Mer helse for hver krone er fullt mulig
En seiglivet myte vil ha det til at helsesektoren ikke kan øke produktiviteten fordi den leverer tjenester. Det er riv ruskende galt.
Økonomiprofessor Kalle Moene er opptatt av å avlive det han anser som en utbredt misforståelse: troen på at privat sektor skaper verdier fordi den er privat (innlegg i DN 6. juni og 12. juni). Men i sitt oppklaringsarbeid, sprer han selv en annen misforståelse.
Ifølge Moene er det vanskelig å effektivisere tjenesteproduksjonen i offentlig sektor.
Men beskrivelsen hans av tjenesteproduksjonens vesen stemmer dårlig med hverdagen i en av de største enhetene i denne delen av norsk økonomi – helsesektoren.
Digitalisering – ikke mekanisering
Ifølge Moene er det et nesten lovmessig historisk utviklingstrekk at tjenesteproduksjon ikke er like lett å mekanisere som vareproduksjonen. “Av den grunn kan kostnadene i offentlig sektor øke mer enn kostnadene i privat sektor”, skriver han.
Det er lett å tolke dette som et signal om at helsevesenet verken bør eller kan effektiviseres. Men det er synd om en slik oppfatning får feste seg.
For det norske helsevesenet både kan og bør blir mer produktivt gjennom digitalisering av planlegging, drift og kommunikasjon og også i behandling og oppfølging av pasientene. Det er altså ikke muligheten for mekanisering i klassisk forstand som er avgjørende for produktiviteten i helsevesenet.
Les også: Gode ledere kan hindre at sykehusleger slutter
Naturlover?
Moene viser til to klassiske teorier. Først Wagners lov, som sier at privat etterspørsel etter offentlig tjenesteproduksjon øker mer enn inntektsveksten i samfunnet. Deretter Baumols lov, som sier at det er vanskeligere å mekanisere produksjon av tjenester enn av varer.
Like fullt er det ingen grunn til at kostnadene til offentlige helsetjenester skal vokse mer enn nødvendig, altså som om Wagners og Baumols teorier er naturlover vi ikke kan kompensere for.
Som fysiolog undrer jeg meg over at i en tid der samfunnet har stor aksept for å bruke bioteknologi til å kompensere for uønskede konsekvenser av naturlige variasjoner i reproduksjonsbiologien, som faktisk er underlagt naturlover, så skulle vi altså avstå fra å bruke teknologi for å oppnå bedre og mer effektive helsetjenester?
Flere sykepleiere ikke nok
Moene forklarer hva som må til og ikke i økonomien for at vi skal få flere sykepleiere. Realiteten er at flere sykepleiere alene ikke løser behovene i helsevesenet.
SSB har beregnet at om vi ikke endrer måten å jobbe på, må hver fjerde arbeidstager være helsearbeider i 2060. Da blir vi for få til å skape verdiene som skal dekke kostnadene, og vi blir for få til å dekke alle de andre funksjonene som samfunnet behøver.
Årsaken er at økning i levealder reduserer andelen av befolkningen som deltar i arbeidsstyrken og øker andelen som ikke er i arbeid. Økt levealder vil også øke helsekostnadene, men hvor mye – det vet vi ennå ikke nok om.
Press på helsetjenestene
Vi lever lengre fordi vi er friskere, fordi mange sykdommer som tidligere førte til død nå kan behandles, men også fordi nye behandlingsmetoder gjør det mulig å leve lenge med diagnoser og symptomer. For eksempel oppleves flere kreftformer nå som kroniske sykdommer.
Bedre behandlingstilbud fører både til økte kostnader og økt etterspørsel etter helsetjenester, fordi det har blitt mulig å stille flere diagnoser og å reparere mer.
Til sammen utgjør dette et voldsomt press på helsetjenestene. Dette er i tråd med Wagners lov, etterspørselen øker mer enn inntekten. Denne økningen må håndteres med nye arbeidsmetoder og nye måter å gi helsetjenester på.
Velfungerende journalløsninger må til
Det har imidlertid blitt investert for lite i løsninger som fremmer produktiviteten, av typen digitalisering av arbeidsprosesser og gode verktøy for organisering, planlegging og optimal drift.
Fra Sintefs samarbeid med spesialist- og kommunehelsetjenesten har vi mange eksempler på at produktiviteten øker når helsepersonell får digital støtte i sitt arbeid.
Velfungerende journalløsninger er en forutsetning for at en kan ta ut produktivitetsgevinster gjennom bruk av ulike digitale løsninger for drift av helsetjenestene. Derfor er det uheldig at løsninger av typen Akson trekker ut i tid.
Bort fra gule lapper
Det blir ikke bedre behandling og pasientopplevelser av at dataene skrives på gule lapper for så å føres inn i journalen til den enkelte pasient. Det blir heller ikke bedre behandling av at akutten på Sykehuset i Vestfold må telefonere Aker sykehus for å få opplysninger som er registrert der.
Og tilgangen til data fra fastlegen kan en bare glemme – fastlegetjenesten er ikke på om natten.
God behandling og gode pasientopplevelser krever mye kontakt mellom tjenesteyter og pasient. For å få tid til den kontakten i fremtiden, må vi faktisk trosse Baumols lov og effektivisere deler av tjenesteproduksjonen der dette er mulig.
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv onsdag 17. juni 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.
