Dette er noen av folkene som forsøker å produsere som mange nanopartikler som mulig for covid-19-testen. På bildet: Zeeshan Ali, Regina Lopez Fyllingsnes og Ahmad Bin Ashar. Photo: NTNU

150 000 kan testes ukentlig med NTNU-metoden

NTNU kan bidra til å mangedoble testkapasiteten for koronavirus i Norge. Over påske vil det antagelig bli mulig å teste fem ganger flere hver uke. Dette kan gi bedre kontroll på smittespredningen, og gjøre at samfunnet kan spare mye penger.

Norske sykehus har hatt for lite utstyr for å teste mulige koronasmittede de siste to ukene. Forskningsmiljøet i Trondheim samlet derfor alle krefter, og på rekordtid hadde forskere ved NTNU og St. Olavs hospital utviklet en ny testmetode som bruker små magnetiske kuler.

Over påske vil testkapasiteten i Norge kunne mangedobles på grunn av NTNU-forskernes nye metode. Det vil kunne spare samfunnet for mange penger.

Nanopartikler spiller en viktig rolle i ny testmetode

– I vanlige testmetode brukes reagenser for å trekke ut RNA fra viruset slik at det kan identifiseres, sa professor Magnar Bjørås ved NTNUs Institutt for klinisk og molekylær medisin på et webinar mandag kveld. Problemet er at reagensene som trengs for å teste for viruset altså er mangelvare.

Anuvansh Sharma og Sulalit Bandyopadhyay på lab´en. Disse to pluss Vegar Ottesenhar utviklet de magnestiske partiklene i testen. Photo: NTNU

Den nye NTNU-testen bruker nanopartikler for å trekke ut RNA fra en løsning som inneholder en virusprøve fra pasienten. Løsningen inneholder stoffer som gjør at viruset sprekker opp og det genetiske materialet kan ekstraheres.

RNA fra viruset i løsningen tiltrekkes sterkt av de magnetiske nanopartiklene. Neste trinn er å bruke en magnet for å trekke de RNA-dekkede partiklene ut av løsningen.

– Vi kan deretter identifisere den genetiske koden fra RNA og sammenligne den med koronaviruset, sa Bjørås.

Forskerne testet hvor nøyaktig den nye metoden er, ved å kjøre teste parallelt med kommersielle tester som ble tatt. 

Les også: NTNU 3D-printer forbedret smittevernutstyr til sykehus

– Laboratoriet ved NTNUs Institutt for kjemisk prosessteknologi kan i dag lage 30-40 000 tester om dagen. Planen er å skalere opp til å kunne produsere minimum 150 000 tester per uke, sa Bjørås.

Roboter kan også hjelpe med å kjøre deler av testen for å fremskynde testprosessen.

Finne flaskehalser

Gunnar Bovim, tidligere NTNU-rektor og professor i medisin, leder et samarbeid med Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og Region Helse Sør-Øst for å identifisere flaskehalsene i å diagnostisere koronaviruset.

Teamet som har utviklet NTNU-testen. Fra venstre: Magnar Bjørås, Sten Even Erlandsen, Lars Hagen og Per Aas. Foto: Animesh Sharma, NTNU

Gruppen mobiliserer nå for å bringe den nye testmetoden til laboratorier over hele landet etter påske. Tanken er å teste så mange som mulig i Norge for å se hvordan den norske regjeringens strenge tiltak har virket inn.

– Med en mer nøyaktig diagnostikk, vil det være lettere å overvåke hvordan de forskjellige tiltakene fungerer, sa Bovim under webinaret.

Ikke et spørsmål om enkel logistikk

– Det er et stort behov for personell som kan hjelpe med testene, og for maskiner som hjelper til å kjøre testene. Det er også et stort behov for grunnleggende forsyninger, som vattpinner for å ta prøver, personlig verneutstyr, prøverør og reagenser, sa Bovim.

– Mangler vi en av disse bitene i puslespillet kan det utgjøre en stor flaskehals for hele testprosessen.

Bovim og teamet hans sendte en e-post klokka 12 mandag til en rekke norske virksomheter og næringer, inkludert veterinærer, fisk- og kjøttindustrien og andre universiteter og forskningsinstitutter – for å se om de kunne hjelpe til med dette.

– Vi har fått mange svar allerede, forteller han.

Gruppen anbefaler at laboratorier i Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og Tromsø tar i bruk magnetkulene som er produsert ved NTNU, som et ekstraksjonsmiddel og kjører tester.

Det tverrfaglig teamet som har jobbet fram covid-19-testen er:

  • Sulalit Bandyopadhyay – postdoc ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU
  • Anuvansh Sharma – stipendiat ved Institutt for materialteknologi, NTNU
  • Vegar Ottesen – postdoc ved Institutt for kjemisk prosessteknologi, NTNU
  • Magnar Bjørås – professor ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
  • Lars Hagen – daglig leder i Promec
  • Per Arne Aas, senioringeniør ved Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU
  • Sten Even Erlandsen – overingeniør ved NTNUs Genomic Core Facility
  • og  Janne Fossum– bioingeniør ved  (St. Olavs hospital)