Studenter kan ha usynlige funksjonsnedsettelser, som sosial angst, ADHD, Asperger, lese- og skrivevansker, hyppige migreneanfall eller revmatisme. De kan kan kvie seg for å be om tilrettelegging. Foto: Colourbox

Mangelfull tilrettelegging for studenter med funksjonsnedsettelse

Mange studenter som har funksjonsnedsettelse får ikke hjelpen de trenger fordi universitetsansatte mangler kunnskap, viser forskning.

Doktorgradsstipendiat Tone Ristad ved NTNU har gjennomført en studie som tyder på at underviserne og andre universitetsansatte mangler kunnskaper om funksjonsnedsettelser, hvilke rettigheter studentene har og mulighetene som finnes for tilrettelegging.

– Noen får god tilrettelegging, mange får ikke det. Lærestedet kan ha gode strukturer og ressurspersoner, men en hel del ansatte kjenner ikke til dem, eller vet hvilket ansvar de selv har. Beslutninger tas ofte på et svakt grunnlag, sier Ristad.

I en europeisk undersøkelse oppgir 23 prosent av norske studenter at de har en funksjonsnedsettelse.

– Betyr det at nesten hver fjerde student trenger spesielle tiltak?

– Det er vanskelig å anslå. Studenter kan kvie seg for å be om tilrettelegging, kanskje særlig de som har usynlige funksjonsnedsettelser. FN definerer funksjonsnedsettelse som langvarige fysiske, mentale, intellektuelle eller sensoriske svekkelser.

– En del er ikke klar over at de har en nedsettelse som det kan tilrettelegges for. For eksempel kan det være sosial angst, ADHD, Asperger, lese- og skrivevansker, hyppige migreneanfall eller revmatisme.

– Hvis en student med lærevansker eller dårlig syn ber om å få powerpointen i forkant av forelesningen, synes kanskje professoren at det blir mer enn hun rekker over.

Ristad understreker at funksjonsnedsettelse ikke bare handler om personlige begrensninger:

– Funksjonsnedsettelse kan i høyeste grad handle om samfunns-skapte barrierer – for eksempel en trapp. Barrierene kan også være digitale, pedagogiske eller sosiale – som stigma og ekskludering. Å fjerne barrierer er én måte å inkludere på, den andre er å legge til rette for den enkelte.

Strenge krav

Lovverket slår fast at det er en plikt å legge til rette for personer med spesielle behov.

Lover for inkludering

Lov om universiteter og høgskoler, likestillings og diskrimineringsloven, lov om universell utforming og forskrift om universell utforming av IKT-løsninger slår alle fast at det skal tilrettelegges etter behov. Norge forpliktet seg i 2007 på FNs konvensjon om rettighetene til personer med funksjonsnedsettelse. Den sier at utdanning på alle nivåer skal våre inkluderende.  

– Problemet er at disse kravene har et forbehold. Er tilretteleggingen en «uforholdsmessig byrde», så kan man unngå å gjennomføre den. Det er heller ikke lov til å senke kravene til studenter med funksjonsnedsettelse, sier Ristad.

Hun mener «uforholdsmessig byrde» er et svært tøyelig begrep.

– Hvis en student med lærevansker eller dårlig syn ber om å få powerpointen i forkant av forelesningen, synes kanskje professoren at det blir mer enn hun rekker over. Mange universitetslærere opplever at de får flere og flere oppgaver og at dagene ikke strekker til. Hvis de ikke kjenner godt nok til at studentene har krav på tilrettelegging, blir det lett prioritert bort.

– En god del opplever at det er vanskelig å skaffe seg kunnskapen de trenger. Vi erfarte at flere av deltakerne i studien ikke visste at deres eget universitet hadde en egen tilretteleggingstjeneste. I stedet for å finne ut hvordan det skal tilrettelegges, finner man begrunnelser for hvorfor man kan la være. Fullt forståelig i en travel hverdag, men riktig er det ikke.

– Det holder ikke at foreleseren dropper å bruke mikrofon fordi han «snakker så høyt at alle hører». Studenten med nedsatt hørsel må slippe å rekke opp hånda for å be om mikrofonbruk, påpeker stipendiaten.

Eksamen krever tilpasning 

Tilrettelegging ved eksamen er et kjent tema i høyere utdanning. Studenter med sosial angst trenger kanskje noe annet enn å sitte i en fullpakket sal, og en som har dysleksi kan ha behov for muntlig eksamen.

– Alt dette må det søkes om, og inntrykket er at søknadene vurderes strengt. Vurderingene gjøres med kunnskapen den enkelte har, og det synet man har på verden.

– Kanskje mener underviseren at studenten ikke har noen sjanse til å komme ut i arbeidslivet. Da kan det bli smått med viljen til å tilrettelegge. Vi fikk høre om en rullestolbruker som fikk avslag på opptak til arkitektstudiet med begrunnelsen at han ikke kunne bevege seg fritt rundt i terrenget, mens han ble tatt opp uten problem ved et annet universitet.

Korrekte begrep - eller ikke

Handikappet oppfattes som nedsettende og bør ikke brukes om personer med nedsatt førlighet. Ordet blir brukt i sammensetninger som handikapparkering (hc-parkering) eller handikaptoalett. 

Funksjonshemmet brukes om personer som får sin praktiske livsførsel vesentlig begrenset i møte med samfunnskapte barrierer. Det er foreslått å bruke funksjonsutfordring som erstatning for funksjonshemmet. 

Funksjonsnedsettelse viser til tap av, skade på eller avvik i en kroppsdel eller i en av kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner.

Kilde: NRKs ordliste

– Uklare ansvarsforhold, kunnskapsløshet og dårlig kommunikasjon er et skjørt grunnlag for å ta beslutninger og mulighetene for å sette inn tiltak. Noen prioriterer inkludering, andre er nølende til å gjøre en innsats, sier Tone Ristad.

Andelen som tar høyere utdanning og kommer ut i arbeid er vesentlig lavere for personer med funksjonsnedsettelse. Samtidig er høyere utdanning nesten tre ganger så viktig for å få adgang til arbeidslivet for denne gruppen.

Redd for å bryte taushetsplikt

Tone Ristad har brukt kvalitativ metode i studien. 46 personer; studenter med funksjonsnedsettelser, vitenskapelig ansatte og andre ansatte fra ett universitet, representanter fra NAV og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse gjennomgikk seks digitale workshops i perioden desember 2020 til juni 2021.

Det ble gjort lydopptak av alle møtene. Før hvert møte fikk deltakerne bestemme tema og invitere gjester som kunne bidra med kunnskap og ekspertise. Målet var å belyse hva som skjer når det skal tilrettelegges – og hva som kan gjøres bedre.

Tone Ristad

Tone Mari Teigmo Ristad deltar i forskningsprosjektet «Pathways to the world of work for students with disabilities in higher education». Foto: NTNU

– På den måten fikk vi tatt temperaturen på hva studenter og de som er i posisjon til å tilrettelegge er opptatt av, sier Ristad.

Et av funnene hennes er at mange universitetsfolk er redde for å utveksle og lagre informasjon om studenter med funksjonsnedsettelse av hensyn til taushetsplikten. Bekymring for å gi noen en urettferdig fordel er også en barriere mot inkludering.    

– Flere og flere med funksjonsnedsettelse tar høyere utdanning. Lærestedene må tilpasse seg den virkeligheten. Uten god tilrettelegging går samfunnet glipp av verdifulle ressurser, sier Tone Ristad.

Tone Mari Teigmo Ristad har anvendt konstruktivistisk grunnet teori (Charmaz) i studien som er foretatt ved ett universitet og er første artikkel i hennes doktorgradsarbeid ved Institutt for psykisk helse.

Tone Ristad, Jørn Østvik, Sissel Horghagen, Lisbeth Kvam, Aud Elisabeth Witsø: A multi-stakeholder perspective on inclusion in higher education: Ruling on fragile ground International Journal og Education Research Open
https://doi.org/10.1016/j.ijedro.2023.100311

Social and Economic Conditions of Student Life in Europe. Eurostudent VII 2018-2021 | Synopsis of Indicators

Unge med nedsatt funksjonsevne i høyere utdanning (bufdir.no)