For tidlig fødte har økt risiko for KOLS og astma
– Legene må se på svangerskapslengde hos pasienter med luftveisproblemer, sier forsker Kari Risnes. Men er du født før termin kan du selv ta noen grep for å forebygge lungeinfeksjoner.
Få ukers forkortelse av svangerskapet kan ha betydning for lungehelsen.
– Dette må leger bli mer oppmerksomme på. Det sier professor Kari Risnes ved NTNU/overlege ved St. Olavs hospital.
Hun står bak en ny studie som viser at risikoen for å utvikle kronisk lungesykdom er betydelig høyere for de som er født før termin, også i voksen alder.
– Det vi fant understøtter tidligere funn med økt forekomst av lungesykdom i barndom for denne gruppen. Men ingen har tidligere rapportert forekomsten av alvorlig lungesykdom hos voksne i forhold til grad av for tidlig fødsel. Dette er ny kunnskap, sier Risnes.
Sårbar gruppe
At for tidlig fødte barn har en forhøyet dødelighet i barnealder og tidlig voksen alder har vært kjent lenge.
I 2021 kunne Risnes og hennes kolleger vise hvordan risikoen for å dø av hjertesykdom, kronisk lungesykdom og diabetes følger denne gruppen inn i voksen alder.
Nå har forskerne sett nærmere på forekomst av astma og lungesykdommer som KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) i denne gruppen.
– Det vi ser er at risikoen for å utvikle kronisk lungesykdom er betydelig også i voksen alder, sier Risnes.
I studien «Preterm birth and asthma and COPD in adulthood: A nationwide register study from two Nordic countries” som nylig ble publisert i European respiratory journal, har NTNU-forskerne brukt data fra nær 2,4 millioner mennesker født i Norge og i Finland i perioden 1967 til 1999.
Omtrent fem prosent var født for tidlig, det vil si før uke 37 i svangerskapet. 13 prosent var født i det forskerne kaller «tidlig termin», det vil si i uke 37 og 38.
– Vi har brukt data for pasienter som har vært syke nok til å ha blitt diagnostisert enten på sykehus eller hos private spesialister, forteller Risnes.
Bekymret for forekomst av KOLS
Tallene viser at alle for tidlig fødte, også barn som er født så sent som i uke 38 av svangerskapet, har høyere risiko enn fullbårne barn for å utvikle astma.
Men det som bekymrer forskerne er at de også har en høyere risiko for å utvikle KOLS, som er en mer alvorlig sykdom enn astma.
– Det viser at det er viktig å forebygge mot lungeinfeksjoner i denne gruppen. Astma er ikke alltid en alvorlig sykdom, og mange kan leve godt med astma i dag. Men KOLS er en alvorlig sykdom som gir alvorlig livsinnskrenkning, sier Risnes.
KOLS er fortsatt en sjelden sykdom sammenlignet med astma, også hos for tidlig fødte.
– Men over-hyppigheten hos premature barn er sterkere for KOLS enn for astma. Dette gjelder for barn født helt opp mot full termin, sier Risnes.
Hun mener leger nå må bli mer oppmerksom på at selv noen få ukers forkortelse av svangerskapet kan ha betydning for lungehelsen.
– Det har alltid vært mye oppmerksomhet rundt de som er født ekstremt tidlig, men disse utgjør en svært liten gruppe. Vi ser nå at vi finner økt sykdomsrisiko også hos de som er født opp mot uke 37-38. Leger må derfor begynne å se på dette som en risikofaktor.
Umodne lunger før termin
Svangerskapslengde kan med andre ord være en indikator som kan benyttes for å avgjøre om man skal starte utredning og behandling av voksne med luftveisproblemer.
– Leger må begynne å spørre om svangerskapslengde, og være oppmerksom på tidligere diagnoser som astma. Det er viktig å få behandling som beskytter lungene på lang sikt, sier Risnes.
Mens barnet ligger i mors mage er det morkaken som fungerer som barnets «lunge», og hos for tidlig fødte må lungene overta morkakens funksjon før de er helt klare.
Er lungene for dårlig utviklet må barna få mekanisk pustehjelp etter fødselen, en behandling som tidligere kunne skade lungene.
– I fosterstadiet utvikler lungene seg sakte, helt inn til termin. Så lenge barnet ligger i magen er lungene lukket, og når barnet så blir født skal lungene brått begynne å gjøre jobben sin. Da er det lite som skal til for at de ikke fungerer som de skal. Jo mer umodne lungene er, jo oftere må barnet legges i respirator.
Tilrår vaksinering og røykeslutt
Går man 30-40 år tilbake i tid kunne slik respiratorbehandling skade lungene hos de nyfødte. I løpet av de siste tiårene har lungebehandlingen av prematurt fødte barn blitt betydelig bedre. Risnes utelukker derfor ikke at man vil se en endring i forekomst av lungesykdom etter hvert som nye generasjoner vokser opp.
– Tidligere skadet man lungene til de nyfødte med behandlingen. I dag har vi en helt annen lungemedisin, og vi har veldig mye bedre metoder for å understøtte lungefunksjonen. Dette gjør nok at vi har mindre av de mest alvorlige lungesykdommene. Men dataene her er ikke entydige, sier Risnes.
Hun mener forekomsten av KOLS og andre alvorlige lungesykdommer er foruroligende.
– Om man vet at man er født for tidlig, enten det er mye eller lite, så bør man ta forholdsregler. Det er for eksempel skadelig å røyke, og man bør vaksinere seg for å forebygge mot lungeinfeksjoner. Man bør sørge for at lungene har det best mulig, sier Risnes.
Referanse: Anna Pulakka, Kari Risnes, Johanna Metsälä, Suvi Alenius, Katriina Heikkilä, Sara Marie Nilsen, Pieta Näsänen-Gilmore, Peija Haaramo, Mika Gissler, Signe Opdahl, Eero Kajantie. Preterm birth and asthma and COPD in adulthood: a nationwide register study from two Nordic countries.
European Respiratory Journal 2023; DOI: 10.1183/13993003.01763-2022