Institutt for klinisk og molekylær medisin

Laste ikon
LASTER INNHOLD
Bildet viser NTNUs testfabrikk
Med podcast

NTNU etablerte fabrikk for å lage koronatester

NTNU-forskere fant nylig en helt ny metode for å teste folk for koronasmitte. Universitetet produserer nå tester på løpende bånd, på oppdrag fra Helsedirektoratet. 100.000 tester i uka lages, og det blir trolig skalert opp til det mangedobbelte om kort tid.

150 000 kan testes ukentlig med NTNU-metoden

NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.

KORTNYTT

Ny koronatest utviklet på rekordtid i Trondheim

Norske sykehus har måttet begrense testing av korona fordi det ikke er god nok tilgang på testutstyr. Nå har forskere ved NTNU og St. Olavs hospital utviklet en test som kjapt og sikkert kan påvise koronasmitte. På under én uke.

Vil lure HIV-virus ut av gjemmestedene

Nye medisiner har mer enn halvert antallet AIDS-relaterte dødsfall siden toppen i 2004. Men fremdeles kan ikke sykdommen kureres. Et nytt funn kan øke sjansen for en kur.

Slik bryter kreften ned musklene

En kreftsvulst kan få muskelceller i kroppen til å bryte ned seg selv. Mange kreftpasienter dør av følgene. Nå vet forskerne mer om hvordan kreftceller i en svulst kan utløse en slik tilstand. Dette kan på sikt gi legemidler som kan bremse denne alvorlige komplikasjonen av kreft.

Kjent medikament gjør at flere barn overlever

Metformin reduserer risikoen betraktelig for aborter og for tidlige fødsler for kvinner med den medisinske tilstanden PCOS. Men medikamentet virker ikke ved svangerskapsdiabetes.

Keisersnitt like trygt uten leger

Sierra Leone har få leger og enda færre kirurger til å betjene sine syv millioner mennesker. Men andre enn leger kan også gjøre kirurgiske operasjoner.

BLOGG

Hva hadde verden vært uten grunnforskning?

Nysgjerrighetsdrevet forskning førte til oppdagelsen av radiobølger på 1890-tallet. I dag klarer vi oss ikke uten trådløst nett. Grunnforskning innen immunologi har gitt oss revolusjonerende nye legemidler mot kreft. Vi aner ikke hvilke oppfinnelser som vil prege fremtiden – men sannsynligvis vil de være basert på dagens basalforskning. Grunnleggende forskning må ikke prioriteres bort!

Blodmysteriet i Trøndelag

På 1970-tallet fikk en familie påvist unormalt høye blodverdier. 35 år senere fant forskere løsningen på mysteriet, takket være nye analysemetoder og siste skrik innen genforskning. Og et tilfeldig møte med en sveitsisk forsker.

Én medisin mot flere virus

Bredspektrede antivirale legemidler virker mot flere virussykdommer. Å utvikle nye, kan være kostbart og tidkrevende. Derfor testes nå eksisterende medisiner for å se om de bekjemper flere infeksjoner.