, mener Gustad.
Referanse: Skei NV, Moe K, Nilsen TIL, Aasdahl L, Prescott HC, Damås JK, Gustad LT. Return to work after hospitalization for sepsis: a nationwide, registry-based cohort study. Crit Care. 2023 Nov 15;27(1):443. doi: 10.1186/s13054-023-04737-7. PMID: 37968648; PMCID: PMC10652599.