Blodforgiftning rammer folk i alle aldre og er blant de vanligste dødsårsakene i Nord-Amerika og deler av Europa. Foto: Thinkstock

Dødeligheten ved blodforgiftning nesten halvert

Langt flere overlever blodforgiftning ved sykehuset i Levanger.

BLODFORGIFTNING: Andelen pasienter som døde av blodforgiftning gikk ned med over 40 prosent (fra 12,5 prosent til 7,1 prosent) etter at det ble innført relativt enkle tiltak ved sengepostene på Sykehuset Levanger.

Det viser et forskningsprosjekt de har gjennomført i samarbeid med Nord Universitet og Midt-norsk senter for sepsisforskning ved NTNU og St. Olavs Hospital.

Endringene som ble innført er et nyutviklet observasjonsverktøy, opplæring av leger, sykepleiere og sykepleiestudenter, og et standardisert pasientforløp.

I tillegg til å øke overlevelsen, ble utviklingen av alvorlig blodforgiftning under sykehusopphold redusert med 30 prosent og antall dager på intensivavdelingen i gjennomsnitt redusert med 3,7 dager per pasient.

Pasienter med utvalgte sykdommer har de senere år fått særskilte behandlingsforløp. Sepsis (blodforgiftning) er ikke blant dem.

Infeksjoner i blodet

Et enkelt observasjonskart og ekstra opplæring reduserte dødeligheten av blodforgiftning med over 40 prosent. Foto: Thinkstock

Et enkelt observasjonskart og ekstra opplæring reduserte dødeligheten av blodforgiftning med over 40 prosent. Foto: Thinkstock

Blodforgiftning, eller sepsis, oppstår når bakterier som forårsaker infeksjoner kommer over i blodet. Sepsis er en «hverdagssykdom» som forekommer relativt hyppig og rammer personer i alle aldersgrupper.

Sykdommen kan utvikle seg fort fra relativt mild sykdom til å bli livstruende. Med en dødelighet på over 10 prosent hos dem som får det, er blodforgiftning blant de syv mest vanlige dødsårsakene i Nord-Amerika og deler av Europa. Dødeligheten øker ytterligere for hver time som går før pasienten får startet behandling med antibiotika og væske. Det er derfor viktig å fange opp dem som har sepsis og få startet behandlingen fort.

Enkelt og billig

Metodene som har hatt så god effekt er relativt enkle og kostnadseffektive å ta i bruk. Forskerne har laget et flytskjema for identifisering av blodforgiftning og et observasjonsskjema med en alvorlighetsscore som sykepleierne bruker på sengepost (en triage), leger på sengepost har fått informasjonsskriv, mens sykepleiere og sykepleierstudenter har fått et 4-timers treningskurs, og pasientforløpet har blitt standardisert med klare retningslinjer for leger og sykepleiere.

– Denne studien tyder på at sykepleiere på sengepost har en nøkkelfunksjon for å øke overlevelse av pasienter med alvorlig infeksjon. Bruk av kostnadseffektive og tydelige verktøy for identifisering av blodforgiftning og scoring av alvorlighetsgrad hos pasientene samt gjennomgående pasientforløp kan oppnå akkurat det, sier Erik Solligård, sisteforfatter og leder for Midt-norsk senter for sepsisforskning.

Kilder:

Studien Early identification of in-hospital sepsis by ward nurses increases 30-days survival er publisert i det internasjonal høyt anerkjente kliniske intensivmedisinske tidsskriftet Critical Care. 

Forfatterne er:

  • Malvin Torsvik, førstelektor ved Nord Universitet
  • Liset Tuset Gustad, fag- og forskningssykepleier ved Sykehuset i Levanger
  • Arne Mehl, overlege i infeksjonsmedisin ved Sykehuset i Levanger
  • Inger-Lise Bangstad, master i klinisk sykepleie
  • Liv Jorun Vinje, sykepleier ved Poliklinikk for infeksjonsmedisin
  • Jan Kristian Damås, professor ved NTNU
  • Erik Solligård, professor ved NTNU, co-chair ved Midt-norsk senter for sepsisforskning.